En skikkelig lekker sommertopp dette her!?! Vil påstå at den også er akkurat passe luftig 🙂 Orginalt er den strikket i Dette Garnet, men om det skulle være vanskelig å tak i så vil PURE LINO være en super erstatter ♥
En dag (om ikkje sååå lenge!) må eg få i hus noen av de nøstene der, eg har lenge fablet om en topp/tunika sak
i nettopp det garnet! Eg syns fargene i det garnet er så nydelige, egentlig ikkje mine farger, men de er så sarte og skjønne!
Lekkert, ikkje sant? Eg er ganske så sikker på at dette fort kan bli et favorittstrikketøy i strikkekurven 🙂
Litt sånn som er vanskelig å legge fra seg – Det liker me jo!
Designet av Filipa Carneiro/ Strikket av Wolleschaf
Det som gjør meg extra glad er at toppen er like flott til noe mer frodige damer som den er til de slanke 🙂 Orginalt er strikkefastheten på toppen 24 m, Wolleschaf på bilde rett over her på bildet har justert strikkefastheten ned til 21 m og hun strikket den i Dette Garnet. Hun har gjort litt endringer underveis som du kan lese om HER, men hun har likevel en lett og luftig topp UTEN å ha brukt noe tykkere garn 🙂 Ja for det vet me jo, er en strikkeoppskrift liten i størrelsen mener mange at løsningen bare er tjukkere garn og tjukkere pinner og POFF så forsvinner de lette plaggene til frodige damer – Sånn skal det jo ikkje være?
CASCATA Bildene over Fra 82 cm til 100 cm i overvidde Gratis Strikkeoppskrift
* * * *
Knall sol, vindstille og 21 grader og det skal opp til 25 i dag! Jepp, det er en varm dag allerede og varmere skal det bli. Vet det, burde vært på stranda, uten tvil! Tror neppe det blir i dag uansett. Har litt TING som bør gjøres her hjemme. Fikk i hus Kombiskap nr 2 i går, nå har det snart stått 1 døgn og skal kobles til, så må me vente litt og sååå kan eg rane det gamle og renske ut det som skal kastes før eg kan organisere de 2 kombiskapene slik eg vil ha de. SYSTEM! Det er cluet her, tenke litt sånn at ting som “hører sammen” er i samme skap eller no. Det gamle kjøleskapet skal foreløpig bare utenfor, for det må også stå frakoblet ei stund før det kan legges ned og bæres 🙂 Etter hvert vil jo også fryskapet på vaskerommet tømmes og da skal også det ut og bort! Nå mangler me bare litt benk eller no på kjøkkenet så er me egentlig i mål! Amira og eg har planer om å renske ut av kjøkkenskapene og bli litt mer minimalister! *ler* Må nok til med ei egen hylle f.eks til MummiKoppene mine 🙂
Men men, det blir nok bra, til slutt 🙂
Tja, eg får ta meg en runde på terrassen å sjekke litt og så bare starte dagen stille og rolig! Skulle jo egentlig kjørt Dib til Biltilsynet i dag for å ta teorien, men han hadde blingset på dagene og det var da altså i morgen,
og ikkje i dag! Så da blir det litt sånn…..Åååå….for me skal jo utføre litt handling etc også, men når? Vet ikkje, tror bare eg perler eg 🙂
Som du ser er det mye som har skjedd opp i grønnsakkassen! Har allerede plantet Reddiker for 2.gang for med denne varmen vokser ting fort! Nå går eg bare å kikker på Nepene og Rødbetene! Eg må begynne å kikke etter ei god oppskrift på rødbetesalat for det er ikkje lenge før eg kan plukke de inn
Sukkertene er utrolig flotte og kraftige! Håper virkelig de holde seg sånn, har opplevd at de kan begynne å bli gule nedene fra. Har også fikset på tomatplantene i dag, pella de ut og satte 2-3 i hver potte. Får nå se hvordan dette går 🙂 Hadde vært fryktelig stas å spise sine egen tomater! De er mini Perletomater eg har plantet 🙂
Altså; De BESTE ♥
Det er faktisk først egang eg har klart å få så kraftig og fine Basilikum fra frø! Det bare popper om mer og mer 🙂 Snart kan eg spise fra kassen hver dag, i allefall litt hver dag, har allerede spist mye Koriander ♥
Har vært ute å plantet en del i dag, bort med blomster som er ferdig eller ikkje vil vokse og opp i med noe nytt.
Har også fylt på med jord i alle kassene 🙂 Ble ganske så varm ei stund, men herlig når eg kan være ute.
Ellers har eg prøvd å sitte her å perle, har ikkje blitt så mye for eg har blitt sittende en del på mobilen. Nå er det diverse Star Wars på brettene 🙂 Det kommer meldinger i hytt og gevære fra mange på nett, har også hatt mye kontakt frem og tilbake med SupportTeamet i dag og til slutt ble me enige om at de tar over nå. Det er gått for langt og flere av de på Support starter ferien på mandag og det kan være greit å starte med endringene før det. Du som leser vil ikkje merke noe endringer som sagt, egentlig ikkje eg heller annet enn at eg kan se det. Poenget med endringene er at Facebook vil bare “se” en ny blogg og ikkje en blogg som egentlig er blokkert. Support har også kontakt med FB så får me se hva de finner ut der. Greit å ikkje være en som er i feil sko frem over *ler*
Bare en beskjed til de som mener bloggen min er uanstendig eller i noen tilfeller pornografisk, i steden for å rapportere meg til Facebook, send heller en mail til Support på blogg.no å klag…DA er eg ganske sikker på at du vil svar på det du måtte irritere deg over! Da vil du uansett møte på et MENNESKE og ikkje bare “nedtrekksgardiner” for avhuking på evn problem som ikkje har rot i virkeligheten! EN annen ting: Neste gang du ser den forba….bloggen min er oppdatert; Lukk øya, tell til 10 og scroll forbi, det er ganske enkelt! Husk at blodtrykket ditt har ikkje godt av å stresse sånn *humrer*
Men nå skal eg bare ta kvelden, slappe av og gjøre….ingenting? Kanskje eg perler litt, elelr muligens eg tar opp strikketøyet? Blir sliten i hodet av mye sånn frem og tilbake og skriving av meldinger og mail.
Litt sånn ko-ko i hodet. Uansett skal eg tidlig i seng!
24.juni i dag, dvs akkurat 6 mnd til julaften. Me vet alle hvor fort et halv år forsvinner, så det er gjerne best å ikkje snakke FOR høyt for best det er så sitter me her med julepapir og pakkebånd! MEN!! Mye kan forberedes i god tid uten at det blir for dumt, julepynt som kanskje tar litt tid å lage er greit å ha ferdig når alle eskene med julepynt skal tas frem. Dessuten kan me jo begynne julepynting litt tidligere når det pyntes med alver 🙂 La de begynne å titte frem i løpet av november, tja, de kan sitte å snike bakom blomsterkrukkene på trappa i påvente av jula 🙂
Disse er fine vettu! Eg ser jo for meg at eg kan smette disse inn i eføyen på trappa! Inni kroppen på denne er det piperensere som gjør at de kan klemmes rundt gjenstander/planter. Hmm eg burde jo virkelig hatt en gjeng av denne!
Siden eg allerede har vært innom Jula…eg tenkte eg skulle “sy” noen juletrær i dag! Jepp, det er det eg skal!
Eg har aldri gjort det på denne måten før, men å kalle det å sy…? Jaja det inkl nål og tråd da – Får sjå!
MEEEEN! I dag kommer kombiskap Nr 2 i hus! Sitter i grunnen å venter på telefon fra de som skal levere det 🙂 Ååå det skal bli herlig å få ut det gamle kjøleskapet for det nye som me allerede har fått i hus er sååå fint det! Det har tatt litt extra tid med skap nr 2 fordi det skulle omhengsles 🙂 Blir så bra!! Nå gjelder det bare å tømme fryseskapet som står på vaskerommet etter hvert og såå skal det også ut og bort!! Endelig er det en mulighet
for å endre på vaskerommet også! Men nå, først av alt, skal det blir herlig
å få ordning på den siste veggen på kjøkkenet 🙂
Akkurat nå er det 20 grader og sol, skal bli noe varmere ut over dagen. Tror eg skal plante litt på terrassen! NÅ gir eg opp de hvite magerittene! Det går for tregt, rett og slett + at den nye Georgina eg kjøpte trenger en plass å bo! Det samme gjelder for de små vintergrønne som skal erstatte ministemoren i steinbedet 🙂
På tide å gjøre kort prosess! Jepp, det er det eg skal 🙂
Eg har i grunnen alltid vært glad i å strikke sjal og når eg får dette her servert, ja da går det nesten i stokk for meg! Se på det lekre mønsteret da? Du ser det i grunnen bedre på det nederste bildet 🙂 Virkelig delikat! ♥
Dette er absolutt et sjal med god størrelse! Derfor bør du også ta litt hensyn til strikkefastheten som er
21 m/ 26 row, det trenger jo ikkje bli for stort heller 🙂 Strikk deg ei lita prøvefille vettu 🙂
Designet av The Knitting Barber
For et mønster sier eg nå bare!! Eg har skummet gjennom oppskriften og det ser veldig greit ut så nå er eg nummeret fra å hente meg noen Kauninøster på Garnrommet! Ja det var i grunnen det første garnet eg tenkte på, men for all del, eg kunne jo også tenkt meg det i alpakka ♥ Oppskriften består både av diagram og tekstforklaringe, så ja, det skulle vel da dekke alle sine behov 🙂 Da eg strikket mine første Lacesjal for mange år siden satt eg kun med tekstdelen fordi eg trodde eg ikkje skjønt diagram, men fant fort ut at det også var ganske enkelt 🙂
Nå har eg sendt mail til Support for å forhøre meg litt om evn konsekvenser for dette “Knipset” eg snakket om i går. Facebook har fortsatt ikkje åpnet opp for publisering så eg får se hva som skjer i løpet av dagen 🙂
Ellers? Vel, sola skinner og eg har litt eg skal kose meg med i dag så det er nesten bare å komme i gang med dagen. Det skal dessuten bare bli varmere og varmere frem mot helga så sommeren er slått seg godt ned 🙂
Eg har i grunnen mye eg har lyst å si, eller ok, skrive da! Det er mye eg mener om det som nå skjer rundt bloggen min, men først vil eg fortelle om denne nydelige her! *peker på bildet over* WOOOW! Har du sett noe så vakkert?? I grunnen helt greit at Clematisen eg kjøpte ikkje hadde hvite blomster som eg egentlig var ute etter! Blir bare mer og mer glad i denne her eg! Nå har den 3 stooore blomster og et hav av knupper som bare venter på å springe ut! Blomstene er store altså! Ja de dekker innsiden av hånden min liksom 🙂
Blomsten på det første bildet kommer fra planten til høyre som tydelig viser HVITE blomster *ler* Eg viste bildet av mine blomster oppe på gartneriet og damene der ble ganske overrasket 🙂 Me gikk ut i gården bakom gartneriet for å se på de gjenværende Clematisplantene der, alle som hadde samme bilde på som min var nå blitt? ROSA! Helt like mine! Altså: Feilmerking! haha Jaja sånn kan skje, men nå vet eg jo egentlig ikkje hva mine blomster heter? Iiikkjeee sant! Den røde til venstre har formert seg godt i kassen her, det begynner å komme knupper
og nå er eg jo så spent vettu! Hvilken farge blir det på disse blomstene?
Utenom å ha vært et tur på Gjennvinninga i dag har eg sittet å perlet. Dette er fritt etter eget hodet og tellemetoden. Vet fortsatt ikkje helt hvordan det blir til slutt, får se hvordan det stemmer ut etter hvert, men? Ja jo eg liker hva eg ser og eg tror det kommer til å bli bra til den bruken det er tilegnet 🙂 Dvs det er litt jobb igjen å gjøre, dessuten MÅÅÅ eg ut på Ikea en dag *Stønn* De har noe eg trenger (<—alt er relativt!) for å kunne lage et stilig perleri, ja og til slutt er eg sikker på at det blir perfekt på kjøkkenet når det også blir ferdig 🙂
Men ok, det var litt av min mandag, inni mellom dette koselige her ramler det i grunnen inn med ubehagelige “stikk” i flere retninger. Hva som er årsaken til at noen velger å beskylde meg for både det ene og det andre aner eg faktisk ikkje. Høres kanskje snedig ut, men eg kan med hånden på hjerte ikkje SE hva eg
har gjort som har gjør andre så vondt?
Selv om en liten gruppe kvins på Facebook mener hardnakket at bloggen min er hacket og formelig spyr porno inn på mobilene deres kan eg avkrefte dette med EN gang! Bloggen min er på ingen måte hacket og ei heller er det porno på den. La meg forklare hvordan annonsene som ligger her mellom innleggene virker: Det er nemligen ikkje eg som bestemmer hva den reklamen er ser du, det er det faktisk du som bestemmer. La oss si du er innom på Cubus, der popper det opp sånn små knapper som det står “aksepter” på, ikkje det? Hvis du klikker, ja da har du akseptert Cookies. Når du så kommer inn på bloggen min vil mest sannsynlig reklamen som ligger mellom innleggene være fra nettopp Cubus, skjønner?
Bare for sikkerhetsskyld så sendte eg en mail til Support, ja eg er heldig sånn ser du, det er alltid noen som sitter bakom der i kulissene og passer på bloggen min ser du. Fikk svar innen ca 15 min om at ALT var i skjønneste orden og at bloggen min på ingen måte var hacket og ikkje var det porno på den heller. Herlig, ikkje sant? Eg fortalte også at det var flere personer som hadde rapportert meg til Facebook fordi bloggen var uanstendig og de ble ganske overrasket. De mente også at “Ting” ville komme tilbake så snart FB har funnet ut at det ikkje var noen grunn for blokkering. MEN! Support har også et triks i ermet så hvis det drøyer skulle eg bare knipse og de kunne utføre og vips så vil bloggen min være tilbake på Facebook! Magisk, ikkje sant? Sikkert ganske frustrerende for de som har rapportert i det vide og det breie. Siden eg ikkje lider noe nød så avventer eg med det knipset og ser om “ting” kommer tilbake etter hvert.
Men du?Om eg nå skulle irritere deg av en eller annen grunn, hvilken glede får du da av å prøve å ødelegge for meg? Noen sier det garantert er av sjalusi, sjalusi for hva? Eg har flere ganger tilbudt mine sko til utlån uten at noen har meldt seg så sjalusi kan det jo ikkje være….? Er du helt uenig med meg når eg noen ganger retter pekefingeren mot noe eg mener er galt? Eller, eg mener, det ER som regel galt om eg retter pekefingeren på det. Om du mener eg tar feil så får du ta det på din egen kappe, det må da gå an å være enig om å være Uenig uten at den ene skal ødelegge for den andre, ikkje det? Hvis ikkje, ja så sier det mye mer om deg enn om meg 🙂
På den andre siden, om det nå likevel skulle være sjalusi, vel…Et GODT menneske klarer fint å unne at noen får til noe uten at de må bite hodet av dem for det om, men dessverre, alle er tydeligvis ikkje skrudd sammen på samme måte når det kommer til visse ting. Rimelig sørgelig…
Eg kan heller ikkje fatte hvilken glede det kan gi, ja å ødelegge for andre? Hvis du vet så fortell meg gjerne, kanskje eg kan bedre forstå enkelte mennesker…? Ja og du? Det nytter heller ikkje å prøve å true meg!? Ja som noen meldinger ofte starter med: “Hvis du ikkje snart slutter med bla-bla-bla så skal eg bla-bla-bla” – Ja eg vil tro du skjønner hvilken tone eg skal frem til? Iiikkjeee sant! Her snakker me voksne kvins i sin beste alder som mest av alt burde nyte livet.Stakkars sier eg bare, de kan jammen ikkje ha det mye koselig….trist….*rister på hodet*
Men men, nå skal eg tilbake til spisebordet og perleriene mine! Tror beintfram eg skal lage meg et godt fotbad
og få lakket de fine sommertærene mine også 🙂 Jeansblå negler tro eg vil gjør susen 🙂
KOS DEG OG HA EN
DIGG KWELL!
Go`klem fra ei Vibbedille som etter hvert er blokket både her og der 🙂
Dette må være noe av det lekreste innen sokker!! Minner meg om det fineste porselenserviset ♥ Sokkene er strikket i Mini Sterk (3 nøster) som faktisk er et utrolig deilig garn til nettopp sokker! For mange er nok det aller beste at oppskriften er norsk, så ja, da er det bare å klikke hjem oppskriften og få de strikket 🙂
Rett og slett ikkje sååå mye mer å si, nei, eg er litt målløs liksom….Sitter her å måper og er ganske gira fordi eg har ei hel eske med Mini Sterk inne på Garnrommet *Problemer i vente der gitt* Eg har siden jul snakket om at eg burde fått både et og 2 og flere par sokker på pinnene mine…Har ikkje skjedd, men nå kjenner eg for alvor at det raslet i strømpepinnene! Det at eg har mange deilige uåpna strømpepinner liggende burde vært nok til å vippe meg av…ehee…pinnen *humrer* Hva med deg? Ble du gira på et par nye sokker?
SNØFNUGG SOKKER Bildene over Str fra 36 til 44 Norsk Strikkeoppskrift
* * * *
Tja, hva skal man si? Første mandag i sommerferien! Nå er Dib ferdig på skolen, for alltid! Eller, kanskje ikkje for alltid, men for nå i allefall! I august starter læretiden som Elektrikker. Når det fagbrevet er i boks snakker han om han kanskje tar et fagbrev i Automasjon også + noen år på Universitetet. Det vil tiden vise, men han har noen planer om hva han vil så det blir spennende 🙂
Ellers? Vel, bloggen min er fortsatt blokkert på Facebook og eg vet ikkje hvor mange meldinger eg skal sende av gårde før de finner ut at bloggen slettes ikkje er uanstendig!?
Jaja eg har noe på perlebrettet eg skal ferdigstille så eg har mer enn nok å surre meg her hjemme, ETTER at eg renset kjøkkenet! Utrolig hvorda rotet formerer seg der ute bare i løpet av natta?? Merkelig….
I det nye bølger av øredøvende drønn jaller gjennom gatene tviholder eg på begge ungene og med et snev av håp stiller eg meg bak en norsk Tv Journalist. Er det noen som er trygge i et krigsområde så må det vel være de? De ser jo så trygge og kontrollerte ut når me ser de på Tv…Rart hvordan man i en desperat situasjon strekker seg etter noen ørsmå halmstrå!
Me befant oss i Hamra/Beirut på vei til hotellet hvor me skulle registerer oss i HÅP om å få plass på en av bussene som skulle ta oss til den Syriske grensen. Kaoset var komplett…folk sprang over alt, noe hylte desperat på jakt etter noen kjente, andre satt midt på gata og så helt lost ut…Selv hadde eg blikket festet på hotellet hvor me skulle, det var et stykke ned i gata og det var soldater over alt, noe ble stoppet og kontrollert mens eg låste grepet rundt ermene til ungene og småsprang ned mot hotellet, prøvde alt eg kunne å blokke ut alt eg så. Utenfor hotellet halvveis lå en unge gutt, kan tenke meg han var 15-16 år…han var bandasjert omtrent fra topp til tå og det blødde gjennom over alt…Han var våken, men blikket var helt fraværende og tomt!
Normalt ville eg nå sagt; “Vel inne på hotellet bla bla….” Om det var gale tilstander på gata så var det VILLE tilstander inne i foajeèn hvor politiet og ansatte fra Den Norske Ambassaden prøvde å danne noe som kunne kalles et køsystem på vei inn der registreringen foregikk! Det beste med å komme inn var at der møtte eg igjen Ali som endelig hadde fått parkert bilen i et eller annet smug…Følte et lite øyeblikk at eg kunne senke skuldrene, men alt bråket og skrikingen gjorde at eg ikkje kunne forsvinne inn i tankene bare ved å lukke øynene…Plutselig bare rusher køen bakover, mange faller, politimenn springer til og etter mye tumulter og styr klarer de å stoppe et massivt slagsmål som oppsto lengre fremme, kniver blir tatt hånd om og flere blodige menn blir fraktet ut….
ALT dette ser begge ungene som på dette tidspunktet er 4 og 10 år…
Synet som alene er nok til å gi en hver PTSD i mangen år fremover.
Etter 3-4 t blir me omsider ført inn i rommet alle vil inn i! Ambassadeansatte gikk da rundt å plukket ut personer som kunne vise det norske passet. Så langt hadde det gått, me var rett og slett for mange oppmøtte som for alt i verden ville UT av Beirut og Libanon, koste hva det koste vil…Det var mangen libanesere som også skulle til Norge hvor de hadde bodd i mange år, alle hadde familie der nord, men kunne de ikkje vise det norske passet rykket de bakover i køen…Noen som var helt tragisk å se!! En norsk mor med en liten gutt måtte der og da ta farvel med sin ektemann som var libaneser….det var hjerteskjærende å se på, men for en gang skyld, om ikkje den eneste gangen i mitt liv måtte eg bare være ekstremt egoist og være glad for at eg var norsk! I en situasjon som eg aldri før hadde forestilt meg at eg skulle befinne meg i kunne eg gå foran andre mennesker ved hjelp av noen papirer…Det er grusomt urettferdig, eg vet, men noe sted måtte de vel sette grensen…
Etter mye trengsel kunne me endelig sette oss ned på noen stoler i et provisorisk kontor hvor væpnet politi sto vakt, de var mangen i tallet. Jr som var 4 krøp under stolen min og fokusert ene og alene på det samme Nintendospillet som han hadde spilt de siste dagene nonstop…Han var helt paralysert og hadde omtrent ikkje sagt et eneste ord og eg kunne se at bare etter en uke så var han blitt tynnere…De blodige bomullsdottene han hadde i ørene siden de første bombene sprengte trommehinnene hans var blitt helt grå…Amira satt på gulvet ved siden av meg og var helt stille…ikkje en lyd…men frykten var så tydelig i øynene at det skar i hjertet…
Foran meg fikk eg en haug med papirer som skulle signeres, det var bla at me innså faren det innebar å ta fatt på reisen me skulle ut, gjeldsbrev til staten HVIS forsikringen ikkje ville dekke hjemreisen, at me reiste på eget ansvar….Eget ansvar? Hva skulle me gjøre? Me hadde intet valg, me måtte bort! Koste hva det koste vil!
Eg signerte på alt uten å engang dvele et sekund, der etter fikk med “reisebevis” i hånden med reisetid for bussene som skulle dra den dagen.
Etter flere timer venting var endelig bussene kommet, folk stimlet seg rundt, nok en gang oppsto lange ventekøer…Store norske flagg med knyttet og tapet fast over alt på bussene ja t.o.m på taket for å UNNGÅ flyangrep…Siste informasjonen var at UD hadde vært i kontakt med Israelske styresmakter hvor de hadde fått formidlet at UD skulle frakte norske statsborgere gjennom Libanon og til den til syriske grensen i nord. Ingen kunne garantere noen ting, men som de sa: “Det var bare å håpe på det beste!” Nå var me klar for avgang….Det ble ulidelig tøft…..
Det var da det gikk opp for ungene at pappa ikkje skulle bli med på bussen og hjem til Norge…
Situasjonen var hjerteskjærende og grusom, men han hadde kommet frem til at han måtte være igjen hos sine gamle og alvorlige syke foreldre da de andre brødrene hans (med familier) var i Sør Libanon uten noen mulighet til å komme opp til Beirut for å hjelpe! Uten Alis hjelp hadde de ikkje klart seg da faren som hadde kreft var avhengig av dialyse 5 ganger i uken…
Me måtte bare uansett hvor vanskelig det var benke oss inn i en gammel buss som var så varm og “svett” du kan ikkje tro! Me snakker rundt 40 varmegrader ute og skyhøy luftfuktighet – Uholdbart! For ikkje å nevne hvordan me selv og mangen andre stinket! Selv hadde me tilbragt store deler av de siste 4 døgnene under en kjellertrapp med madrasser rundt oss! Hver gang en bombe traff rett i nærheten sto støv og steinskyene inn i blokkens inngang og alt ble grått…Da naboblokka til den me satt i ble bombet var eg overbevist om at NÅ var det slutt! Smellene som kommer av en F-16 rett over hustakene kan ikkje beskrives med ord…Skrikene og den fryktelige stillheten som oppstår noen sekund etter et angrep er uhyggelige…
Ungene var utrøstelige, men Jr misforsto da han så Ali sitte i bilen vår bak bussen, eg visste at han skulle følge bussen ut av Beirut før han snudde…Til hva?? Ville eg se han igjen?Ville eg noen sinne høre stemmen hans igjen? Hjertet var knust og eg kjempe mot tårene, bare for å trygge ungene så godt eg kunne.
Med et drønn startet bussen opp og me kjørte av sted, første stopp var Tripoli nord i Libanon hvor det sto andre nordmenn og norsklibanesere å ventet…Bussen ble smekkfull når også disse var ombord, folk satt på koffertene sine i midtgangen. Veiene var grusomme, enkelte steder store krater etter nattens bombinger…Fra en knirkete radio i bussen strømme det ut arabisk (folke-)musikk, mye av det er som kattehyling. Noen spurte om lyden kunne dempes, men da var svaret: “Nei, eg har skrudd opp slik at ungene ikkje skal hører jagerflyene som suser rett over bussen!” Med ett ble musikken den vakreste eg hadde hørt…
Etter uhorvelig mangen timer nådde me endelig et delmål; Grenseovergangen Homs i Syria, men herregud sååå mye styr det var der! TOTALT kaos! 100 vis av mennesker som skulle samme vei som oss, et hav av biler og busser! Det så ut som et HELVETE for å si det mildt! Uansett så kunne me endelig gå ut av bussen og få litt frisk luft, Jr sprang ut og bak bussen! Panikk oppsto og me sprang etter, som sagt, det var kaos og mye bil! Bak bussen fant me han, hylende hvor var pappa!?? Herregud stakkars liten!! Hvordan kan man egentlig trøste barnet sitt i en slik situasjon?? Dette var ingen menneskelig situasjon!! Det eg ikkje visste var at det ventet timevis i kaoset for å søke VISUM inn i Syria og alle dokumenter måtte være ordnet der og da hvis ikkje ble man værende der på grensa!! Eg måtte bare stole på fremmede, en eldre libanesisk mann fra bussen fikk med mitt og ungene sine passe for å ordne mest mulig for meg slik at eg slapp å gå fra ungene i bussen alene. De timene det tok før han var tilbake var eg LIVREDD! Hva om han ikkje kom tilbake?? Hva da da?? Men han kom, ikkje bare hadde han alle 3 passene med seg men også VANN på flasker! Herregud det var helt ubeskrivelig!
Me sto der på gata å ventet…bussen hadde dratt da det skulle komme en annen buss som skulle ta oss til Damaskus og Den Norske Ambassaden…Me var sååå sultne, me måtte på do og det meste virkelig fullstendig håpløst…Noen meter borten for oss ser me ei dame som har på seg burka plutselig sette seg ned på huk og eg fikk litt sjokk da hun reiste seg og gikk….der og da hadde hun rett og slett bare gått “på do”!!! Så gale var denne håpløse situasjonen! Eg så på Amira, “Sånn må me bare gjøre” sa eg. Eg dro ungene bort til en husvegg, kommanderte Amira til å dra ned buksa mens eg sto foran henne, gråtene fikk hun tisset under tvang og etterpå var det min tur, Jr var enkelt – Han kunne bare tisse på veggen.
Det ble natt før den andre bussen endelig kom! En buss med kald luft! Herlig! Da var det bare å legge i vei…det var et stykke å kjøre til Damaskus…det ble et stopp på veien på ei lita veikro hvor Amira fikk kjøpe ALT hun ville ha! Det eneste de hadde var chips og juice, men akk så herlig! Me var ihjelsultne alle 3 og ikkje minst tørste! Etter litt å drikke så sovnet Jr i fanget mitt og for første gang siden helvete brøt løst kunne eg skimte et smil hos Amira.
ENDELIG sto me utenfor Ambassadeporten!! Inn i bussen kom NORSK politi og eg følte meg lettet!! Han måtte vite om noen hadde noen form for skader og da først oppdaget eg at gutten som eg første gang så uten for hotellet me registrert oss på lå over de bakerste setene! Han bar de ut hvor NORSKE leger ventet! Me fikk komme inn på badet i Ambassaden som hadde norsk standar og me kunne gå på do i tur og orden, unødvendig å si at det var himmelsk! Me var trossalt heldige! Bortsett fra at me stinket og var vanvittig skitne var me hele! En lege kikket på ørene til Jr og kunne bekrefte at begge trommehinnene var sprukket. De skylte ørene, la inn ny bomull og han fikk Paracet. Etter litt mat og drikke fikk me hver vår pute og et teppe og ble følgt ut i hagen til et ventende telt:
For første gang på mangen døgn følte eg me var litt trygge. Det var beksvart ute og snart morning. Me skulle avgårde igjen med buss kl 06 og fraktes til flyplassen, dvs me hadde ca 2 timer å sove litt på. Jr sovnet mens Amira og eg bare lå der, lysvåkne!
På flyplassen trengte me omtrent kun å forholde oss til norsk politi og kriseteam, det føltes veldig trygt og godt! Det tok ikkje så lang tid før me var klar for å sette oss på flyet som UD hadde ordnet og me skulle fly direkte til Gardermoen. Ombord i flyet var det stille, heeelt stille…Tror eg sovnet litt, da me landet på norsk jord jublet me og klappet!! Følelsen var altoppslukende og helt ubeskrivelig!
Vel inne i ankomsthallen ventet et NYTT kaos! Nesten like høylytt og støyende!! Er sikker på at alt av Nyheter og Tv sto i kø for å knipse bilder! Bilder av mennesker i en absurd og ikkje minst sårbar situasjon! De presset seg frem, ja det ble faktisk så kaos at politiet måtte roe ned gemyttene!! Ungene og eg satt å ventet rett utenfor en TaxFree butikk, me hadde 1 bag med oss hjem og den var ennå på flyet. Eg ga Amira en 100 dollarseddel eg hadde i lommen, sa til henne at hun måtte ta med seg Jr og gå inn å kjøpe ALT de ville ha!! T.o.m Jr smilte litt bak smokken da! Me var TRYGGE og det var på tide å gi de litt glede, at det var så mye som $100 betydde ingenting….EG ville bare få de til å smile litt! De kom tilbake med hver sin pose med ting de like aller best!
Etter en del styr med billetter, siste sjekk hos KriseTeamet var me klar for neste fly til Stavanger! Der var me nokså alene om situasjonen me var i og eg så faktisk at flere rynket på nesen da me entret midtgangen! Er sikker på at me stinker mye mer enn hva eg fryktet, men eg kunne ikkje brydd meg for alt i verden! ME hadde overlevd KRIG og bombing på nært hold. ME hadde sett døden! Me hadde sett SVARTE lik på gata! ME hadde sett bomefly slippe DIGRE bomber rett der me var! ME hadde løpt for livet! ME hadde vært bare en hårsbredd fra å bli spengt i filler….ME hadde overlevd! Da gjør det ingenting at me stinker tiss, svette og alt som verre er! ME skulle hjem!!
På Sola Flyplass ventet nevøen vår og da først kom mine tårer. Vel hjemme var det dusj i tur og orden og me samlet oss i stua, kroppen begynte å skjelve og me var helt rare i kroppen. ALT var så SURREALISTISK og helt ufattelig!! For en reise me hadde hatt! En pizza ble satt på bordet og en skulle jo tro at me kastet oss over den, men magen var vant til liten og ingen mat så t.o.m det å spise ble vanskelig. Det eneste som fristet var å komme seg i seng og for første gang sov me 3 alene i dobbeltsenga uten Ali….Det skulle bli noen lange beintøffe uker og måneder før Ali OMSIDER kom seg hjem i oktober!! Det var så og si umulig å komme seg hjem før, men det å se han på flyplassen var helt uvirkelig! På mangen måter hadde eg inni meg forsonet
meg med at eg ikkje kom til å se han igjen…
Nå er dette ganske snart 14 år siden! Juli 2006 vil være som prentet i meg for resten av livet og eg kommer aldri til å glemme den sommeren! Ungene på sin side har heller få og ingen minner fra denne tiden…mest sannsynlig er det blokket et sted lang der inne…
Eg får stadig nye lesere merker eg, og som eg tidligere har nevnt er det også en del yngre lesere som er ferske strikkere. Dette gleder meg stort ♥ Hver eneste dag tikker det inn meldinger med diverse strikkespørsmål og en gjenganger er definitivt det å strikke TopDown 🙂 Det finnes 100`vis, ja om ikkje 1000`vis med topdown oppskrifter som kan beskrive akkurat det. Noen designere kan for mange gjør det veldig komplisert, men i bunn og grunn er det veldig enkelt. Oppskriften her er veldig enkel, og ja, den er på engelsk. Mangen av dere ØNSKER også lære
å strikke etter engelske oppskrifter så da er dette en mulighet til å strikke topdown etter engelsk oppskrift. Oppskriften er i tillegg gratis og bedre kan det vel neppe bli?
Orginalt er denne T-Shirten strikket i DETTE GARNET, (<—Norsk Nettbutikk) forøvrig et garn eg virkelig kunne tenkt meg å prøve! Det finnes flere typer i dette merket og en dag skal eg ha det hjem i posten! Eg putta akkurat Denne Fargen i handlekurven så eg må muligens snart klikke de hjem Woop Woop!
SLOUCHY T Bildene over Opp til 165 cm i overvidde Gratis Strikkeoppskrift
* * * *
Hvordan få en perfekt søndag? Tja, for min del kan det være å stå opp til et rent og pent kjøkken med nok av deilige middagsrester i kjøleskapet! *ler* Det vil da si at dagen er MIN uten at eg trenger å foreta en millimeter av huslige sysler! *ler litt til* Eg velger å blokkere hjernen for hva som befinner seg ute på vaskerommet, men Ali må nesten gjennom en hinderløype for å komme seg inn på kontoret sitt…Det sier bare litt for å si det sånn! O M G! Vil det noen ganger klare å være tomt mer enn 2 timer?? Nei nå er det på tide å gjøre alvor av å oppgradere det rommet slik at me kan få et system som gjør det mulig å ha lyst til å holde det ryddig og pent! Den der CoronaTiden har slått oss litt ut (nei ingen er syke) i forhold til å gjøre noe særlig mer oppussing! UUUANSETT!! På onsdag mellom kl 9:00 – 15:00 kommer Kombiskap nr 2 i hus!! DA kan me ikkje bare få bort og ut det gamle kjøleskapet, men OGSÅ krigsmodellen av et fryseskap som står ute på nettopp vaskerommet! DA kan det være at det får litt dominoeffekt og noe mer kanskje skjer der ute! Gid det var så vel! *Skjerpings*
I går var dagen da eg skulle stryke perleriene mine som eg har holdt på med den siste uka og vel så det. Me skulle ha taco så det kunne være greit å få dekke til på spisebordet…Til nå har eg strøket utallige perlerier,
både store og små…
Eg hadde f.eks dette som var på hele 9 brett som skulle strykes +
en hund på 6 brett som tilhører “Paw Patrol” serien, men….
…det gikk rett til helvete med begge 2!! Noen ganger er bare et bakepapir så utrolig statisk og neste hele motivene løftet seg fra perlebrettet når eg strøk første side. Masse perler raste i kantene og siden eg har elendige briller uten evnen til å kunne fokusere skikkelig klarte eg ikkje å reparere det! (Skal til optikeren kommende uke!) Uansett, når man prøver å legge perlene på plass utenfor brettet blir det aldri like fint og eg med mitt snev av OCD hadde ikkje tolerert resultatet! SÅ ja, da gikk det fluksens i bosset da…mange 1000 perler…jammen godt eg har et saftig lager (slettes ikkje ment som skryt, men mer som en overbevisninger for meg selv at det er ok å feile en gang i blant!) Siden perlene var strøket på den ene siden kunne eg ikkje bruke de på nytt.
Mulig du kan tenke deg hva eg skal bruke søndagen til? Akkurat! Helt riktig! Eg skal selvfølgelig perle ALT på nytt, denne kjerringa gir seg aldri 🙂 Perleriene skal være en gave som eg gleder meg til å gi,
derfor kan eg ikkje bare gi opp! Det finnes ikkje i mitt vokabular!
En annen ting denne søndagen; Mulig du har fått det med deg, men eg er blokkert, eller bloggen min er blokkert herfra til månen på Facebook-IGJEN! Eg har fått på 1000`vis (nei, ingen overdrivelse) av notifications fra Facebook over blogginnlegg de sletter og de holder fortsatt på. Noen har IGJEN rapportert meg pga uanstendig oppførsel eller publisering og da stenger jo Facebook alt frem til det motsatte er bevist. Eg har selvfølgelig sendt inn klage, ja faktisk ganske mange også så eg HÅPER jo at alt snart er tilbake til normalt, men det kan jo fort ta noen dager. Det vil fortsatt bli blogginnlegg, men de kan altså ikkje postes på Facebook slik som vanlig. Har du lyst hadde eg satt pris på om du kunne dele dette innlegget på passende grupper for meg, det er jo også en måte å vise de som er skyld i dette at eg gir ikkje opp så lett 🙂 Tusen Takk skal du ha ♥
Nå skal eg bare lage meg en god kopp kaffi, finne frem perlebrettene og perleglassene eg trenger og så skal det perles. Eller, eg må bare ta en liten inspeksjonsrunde på terrassen først å se på tingenes tilstand etter alt regnet 🙂
Ja eg vet, du vet at eg elsker striper, alle typer striper egentlig. Stripene på denne genseren må eg si eg elsker
og kunne fint brukt. Kjenner også en del som burde gått med slike farger bare fordi de bør lære seg at et mangfold er så viktig – På ALLE måter 🙂 Selvfølgelig så velger du selv fargene på dine striper, her er mulighetene mange og du kan skape en genser med flere utrykk. Eller, bruke en farge som vil gi genseren en annen mening?
Vel, det er jo helt opp til deg 🙂 I bunn og grunn er jo også regnbuen bare en regnbue
og trenger slettes ikkje bety så mye mer enn akkurat det ♥
Designet av Susana Damborenea
Det som er litt spesielt med denne oppskriften, som er noe eg ikkje har vært bort i før, er at den er skrevet for deg som strikker på pinne og for deg som strikker på maskin 🙂 Det kjekkeste, vet du hva det er? Oppskriften er gratis så du kan i realiteten bare starte med én gang 🙂 Strikkefastheten er 26 m/ 37 row for å få oppgikk mål. Genseren går opp til 116 cm i overvidde så for å få den noe større må du evn bare minke på strikkefasteheten.
Eg har ikkje studert oppskriften sååå mye at eg kan si om det er vanskelig
å ta en omregning for å kunne beholde strikkefastheten.
KUYCHI Bildene over Str fra 91 cm til 116 cm i overvidde (Garantert at du kan strikke den større uten problem) GRATIS Strikkeoppskrift
* * * *
Ellers, ja så er det NOE som irriterer meg grenseløst i dette SoMe-Livet me befinner oss i! Hvis og OM du kritiserer noe som noen skriver/mener, ja da er du bare sjalu og det er en styggedom! All kritikk avskrives altså med at du er sjalu! Livet består søren ikkje bare av rosa skyer og hjerter, nei, da må du virkelig virkelig ta deg ei pære! En blogg eg må innom hver dag er “Kjerringtanker” – Eg ser på henne som ei grepa dame, ja hun har sterke meninger, men hun har mye bra å komme med og eg digger henne. Ja det er rett og slett ei dame eg tror eg kunne hatt gode samtaler med over en kopp kaffi f.eks. I dag har hun et nydelig innlegg som heter: “Kjærlighet teller ikke kilo…” – Det bør leses. Litt av “greia” med hennes blogg er at hun daglig kommenterer bloggen som ligger på 1.plass på blogglista, ja hun setter på flere måte et skråblikk på den som skrives. Veldig ofte med et humoristisk blikk 🙂 Elsker det! Men at den som som ligger på 1.pl plutselig skal begynne å slenge med leppa pga hennes meninger og mer eller mindre henge henne ut i sitt egen kommentarfelt finner eg veldig, veldig KLEINT av en voksen mann!?!!! Han burde da virkelig være mer trygg på seg selv enn det der?? Han har overhodet ikkje en blogg eg leser nettopp fordi eg syns han er litt for mye på flere områder, men det er nå meg.
“Kjerringtanker” der i mot er en blogg du også bør få med deg 🙂
Anyway….Det regner!! Gikk rett fra senga og ut på terrassen i dag! Måtte berge noen småkrukker og tømme av litt vann + eg la fiberduk over noen skjøre frø så får me håper “Ting” ikkje er druknet! Mange av blomstene så passe drukna ut så eg gikk rundt og løfte på de, ristet litt forsiktig slik at de ikkje skulle henge så tungt! Det er ikkje meldt så mye mer regn i dag, og i morgen skal visst nok sola igjen skinne 🙂 Men! Det er LAURDAG og i dag kjører me taco med alt 🙂 Jadda, sånn blir det når Amira skal bli med på lørdagskosen. Dib skal avgårde å Game med gode kompiser så helga blir nok fin for alle den. Mulig me henter mor mi hit i dag, me får se hvordan dagen utarter seg, men du?
KOS DEG OG HA
EN FLOTT DAG
Go`klem fra ei utsovet Vibbedille som sov til 10.30! 🙂
Hvor ofte blir strikkingen din tatt for gitt? Regner med at du har hørt noe lignende som: “Vibeke strikker jo uansett, så det er vel det samme hva hun strikker??” NEI! På ingen måte er det det samme hva eg strikker og ei heller skal TIDEN min bli tatt for gitt 🙂 Min tid er like verdifull for meg som din tid er for deg, selv om eg stort sett BARE strikker. MEN! Eg gir så mer enn gjerne et HAV av min tid for at du skal få deg det du ønsker til Jul eller bursdag fra min strikkekurv, eg kan gi bort flere timer hver eneste dag hvis du ikkje bare tar strikkinga mi som en selvfølge. Om eg ønsker betalt for jakka eg strikker til deg så vis da at du mener at tiden min er like verdigfull som din, ikkje tilby småpenger for et mesterverk. Det kalles så fint som RESPEKT for andres arbeid 🙂
Eg har for lengst sluttet å strikke for salg (egentlig så startet eg heller aldri med det) en bestilling ga meg overhodet ingenting annet enn STRESS! Selv om eg bare skulle strikke som en gjentjeneste eller noe så kjente eg at det ikkje var godt for meg + at det endte som regel med at strikketøyet bare ble liggende! Stress er noe eg har valgt bort fra livet mitt (så langt det lar seg gjøre!) i allefall når det kommer til strikkedelen i livet. Strikking bruker eg vel mer eller mindre til å skape glede for meg selv og evn til den som måtte ende opp med noe av alt eg strikker. Ja for der er eg “rar”(?)! haha Eg kan godt sitte å strikke f.eks en genser, teppe, pute etc ja anything og bare gi det bort til noen på en helt vanlig torsdag liksom, bare fordi – DET er faktisk noe av det BESTE med hele strikkingen syns eg! Så lenge den som skal få det ikkje vet om det kan eg strikke superfort fordi eg gleder meg sånn til å gi det bort, skjønner? De der overraskelsesgavene kan eg produserer i lange baner!
Ååå da er eg virkelig i mitt ess kan du si og det er skikkelig gøy!
Det var egentlig bare i gamledager at strikking var noe som gjerne krevdes fra ei kjerring fordi man hadde ikkje råd til å kjøpe alt man trengte for en lang og kald vinter. Lurer egentlig på om de som strikket den gang klarte å sitte ned å kose seg med strikketøyet slik me gjør i dag? Eller ble det stort sett strikking mens man sto å rørte i grauten eller når man var ute å gjorde andre ting? Kanskje de i løpet av dagen lengtet etter å kunne legge fra seg strikketøyet når det ikkje var dagslys nok til å utføre det? NÅ lengter man jo ofte til kwellen for å kunne sette seg godt til rette i go`stolen for nettopp å strikke. Jaja mensan har tidene forandret seg og mye er endret til det bedre må eg si. Det som forundrer meg litt og som eg syns er litt synd er: I ordentlige gamledager, ja før strikkemaskinene sitt inntog var det kun menn som strikket, damene ble henvist til spinninga (Hmm som vanlig er det me kvinnfolk som måtte tilberede for at mannfolka kunne ferdigstille og få skryt?? (haha minner meg om grillinga haha jaja). Anyway, hvor ble alle de flinke mannfolka av?? Vet at flere menn kun strikker i “skapet”, men det er jo ikkje godt nok!? Kom ut å bli med! Joda, eg kjenner til flere menn som strikker og et fellestrekk for menn som strikker er at de får mye oppmerksomhet og det er det ikkje alle som setter like stor pris på og nå i 2020 burde det ikkje overraske om en mann strikker i det hele tatt- Det burde ikkje lenger være en sensasjon for å si det sånn *humrer*
Det aller aller beste med strikking er at det inkluderer ALLE, alle kan om de vil, ja fattig som rik! Selv om NOEN fortsatt mener at noe garn slettes ikkje er godt nok og at man bør ha den og den pinnen for å kunne strikke noe brukbart så vet mesteparten av oss at ALT er lov i strikking! Om du velger å strikke av de dyreste hespene fra utlandet eller de billigste fra f.eks Nille, vettu?? Det spiller overhodet INGEN rolle! Hadde du en fin stund når du strikket?Kunne noen bruke det du strikket?Vettu? Da er faktisk også din strikking mer enn verdigfull ♥ Om du velger å strikke det aller siste som er skikkelig HOT eller om du bare strikker for å strikke, det spiller fint liten rolle for alle er me like! Om du er nybegynner eller proff har heller ingenting å si selv om det er faktisk overraskende mange som har en noe for høy hest til tider…Men vettu? Det finnes ingen som er utlært i strikkefaget og det kommer heller aldri til å skje! Det er fordi det til stadighet popper opp personer som har funnet på noe smart og det sitter flinke strikkere som vier hele sin tid på at du og eg skal få gode og helt fantastiske oppskrifter! Da kan me plukke opp litt av den respekten eg nevnte i starten her, vis og ha respekt for andres arbeid enten de strikker ferdige plagg eller designet strikkeoppskrifter! Ingen hadde klart seg uten den andre.
Det viktigste du som strikker kan gjøre er å DELE din kunnskap! Del av hva du kan, om det er enkelt eller komplisert spiller ingen rolle, del fordi det både og gir og skaper glede i lange tider fremover. Husker ennå iveren og sommerfulgene eg hadde i magen da eg sprang opp trappene i barndomshjemmet mitt, opp til farmor og farfar. Farmor var verdens beste til å strikke selvfølgelig og eg var ikkje gammel før eg fant ut at eg kunne ønske meg hva eg ville og bare noen dager senere fikk eg det eg hadde ønsket meg! Det var rene magien! Det var også farmor som lært meg å strikke og eg blir ganske så varm i hjerte når eg minnes de gode tidene i sofaen hos henne. Snakk om å ha mengder av tålmodighet! Litt og litt og eg mestret strikkekunsten relativt godt og eg jobbet mye med den. Før eg visste ordet av det var eg helt på egenhånd og det var helt fantastisk! Det var jo ingen grenser for HVA eg ville strikke og etter hvert skapte eg de rareste ting fra eget hode. Det tok sin tid før eg lærte meg å lese oppskrifter, det tok seg opp etter hvert og eg ble jo bare bedre og bedre. Nå i dag er det nesten det samme hvilket språk den er på for det finnes alltid en løsning og ingenting er umulig.
Etter å ha strikket alene i mange år kom vendepunktet i 2006! Strikking på nett!! Eg hadde allerede en stund egentlig bare ledd litt av det, for hvordan går vel det an?? Jaja denne fløyta fikk fort en annen lyd kan du si når eg fikk se det selv og mitt liv som StrikkeGal tok ganske enkelt helt av! (Bloggen som du nå leser ble også etablert det året.) At me på det tidspunktet bodde i en relativt liten leilighet med 0 lagringsplass stoppet meg ikkje fra å hamstre garn fra fjern og nær! Det ble bunkret i plastkasser under bordene i stua og når me endelig flyttet til en mye større plass i 2008 var det nådd et bristepunktet!! Eg begynte allerede da å fable om noe eg trodde var uoppnåelig: Verdens Beste Strikker ville eg bli haha Det ble eg da aldri, men eg og en hel gjeng med andre flotte strikkere klarte å sette GuinnesRekord i strikking og eg vil jo si at eg for alvor var med på å sette strikking på kartet!
HELT MAGISK ♥
Nå i dag er strikking en veldig viktig ingrediens i livet mitt! En dag uten strikking er som…(Fyll inn det som måtte passe) Det skal rimelig mye til for at en dag ikkje inneholder noe for for strikking, det er absolutt ingen god dag i såfall! Strikkingen har vært med meg over alt bortsett fra i begravelser…Ja eg satt t.o.m å nistrikket da bombene haglet som verst i Beirut i 2006…Å ja eg var der midt i bomberegnet og det smalt godt og strikking holdt vettet mitt på riktig plass! Når og hvis noe påpeker at “Det passer seg ikkje å strikke her og nå” tenker eg som så: “Hmm vedkomne driver sikkert med en form for hobby som ikkje er så lett å ta med ut” åsså strikker eg bare videre. Vedkomne er nok mest sannsynlig litt misunnelig for at eg samtidig som eg gjør noe fornuftig(?) også kan kose meg med pinner og garn. Ja for helt ærlig? Det finnes veeeldig få plasser og situasjoner hvor det ikkje hører hjemme å strikke og i de situasjonene finner du meg i grunnen ikkje så ofte så eg har for så vidt alt på det rene 🙂
Litt sånn avsluttningsvis: Når det gjelder strikking og egentlig ellers i livet så finnes det INGEN dumme spørsmål, husk det neste gang du enten sukker tungt fordi en nybegynner stiller det samme spørsmålet som 1000 andre har spurt om før. Dette gjelder også deg som er en nybegynner, skal du lære så må du spørre om alt! Eneste måte å lære på det ser du 🙂
Ellers?
NEI, MAN KAN ALDRI HA FOR MYE GARN!
Go`klem fra Vibbedille som har over 100 kg med nøster! 🙂
