For ei uka og sååå gøy! Tror eg må gjøre dette igjen? Hva hadde du f.eks sagt til en tilsvarende pose
(kanskje med noen flere “baller”) bare med Holst Supersoft?? Ikkje sant! Trenger jaggu ikkje så mange gram til en genser vettu…Vel vel, la meg nå først av alt fortelle HVEM som vant 🙂 Det var kommentar Nr 327, 127 og 204
og hvem hadde de tro? Skal me se…det er er:
HILDE (hiamu@)
LIV IRENE FØREID
RAGNHILL (raggab@)
Gratulerer alle 3! Send meg en mail ([email protected])
med adressen dere så skal eg få pakkene i posten neste uke 🙂
HVIS ikkje vinneren(e) melder seg trekker eg ny vinner(e) førstkommende tirsdag.
Først av alt må eg jo bare TAKKE for alt ståheiet rundt Give Away`n eg la ut tidligere i uka,
den har forøvrig trekning i morgen JuHuuu
Situasjonen nå, er som følger: På selve innlegget (der du må kommentere for å bli med i trekninger) er det nå 350 kommentarer – Det er eg strålende fornøyd med og TAKKER så mye! Men!! Det er et DIGERT men! Selv om eg veldig tydelig skrev i innlegget at kommentarer på Facebook ikkje ville bli talt med er det hele (hold deg fast) 1200 kommentarer på FB! Alle er som du sikkert vet helt like : “JA TAKK”. Det er jo egentlig latterlig morsomt, eg har prøvd etter beste evne å skrive “HALLO” mellom alle “Ja takk`ene” for å informere, men til ingen nytte. Likevel syns eg det er litt synd for inni mellom alle de 1200 kommentarene er det nok en del som oppriktig ønsker å delta. Eg vet at MAAANGE svare bare “Ja Takk” bare får å i allefall bli med i tilfellet de kan vinne noe og til daglig er de sikkert heller aldri inne på bloggen min, de vet i de fleste tilfeller kanskje ikkje hvem verken eg eller bloggen er.
OG DET ER HELT GREIT 🙂 Give Awayen er for alle, enten du leser bloggen eller ei 🙂
Derfor skal eg gi alle de 1200 en ny mulighet til å kunne bli med
og FAKTISK ha en mulighet til å vinne!
Håper jo at de da kanskje leser dette innlegget her da
slik at de får det med seg *humrer*
Eg kom akkurat ut fra Garnrommet! Der har eg vært i nesten 2 timer! Ikkje tull en gang hehe Har sittet å surrer opp garn og veid, surred og veid så da ble det 16 smånøster til da. DVS at eg nå har 3 premier! Woop Woop!
Hver premie består av 2 hele Finullnøster + 8 små á 10 gr. Supert til noe vintertilbehør.
Opp i hver gave legger eg også litt deilige dubbeditter (bildet under)
Siden det nå er så mye som 350 kommentarer på hovedinnlegget hadde det vært gøy om det bikket 500!!
Det tror eg hadde vært rekort på bloggen! Alltid gøy med nye rekorder.
Så altså…nå skal eg skriiive det laaangsom! FØLG MED:
Vil du bli med på Give Awayen og faktisk ha en mulighet til å vinne? Da går du inn her:
Ok, da er sirkuset i gang – IGJEN! Når eg sto opp for ei stund siden var det 649 kommentarer på Facebook og 245 kommentarer inne på DETTE BLOGGINNLEGGET, dvs at hele 404 elleville damer ikkje er med i trekningen!
Det er jo trist da siden dere så veldig gjerne har lyst på denne fargerike garnposen!
Hadde alle dere 649 som har kommentert på Facebook tatt dere 2 min og lest hva som står i blogginnlegget hadde dere vært med i trekningen, men fordi dere følger flokken og gjør som alle andre skriver dere bare “Ja Takk” under postene på Facebook. Nå er jo dette ganske uskyldig og har selvfølgelig ingen konsekvenser,
men det er ikkje alltid bra å gjøre det samme som alle andre.
(Det renner inn med “Ja Takk” fortsatt…)
Eg har skrevet i alle kommentarfelt at om dere ønsker å ha en sjanse til å vinne må dere kommentere på blogginnlegget, men det er ingen reaksjoner på mine kommentarer. Nå skriver eg dette og håper dere får det med dere. For å premiere dere hvis dere “hører” etter skal eg love at eg lager en pakke til (akkurat lik den første). Blir det mer enn 500 kommentarer inne på DETTE INNLEGGET skal eg lage en pakke til 🙂 Det burde jo egentlig ikkje vært et problem hvis alle dere fra Facebook flytter på kommentarene deres 🙂
Bare en liten ting, eg ser det blir kommentert og oppgitt som grunn for å ikkje kommentere her på bloggen;
Eg tjener ikkje ei krone på at du klikker deg inn på bloggen min.
Det er en avtale eg for lenge siden takket nei til, så ikkje tenk på det 🙂
Man lover på et tidspunkt hverandre evig vennskap og våre barn skal vokse opp sammen, man skal være hverandres forlover, man skal være ved hverandres side i tykt og tynt……helt til livet settes “på hold”….vennskapet falmer og til slutt bare ebber det ut og den ene står tilbake uten venner
i ei grøft det er tungt å krabbe seg ut av…..Evig vennskap? Bare en Klisje?
Det er nok heller ikkje lett å være venn med nettopp en som fikk livet snudd på hodet og vel så det, eg vil tro det kan være ganske så vanskelig. Men har man da ikkje lovet hverandre vennskap gjennom tykt og tynt? Er det ikkje nettopp i de vanskelig stunder venner bør stille opp? Man hører de sier: “Bare si hvis det er noe”, “Bare si hvis eg kan gjøre noe”, “Bare si hvis du trenger noe”…..JA eg trenger noe, eg trenger DEG! Skjønner du ikkje det? Er det virkelig nødvendig å måtte si det?? Det er faktisk vanskelig å si det, man vil jo ikkje være en byrde… Ja eg vet at døra går begge veier i et vennskap, men når man plutselig blir lagt til sengs og meningen er at det er der du skal være resten av livet så er det ikkje lett…..ja å ta turen gjennom døra…..Eg hadde en gang mange venner…..
Ja t.o.m FAMILIE hadde eg…..
Eg hadde også mange kjekke kollegaer….men det er som om de tilhører jobben og ikkje meg. De vennskapsforholdene eg hadde der dabbet mye fortere av, jo det kom litt blomster fra kontoret i starten, men that`s it! Noen ganger lurer man virkelig på OM det var venner eller om man bare var en brikke som ble erstattet for å få “maskineriet” til å rulle? Var man bare naiv og trodde man hadde noe sammen?
Man har ingenting å kreve for alle har me hvert vårt liv, men det betyr ikkje at det er lett!
Eg fikk livet vrengt innsiden ut, uten forvarsel…...eg hadde mange venner.….de var der de første årene,
men eg skjønner at det ble slitsomt å invitere meg med på ting når eg hele tiden sa nei… eg skjønner at det ikkje var lett å forstå…det var vanskelig for meg også…det var eg som måtte lære meg å leve med nye regler og ikkje minst voldsomme begrensninger…ikkje kunne eg bare hoppe i bilen å kjøre, det var eg ikkje i stand til…eg var avhengig av å enten bli hentet eller kjørt…eg skjønner det var slitsom for andre, men eg skulle likevel ØNSKE at eg hadde dere!! Eg savner dere….det gjør vondt for me hadde det så fint sammen og me har mange minner sammen…er det liksom bare over? ferdig?? Fordi eg ikkje kan eller orker? Eg er fortsatt MEG, ja den som smiler og ler, ja den samme gamle som før hvis du bare hadde gitt meg en sjanse <3
HELDIGVIS sier eg bare for at verden ble digitalisert og eg innså at eg var nødt for å gjøre noe før det grodde mose på meg i sofakroken! Eg tok steget ut i den store verden og fikk den ene vennen etter den andre, ja DU er jo faktisk en av dem 🙂 Eg ble kjent med mange flotte damer og det ga meg motet eg trengte for å stille opp på Strikkekafè, der fikk eg også venner med samme interesse som meg, nemlig STRIKKING!
Strikking og Nettverden ga meg et nytt sosialt liv! TAKK OG PRIS!
Eg oppdaget også fort at mange av de eg ble kjent med hadde sine skavanker og var i samme situasjon som meg: Syk og ufør! Selv om eg er alvorlig skadet og syk så betyr det ikkje at eg ikkje har MYE igjen å gi! Det å få venninner på nett ga meg et nytt liv for å si det som det er! Eg er kjempesosial, men bare på en annen måte! Ingen sier noe om eg stiller i Pysj selv om det er midt på dagen, eller om håret er et evig kråkereir! Man tar hverandre som man er og me koser oss med felles interesser! Strikking førte oss sammen og eg er virkelig TAKKNEMLIG! <3
Som eg ofte har sagt etter hvert, eg får mange mail/meldinger fra dere som leser bloggen min. VIT at eg setter umåtelig stor pris på dette! Mange av dere forteller om tragiske hendelser som har endret livene deres, dere opplever mye det samme. Ja at venner og familie trekker etter hvert mer og mer bort og du er ofte er alene. da er det godt å ha noen å skrive til, ja til en som kan skjønne hva du føler. Det samme følte eg da eg kom meg på nett, det var mange i samme situasjon. Strikkinga førte oss sammen, og SAMMEN har me laget vårt eget samfunn som fungerer på våre premisser 🙂
Det er ingen krav om hvordan du må være, du kommer som du er og me koser oss! Regel Nr 1: Me skal KOSE oss! Eg føler i allefall at dette gir meg MYE! Livet snudde seg på en 5 øring da eg “traff” flere av dere, det var plutselig en motivasjon til å komme seg fra senga til sofaen og DELTA i en verden uten begrensninger 🙂 Eg NYTER dagene! Mange utenfor nett spør gjerne: “Herregud, hvordan orker du å sitte der HELE dagen og bare strikke?” Hvordan eg orker det?? Eg har jo faktisk ikkje så mye valg da livet bare ble sånn, men eg koser meg jo og NYTER hver eneste dag – Er ikkje DET det viktigste da?? Dessuten så skravler eg jo så og si hele dagen med dere her på nett. Men “vanlige” personer har virkelig vanskelig med å forstå hvordan
en kronisk smertepasient må leve for å overleve dagen!
“Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at du kan ha litt glede av det“
Me skriver 2020 og fortsatt er det så mye som er tabubelagt at man kan lage et leksikon av det! Hvis du Googler “Tabu blant kvinner” så får du opp HVA på noen av de første søkene?? Oh Yes: Mensen og overgangsalderen!?! Er det mulig? I 2020?? Alle har det og alle blir eldre sier eg bare, Get Over It!
Men, vettu hva som er skikkelig tabu å snakke om?? Ja alle har det også, noen bedre enn andre, men det er virkelig noe som på flere måter kan defininerer deg som person!
Kan du tenke deg hva det er ??
⇓
TENNER!! Alle har det, men likevel er det vanskelig for VELDIG mangen å snakke om! Det er mye man kan si om tenner, men fytti helvete de kan gjøre livet ditt skikkelig surt til tider! Er det i grunnen noe som er verre enn en psyko tannverk??Eg bare spør? Ville før født et barn til liksom!! Ja så vondt syns eg tannverk er!
Et smil kan si mye. Ja både et hvitt og et brunt smil faktisk. Ser man et blendahvitt smil blir man nesten vill av begeistring over hvor flott det er, men ser man et brunt smil er det liksom; “Herregud, eier hun ikkje tannkost eller? Åja, de har sikkert dårlig råd, herregud hun må jo fikse det!”
Ser du, med EN gang er ikkje du som person særlig verdt, men et blendasmil der i mot, WOW,
det er jo omtrent suksess herfra til himmelen skal vites.
Selvfølgelig trenger du ikkje har dårlig råd, være arbeidsledig i det hele tatt bare fordi du gjerne har stygge, brune eller råtne tenner. Du pusser gjerne tennene dine 5 ganger til dagen, bruker skyll og tanntråd som alle andre, men okke som så er tennene dine stygge! På en annen side så er det ABSOLUTT dyrt å gå til tannlegen, trenger ikkje legge skjul på det, og det blir hos mangen nedprioritert og det er en SKAM i et av verdens rikeste land! Må bare skynte meg å si det: “Det er på tide å få samme egenandelsordning på tennene som me har med resten av kroppen!” Eg vet at en del diagnoser kan gi reduksjon i utgiftene, men dette dreier seg ikkje om alle som burde hatt en skikkelig runde i tannlegestolen. Det er også tøft å ta grep om disse problemen og dørstokkmila er kjempelang for å komme i gang – Eg vet! Det er ikkje bare dyrt, men det kan også være en smertefull prosess og ergo så kvier man seg og utsetter problemene som vokser dag for dag.
Ok, litt alvor nå! Mangen sliter med vonde, stygge og ekle tenner Skulle gjerne ikkje tro det, men det er absolutt sant! Å nei, det er faktisk ikkje bare de med dårlig råd som sliter. Det er mange måter å slite på, både med og uten dårlig råd, ja for tenner, det er FLAUT! Hva er vel verre enn å gå til tannlegen med stygge tenner?? Man har jo virkelig lyst å krympe seg i stolen og synke ned i et stort hull! Det er flaut å bli “tilsnakket” som voksen ikkje sant? Man føler veldig fort at man kun er skyld i det selv, men det er ikkje alltid at det er tilfellet heller.
“Vel, du må bruke mer tanntråd og så MÅ du børste godt etter hvert måltid” “Oj, den tanna der er jo pill råtten så den må me bare fjerne” “Du må bare slutte å drikke brus for dette er nok mye selvforskyldt”
Selv om en tannlege er der for å hjelpe deg så kan du nok noen ganger føle at du aner litt avsky i blikket, du føler deg kanskje sett ned på og det eneste du vil er å komme deg hjem og lukke døra, og glemme alt som heter tenner?
BEEN THERE DONE THAT!
Resultatet ble at eg hadde det vondt, veldig vondt! Både i tennene og i hjertet faktisk, ja for det var jo ikkje dette eg ville! Eg ville jo bare ordne tennene mine! Å ja, eg var flau, skikkelig flau! Burde ikkje vært det, men jo. Trodde jo selvfølgelig at det var min feil!
Eg som alltid har hatt fine og ikkje minst hvite tenner!
Eg begynte å spare! Nå skulle tennene til pers på MINE premisser! Det skulle gjøres på min måte ingen andre sin. Eg mente at et tannlegekontor var en plass man kunne kjøpe tjenester, så lenge man hadde penger. Men neida, selv om det er dine tenner kan du ikkje gjøre hva du vil ser du, nei da, du vet tross alt ikkje ditt eget beste…Hæ?
Det var det eg satt igjen med etter at eg av egen fri vilje gikk på en av byens største tannlegeklinikker. Det er det verste eg har gjort! De var hele 3 tannleger som sto å gravde meg i munnene og diskuterte mulige løsninger, eg hadde bare et ønske og det var å bare plukke ut det som var igjen og erstatte de, sånn type swoop swoop fix ferdig! Å nei, de ville gjøre sånn og sånn, prøve den metoden og kanskje det holder noen år hvis ikkje kan de gjør sånn…NEI sa eg!! Eg orker ikkje mer!! Nei mer tannlege! Eg vil bli ferdig, eg har gitt opp tennene mine, skjønner du ikkje?? Nei…de skjønte ikkje…ja for alle ville vel ha tenner?? Ja selvfølgelig, men det trenger vel ikkje være MINE?? Mine tenner gjør vondt, ja de må være syke sa eg, tannlegen bare smilte og lurte sikkert på fra hvilken planet eg var fra. Hekkan eg var så sint! Eg forlot tannlegeklinikken med røyksky over hodet og eg er sikker på at de ristet på hodet av meg. Eg var ganske så knust!!!
Noen dager senere fikk eg en sms fra Tannklinikken: “Tannlege bla bla har satt opp nye timeavtale til deg for videre behandlig” Eg eksploderte jo!! Ringte tvert til tannlegen og ba de slette meg som pasient for me var slettes ikkje blitt enig om noe BEHANDLING! Eg ville ha action, og eg hadde pengene!!
Nå var eg seriøst bunn fortvilet! Hva skulle eg vel gjør når de beste ikkje ville hjelpe på MINE premisser?? Vel, det hadde tydligvis blitt snakket om meg på denne klinikken for etter noen uker ringte det en tannlege…Han var tannlege ved nevnte klinikk, men skulle starte egen praksis om ikkje så lenge og lurte på om han kunne få ta en kikk på tennene min…? Vel, eg hadde jo ingen tannlegen og heller ingenting å tape.
Det første han begynte med da eg kom var å spør hva eg ønsket! Eg fortalte at eg ville kvitte meg med tennene og bare lage nye. Har så ikkje sjokkert ut i det hele tatt, men først ville han ta en del tester. Ok, me satte i gang og ikkje ETT SEKUND følte eg meg flau! Det var et lettelse å få resultatene…Det viste seg at pga medisinene eg hadde brukt i flere år (og fortsatt bruker) ødela tennene mine pga alvorlig munntørrhet. Ikkje bare det, men tennene min holdt ikkje på å skli ut pga dårlig tannhygiene, men pga Periodontitt! Dette var en utrolig lettelse!! Min far hadde dette og mistet også tennene før han var 40, og dette er arvelig. Endelig følte eg ikkje skam lenger!
Tannlegen min sa nå at det var GODT at eg ikkje følgte rådene til hva de andre tannlegen ville gjøre, nemlig å lage et implantat! Eg kunne pga sykdommen risikere at skruene etter en tid bare hadde løsnet og da kunne sirkuset vært i gang. Det endte med at eg fikk utført det eg ville i utgangspunktet! Eg fikk trekt hele 17 tenner (i narkose) og laget protese, som i gamle dager het gebiss. Vettu?? Eg har ikkje angret et eneste sekund! Slutt på alt det vonde og ikkje minst dyre tannlegeregninger hver gang eg måtte til tannlegen for å slukke litt “brann”. Selve protesen ble laget før tennene ble trekt, de ble laget etter avstøp og foto av hvordan mine tenner var før de ble syke. Eg hadde et ønske om å beholde mellomrommet mitt noe som var enkelt å fikse. Da eg våknet av narkosen var de nye tennene på plass og eg kunne ikkje vært lykkeligere!
Men fortsatt så lurer eg på HVORFOR dette er tabu å snakke om??Ja spesielt når det er kvinner det er snakk om?? Før eg gjorde dette hadde eg ALDRI hørt om ei dame med gebiss!! Etter eg fikk gjort dette + fortalt om det her på bloggen er det flere som har kontaktet meg! Eg tror det er flere, spesielt damer som lider i det stille med stygge og vonde tenner! Mangen er flaue og de føler mye av det samme som eg følte. Hva er egentlig greia? For helt ærlig? Det er jo bare tenner! Men, akk så lenge de er plantet midt i ansiktet vårt er det sååå viktige og eg er kommer dit hen nå at det er på tide å ta tak i tennene nede!! Den gang da i 2009 ville ikkje tannlegen trekke alt nede samtidig som oppe fordi det rett og slette ville bli for voldsomt. Han reddet det han kunne nede og fikset det som fikses kunne, men nåååå må eg snart ta en ny runde med tannlege…“Min” tannlege er ikkje på samme sted lenger så mulig eg må ta en ny kamp?
Vel, er det noe eg syns me damer trenger så er det….
….en medalje eller flere!! “ler”
Ja for jammen må me ta noen kamper her i livet, men så fikser me det meste også! Søren heller, mye bra blir gjort og husk me er faktisk bra nok og det er uhørt at noen i det hele tatt skal gå rundt å være flaue av TENNENE sine!
HUSK en ting til slutt:
DU ER BRA NOK!
♥♥♥
Go`klem fra ei egentlig så ganske tannløs Vibbedille 🙂
SUPRISE!! Har du fått en kronisk diagnose/skade så er det mest sannsynlig for evig og alltid inntil det evn skjer et mirakel eller no! Eg vet at DU skjønner det, men resten av verden som du
omgir deg med glemmer det ganske fort. Erfart det?
Nå til januar er det HELE 20 år siden eg ble operert og alt som kunne gå galt gikk galt! Selv om noe ble prøvd fikset 4 år senere er likevel livet preget av smerter, hver eneste dag og ellers hele året, for veldig mange er det faktisk ganske utrolig: “Hæ? Er du ikkje blitt frisk da?” Blikket er mer spørrende enn selve spørsmålet, ja nesten litt måpende! Sååå, etterfølgt av den klassiske: “Jammen du ser jo så frisk og god ut??” Fortsatt like spørrende…Akkurat denne problematikken har eg gitt opp for mange år siden selv om eg lurer på hva folk generelt ikkje skjønner når det kommer til kronisk? Nei det går slettes ikkje over om du tar deg en kvil, MEN eg kan få en liten pause hvis eg sovner, smertene er akkurat like tilstedeværende når eg våkner- Dessverre for deg som ikkje skjønner det.
Eg har levd med det i snart 20 år og eg lever godt med det og det er fordi eg har intet annet valg. Alternativet er jo slettes ikkje noe bedre, fordi det ikkje finnes. Akkurat som for alle disse årene siden kan eg fortsatt ikkje: Spise hva eg vil, kjøre når eg vil, alt eg skal gjøre MÅ planlegges dvs eg kan sjeldent være spontan, matlukt gjør meg fortsatt dårlig, det er mye mat eg FORTSATT ikkje kan spise, alkohol kan drepe meg og nei; Eg kan heller ikkje påta meg det ansvare det er med å ha en jobb, ergo er eg avhengig av Nav. Eg har ikkje noe valg rett og slett. Hadde bare ALLE som har noe med meg å gjøre innsett dette hadde i grunnen ALT vært så mye enklere, ikkje fordi livet mitt er vanskelig, fordi: Eg bare unngår ALLE disse situasjonene hvor eg blir utsatt for ting eg fortsatt ikkje kan eller bør gjøre…Tenk hvor mye enklere MITT liv hadde vært OM alle rundt meg kunne innsett at eg fortsatt er syk? og ikkje alltid bli like sjokka over at eg fortsatt ikkje kan spise det du setter på bordet, eller at eg dessverre ikkje kan kjøre deg hit og dit fordi eg tok medisin for 2 timer siden…Når eg hver eneste gang blir frontet med et hinder må eg jo forklare og hva skjer da? Jo eg sitter tilbake med verdens verste samvittighet fordi eg måtte “Klage”! Ja for andre som ikkje skjønner problemet oppfatter det som klaging selv om det ikkje hadde trengt å vært et problem hvis ikkje alle bare glemte hele tiden at eg fortsatt er syk!? Bare for å si det, eg liker ikkje å si at eg er syk for eg føler meg ikkje syk(?), men eg har en alvorlig skade som gir meg smerter 24/7.
Det mest ubehagelige er hvis eg blir satt i en situasjon hvor det er personer som ikkje vet om min situasjon. Kan gi et eksempel: I fjor var det NM her i Stavanger og Dib skulle jo delta. Klubbene etterlyste frivillige. Eg turde ikkje melde meg i forkant fordi eg ikkje visst hvordan eg var den dagen, det i seg selv er jo ganske sårt for eg vil jo så gjerne. Uansett, dagen kom og eg følte at eg kunne gjøre noe. Eg visste at det var behov for folk i “kjøkkentjeneste”, dvs smøre 100vis av baguetter, LETT, det kan eg fikse var min tanke. Eg meldt meg til tjeneste, fikk på med “CREW” klær, og ble tatt med. Problemet (for meg) oppsto da eg ble geleidet ned og ut i den store hallen med alle utøverene! DER skulle eg “jobbe”!! Mitt ansvar skulle være å sjekke utøverene etter hvert som de skulle i kamp, sjekke at ID-kortet stemte med den som skulle på matta etc. Det er MYYYE som skjer i en hall med 500 utøveren hvor ALLE er likt kledd! Ja, du kan trygt si at eg SVETTET!! Eg pleier aldri stresse, men da kjente eg at eg fikk litt panikk! Det gikk trill rundt i hodet mitt og tenkte bare at “Dette kan eg ikkje gjøre!”, ikkje for min egen del eller for noen andre! Sendte eg feil utøver ut på matta ville vedkomne bli disket! Eg var nødt for å ta tak i en person for å informere om at dette takler eg ikkje!! Eg sa bare at dette kan eg ikkje gjøre så du må finne noen andre. Jo da dette går fint, ikkje vær redde, eg skal vise deg. Verdens fineste person vettu, men det er da eg er nødt å si: “Dette kan eg ikkje gjøre for det går trill rundt i hodet mitt og eg klarer ikkje fokusere!”. Vedkomne venter på litt mer forklaring, “Ja du ser det, eg er smertepasient og tar morfin daglig”. Det er som å slippe en bombe vettu! Det er det VERSTE eg vet å måtte buse ut med en slik forklaring til en person eg ikkje kjenner og vedkomne vet heller ingenting om meg! Det ble ganske ubehagelig så eg bare trakk av meg genseren og gikk. Det er vanskelig at det skal være så vanskelig å gi beskjed. Det endte heldigvis med at eg fikk stå å smøre disse 100vis med baguetter.
I tillegg når man har en kronisk sykdom som gjør at du må bruker medisiner daglig kan andre ting oppstå i kjølvannet av dette. Kan jo nevne at eg slet i flere å med munntørrhet “Å ja men da kan du bare..bla bla” Nei eg kan ikkje det, eg miste faktisk alle tennene mine! Fikk “Pluselig” lavt stoffskiftet og flere svultser (godartet) i halsen “Å ja, men har de ikkje operert bort de?”. Joda det har de, men detkommer stadig nye, og når stoffskiftet kødder og du ikkje har skjoldbruskkjertel, nyrene begynner å spøke da er ikkje kroppen helt optimal og selv om hodet vil gjøre alt nytter det ikkje om kroppen vil sitte hjemme i pysjen. Det nytter heller ikkje at fetteren til naboen din gjorde ditt og datt og ble frisk, og nei, det nytter heller ikkje å si til meg at eg må bare slutte med medisinene mine og heller knyte på meg joggeskoa! Dessverre så hjelper det heller ikkje å bli veganer selv om hun på jobben din er i storform!
Til slutt? Lett oppsummert: Det er en kamp når du blir syk, er du ikkje oppegående eller har noen som kan hjelpe deg kommer du ikkje dit hen at du kan begynne å leve ditt “Nye” liv. Når du endelig har kravlet deg på beina etter år med beinhard jobbing tror ALLE at du nå er frisk, det er da du på nytt må begynne å forsvare dine daglige valg. Resultatet av dette er at veldig mange som er varig syke holder seg for seg selv og viser seg KUN på de gode dagene, gjerne heller ikkje da. Det er slitsom å måtte si “Eg kan ikkje, eg er syk” nesten hver dag! Mange slutter å delta i diverse sammenkomster fordi det er lite forståelse og det er faktisk slitsomt når alle som burde visste bedre tar for gitt at du er helt frisk. Ingen hadde sagt hver gang de så en bekjent i rullestol: “Å ja, sitter du fortsatt der!” Skjønner? Det beste er om det ikkje blir gjort noe nummer ut av noe – det hadde vært sååå herlig å bare visst at de skjønte og forsto…DA først kunne eg ha slappet av…
Du sier heller ikkje “God bedring” til en i rullestol…. bare nevner det…
Go`klem fra ei fortsatt like positiv og optimistisk Vibbedille 🙂
I dag fant eg endelig roen til å sette meg ned for å perle, masse har eg perlet – Ergo kunne eg også bruke tiden på å se på tv. Klikket meg inn på Nrk.no og fant serien: “Innafor-Influencer”! Selv om eg visste en del om dette
og hvordan det fungerer var det ganske kleint å se likevel! Som Grafisk Designere har eg vært noen år
i reklamebransjen både her i Stavanger og Oslo, og har sett hvordan ting kan “jukses” til BARE – og KUN for
å frister forbrukerne til å bruke penger. Hele bransjen er skremmende sånn ved første øyekast, men hvis folk generelt kan se på en influencer som en “bedrift” som ene og alene vil tjener penger er det enklere å motstå fristelsen til å gå “5 på”. Dette er ikkje noe nytt, slik har det vært i…100(vis?) av år, det er bare den moderne varianten av reklameplakater me nå ser 🙂
Mulig noen nå tenker hvordan eg kan si dette, ja for eg blogger jo selv og er på flere måter en influencer når det kommer til strikking og hobby. Vel, selv om eg har noen samarbeid så er det firma som har varer/produkter som eg uansett hadde brukt og i mange tilfeller produkter som eg har brukt lenge før eg i det hele tatt begynte å blogge. Eg blogget i over 10 år om strikking/hobby før eg i det hele tatt fikk mitt første sponsa produkt. Hvor mange bloggere kan i grunnen skilte med det? (Det gjelder selvfølgelig uten å servere sosialpornografisk innhold til frokost…) Selv om det er først de siste årene eg har takket ja til noen få samarbeid har bloggen min ligget ganske stabilt i toppen av topplista. På den andre siden har eg ikkje noe management (bortsett fra plattformen eg blogger på) og eg tjener ikkje ei krone verken på produkt eller klikk. Eg har selv direkte kontakt med de som f.eks sponser en del av garnet mitt, det er garn eg uansett hadde kjøpt selv – og har kjøpt i flere år. For helt ærlig? Hvem hadde gidda å strikket en hel genser eller kjole f.eks i et garn de ikkje likte? Ikkje sant? Når eg da skriver at eg syns garnet er helt nydelig, ja så er det min oppriktige mening 🙂 Dessuten “reklamere” eg jo for mye som eg ikkje får sponset, eg promoterer diverse strikkedesigneren hver eneste dag bare fordi eg liker hva eg ser, det er jo fordi eg bruke tingene/eller oppskriftene og når eg blogger om noe eg lager forteller eg jo også om hva eg bruker.
Det er stor forskjell på det og de som f.eks lager til “kampanjer” for diverse firma, en blogger/influenser som du personlig liker forteller deg hvor mye hun elsker det teppet, det sengetøyet eller den lampa. Du ser på, du beundrer og du shopper. mission completed -Dagen etterpå er alle disse produktene borte fra stua til influenseren…Grunn? Vel, for henne eller han var det jo bare en jobb…
En annen blogger/influenser kan sminke seg foran kamera og skryter hemningsløst av den ene kremen etter den andre for så å vaske det av seg etter at kampanjen er ferdig. Det er helt greit, det er jo tross alt jobben hennes, hun er jo en selger og alle vil jo selge egne produkter. Det er ikkje alltid et krav om at du faktisk må elske det du selger, selv om det absolutt er en fordel.
Bare husk at ingenting er tilfeldig, det er som regel veldig nøye planlagt.
Hvis eg benytter meg av en Rabattkode som en blogger/influnser legger ut er det fordi eg kjenner produktet og har prøvd det tidligere, eller det kanskje var en genser som eg allerede har sett og tatt på i en butikk, da er det jo veldig greit å kanskje spare 30% selv om bloggeren/influenseren tjener på mitt kjøp. Jaja, personen har det jo som jobb, og alt man gjør i løpet av hverdagen vår gir jo uansett klirrende mynt i kassa for en eller annen.
Som en “gammel” selger og eier av et reklamefirma er eg også veldig opptatt av å utføre et oppdrag troverdig og bra. Vil jo gjerne at oppdragsgiveren skal bli fornøyd og at de hadde utbytte av det eg gjorde. Det eg lenge har stusset over er “Måten” en del bloggere reklamere på. Her på blogg.no har det nå kommet en funksjon som alle, enten du er stor eller liten blogger kan benytte deg av for å kunne tjene noen kroner. Ja det blir som regel med kronene, men eg skjønner jo at det er gøy. Funksjonen heter Metapic, det er som et “bibliotek” hvor du selv kan velge annonsører du vil reklamere for. Selv benytter eg meg ikkje av dette fordi eg syns det blir litt for dumt…? Mulig det bare er meg, eg vil jo tro at annonsørene tjener på det uansett hvordan man presenterer det, men å lage et reklameinnlegg med masse bilder som kan brukes av alle for så å oppfordre alle leserene om å “Klikke på bildene fordi da får eg litt penger i lomma” – Neeei, det klirrer ikkje helt bra i mine ører.
Når bedrifter som har produkter så fjernt fra min hobbyverden spør om de kan få sponse meg ikkje skjønner mitt “Nei Takk” fordi eg ønsker at det eg evn reklamerer for skal komme leserene til gode, er meg en gåte! I mange tilfeller bryr de seg en døyt om hva du blogger om. En mail kan gjerne starte slik som dette: “Vi har følgt din blogg i lengre tid og syns du har et flott engasjement og gode plasseringer. Kunne tenkt oss et samarbeid med deg” Hilsen Julenissens Bilverksted (eller noe annen veldig fjernt fra strikking) Hvordan kan de SE et troverdig samarbeid er for meg helt uforståelig.
Men ok, når det kommer til de store Influenserene me har rundt oss så er nok de kommet for å bli, me må bare finne oss i det. Så lenge de “oppfører” seg, følger lover og regler syns eg de skal få lov til det uten å bli fotfølgt. Merker de innleggene skikkelig og synlig som reklame og unngår å reklamere for det som ikkje er lov (Som f.eks alkohold/tobakk o.l) – Eller at de ikkje oppfordrer til å prøve produkter eller behandling (kirurgisk inngrep) for å endre på utseende så syns eg det er greit. Det er også en uting å bruke barna sine i sin egen markedsføring.
Men serien som eg linker til helt i starten var bra! Det er BRA at folk generelt får se hvordan en “tilfeldig kopp kaffi til frokost blir laget” ALT er nemligen ikkje bare en tilfeldig kaffi på senga ser du. Hvem tar f.eks med seg ei steikepanna med speilegg i – opp i senga? Egentlig ingen, men i en reklamekampanje så selger det som varmt hverebrød 🙂
Mulig det er me som “vanlige” forbrukere som må bli mer kritisk til det me ser og ikkje bare klikke hjem en haug med varer bare fordi noen sier de er fantastiske?
Det er ikkje til å legge skjul på at eg sitter her og er rørt, rørt over meg selv og oss for hva me har gjort de siste 2 årene og ikkje minst det siste året. For 2 år siden, i 2018 fikk me endelig kjøpt Denne Leiligheten som me da hadde bodd i siden 2008. Endelig kunne me gjøre som me ville (er slettes ikkje bare bare å leie kommunalt!) men de som selv er ufør vet at man kan ikkje bare svinge seg rundt og bestille i hytt og gevær. Det hjalpt å tenke smart, spare litt og handle brukt og ikkje ha hastverk! At me begge 2 klarte å slutte å røyke i desember 2018 har hjulpet utrooolig mye! Økonomien fikk et kraftig oppsving (Så langt DET er mulig på uføretryd! hehe) etter som det hadde gått ganske mange kroner opp i røyk hver måned.
Dette var utganspunktet i fjor sommer da kjøkkenet sto for tur! Hvem maler aprikos kjøkken? Vel, det finnes sikkert mang lekre aprikose kjøkken, men vårt var ikkje et av de! Det var sååå demotiverende å prøve å kose seg på det kjøkkenet, bilder eg tok måtte tas fra en spesiell vinkel for det var mye stygt eg ikkje ville ha med. Skjeve benker i forskjellige høyde var veldig lite praktisk, og et gulv som var skikkelig vannskadet er heller ikkje optimalt kan du si + at det ble ikkje fint uansett hvor mye eg vasket!
Men, det var bare å sette i gang! Etter den store vannlekkasjen fra naboen over tidligere hvor stua og Dib sitt rom ble fikset var det en del parkett igjen som me fikk + me var heldige og fant et par pakker på Finn.no som noe hadde til overs. (Billig penge) Der med hadde me nok til kjøkkenet + me kjøpte et par spann med maling på
Obs Bygg og fikk fikset veggene og taket 🙂
Selve kjøkkenbenken(e) var som sagt håpløse! Da me flyttet inn her i 2008 sto det noen
benkeplater i eik nede i garasjen, nå tok me de i bruke og….
….naboene her trodde me var galne som ville male de! hehe Men, eg hadde fått det for meg at eg ville ha svarte benkeplater! Det var et ameras å få tak i….
…svart Hardvoks Olje! Eventyret om hvordan me fikk til helt svart benkeplater kan du lese HER!
Siden benken var ferdig har kjøkkenet egentlig bare stått slik som dette….Veldig lite motiverende for å gjøre noe som helst. Når me omsider fikk i hus de 2 Kombiskapene som Amira kjøpte til oss i gave (bare fordi hun ville!) begynte eg å jakte på en løsning på veggen mellom kjøleskapene og vinduet. Eg visste at eg MÅTTE ha en benk eller noe + me trengte noe mer oppbevaringsplass 🙂 Igjen var det bare å begynne å lete på Finn.no. Ikkje så helt lett for Ali og eg har i grunnen veldig forskjellig smak!
For et par 3 uker siden fant eg en skjenk og hva me gjorde med den kan du se mer av HER INNE 🙂
Etter at skjenker var på plass var det fortsatt MYE som måtte gjøre før eg var fornøyd!! Eg startet nå på mandag og har holdt på helt til i dag!! Som eg sier på Snapchat så mangler det nå kun 0,2% og det er det som skal henges/festes på veggen som mangler. Ting som dette:
Handlet en del av FINTORP SERIEN på Ikea i fjor sommer (Fikk igjen på skatten haha) og nå skal det omsider opp på veggen. Mellom benk og overskap la me LYSEKIL plater med betongutseende –
Ble veldig fornøyd, og nå et år etterpå er de like fint!
ABSOLUTT alle skuffer og skap er tømte, det er sortes, kastet og det er vasket! ALT! Har virkelig fått tynnet ut i alle som en og eg kan endelig har et godt system på ting og tang. Blir for voldsomt å vise alle skapene, men har du følt med på Snapchat har du nok fått sett alt *ler* Det har vært mye dritt å ta, MYE!
Bare det å ha “råd” til å ta et helt skap til skåler er jo luksus!
For meg, en fryd!
Dette er matkapet fra HELL! Det er et grusomt skap å oppbevare mye i fordi hyllene er helt Ko-Ko! hehe Blir fort rot kan du si og ting har en tendens til å havne bak i et hjørnet! Det var bare å starte fra stuen og ribbe reint!
Eg kjøpte noen Hylleinnsatser (Etter tips fra flere av dere! Tusen Takk!) på Ikea i 2 størrelser, har de i de 2 øverste hyllene her og det gjorde susen altså 🙂 Lettet litt på trykket kan du si 🙂 Kjøpte småkurver fra Europris i diverse størrelsen som eg bruker til småting.
Kjøpte også 2 bokser på 8 liter med lokk. Her er det en med pasta, ris og mel.
Dette er ting Ali alltid kjøper for mye av….tror ikkje mer trenger kjøpe mer i år!
I dag ble eg ferdig med ryddingen/vaskingen og eg er sååå fornøyd!
NÅ har eg virkelig lyst å gå inn på kjøkkenet og bare kose meg! ♥
Har endelig fått det slik som eg ofte har sett det for meg! Bildene som skal opp på veggen kan du finner mer info om Her inne 🙂 De “norges”glassene eg har kaffi og te i fant eg på Europris og de andre glassene til høyre (Inneholder divers pasta) er fra Ikea.
Eg har så lenge eg kan huske ønsket meg et svart stooort kjøleskap! Alle de eg var å så på ble for smale, langt i fra hva eg kaller for dobbelt for å si det sånn. Sammen kom Amira og eg frem til at 2 kombiskap kunne bli kult! Hadde blitt for mye kjøleskap med 2 kjøleskap, men kombiskap ble helt perfekt! Det er DISSE hun kjøpte til oss ♥ Det neste på hvitevare området nå er å få bort det gamle og skranglete fryseskapet på vaskerommet og inn skal en liten fryser + at når muligheten byr seg skal oppvaskmaskinen byttes til en som er svart 🙂
Mja, det må eg si, det er ganske digg og ha så god oversikt 🙂
Dessuten var det deilig å ha frysere på kjøkkenet 🙂
Det var en ting å rydde skapene og skuffene, men det å angripe ALT av krydder kan grense til GALSKAP!
Ali som er kokk og i tillegg araber har MYE krydder…i poser!! JISES!!! Eg angrep alt!!
Sånn så det ut da eg startet! Alt som hadde gått ut på dato gikk rett i bosset! Siden eg hadde fått nye glass til alle perlene mine hadde eg vanvittig mange ledige glass og etter mange timer på kjøkkengulvet satt eg igjen med….
Dette + 3 små glass som inneholder hel krydder (Som; Lauvbærblader, Nellik og Muskat) Ali ble litt irritert etter første turen alene i skapene for han fant ikkje ditt og datt….*ler meg ihjel* Men alt som kunne brukes var jo der! Det krydderhjulet har 8 glass, det var en julegave for 15(!!) år siden!! Vurderte først om eg bare skulle kaste det, men eg brøt alle forseglingene (har aldri brukt det) kastet alt det gamle krydderet, putte alt i vaskemaskinen og nå er det flott igjen og inneholder kun nytt krydder 🙂 Så deilig!
I dag når eg endelig var ferdig, tok Amira en innkjøring av det “Nye” kjøkkenet! Det var sååå koselig å se at hun koset seg der ute! Hun er ganske lik meg hva angår system og orden så eg tror hun likte seg veldig godt og det var kjekt å se! At hun er flink å bake er ingen hemmelighet, men som sagt: Kjøkket var ikkje så innbydende til det før, man gjorde helst bare det man måtte om du skjønner. Trodde vel egentlig ikkje at me skulle klare det me har klart de 2 siste årene, men nå er me her og det ENESTE som gjenstår er vaskerommet og da er alle rom tatt! Ja hvis eg ser bort fra lilledoen ute i gangen! Der har eg kun pynta med litt nytt stæsj 🙂 Badet var helt nytt med hvite fliser og skiverfliser på gulvet (i 2008) så der er det egentlig lite som må gjøres, eller….eg ønsker meg en ny dusj da! Et sted der fremme kommer nok det også i hus. For å si det sånn, det eg brukte på tobakk før kan eg kjøpe både dusj og badekar for haha
Det me på en måte har bevist er at det meste går an om man bare legger i en del egeninnsats, sparer litt fra måned til måned, er tålmodig og scroller en del på Finn.no. Ali er heldigvis veldig handy og får til det meste, og sammen så går det fint 🙂 I kwell er eg helt ødelagt, men akk så lykkelig! Det er en fryd å gå forbi kjøkken og bare se inn, det er ikkje sånn at eg lenger lukker døra for nå står den på vid gap slik at alle kan se.
Under hele prosessen har eg lagt ut masse på Snapchat, eg har snakket med mangen av dere og eg håper dere er blitt inspirert til å kanskje ta noen grep selv om det trengs. Det er som de sier sååå nydelig etterpå! Tusen Takk for mange oppmutrende ord underveis, det har vært beintøft, men nå skal eg slappe av og bare kose meg!! I kwell har eg fått perlet ferdig det som måtte bli ferdig, nå skal det monteres og i morgen blir det strikkings! Eg er ambassadør for Rosa Sløyfe og har derfor en ROoOSA jakke eg vil ha ferdig 🙂
Nå skal eg prøve å ikkje la alle følelsene få fritt utløp, men helt ærlig? Eg trodde det eg leste i nyhetene var en spøk! Men, det var jaggu meg verre, det var LATTERLIG! 50 stk, 50 personer, ca 2 skoleklasser, eller kanskje ca 7-8 familier, det er det me her i Norge har plass til! Nei nei, det blir for flaut rett og slett. Hadde det nå ennå vært
ca 50 stk til hver kommune, ja da kunne me begynt å merke det.
Tro om de “rette” folka noen sinne har vært i en flyktningeleir? Eg har, og det er alt annet enn trivelig og når det
i tillegg brenner, ja da er det jo rett og slett uholdbart! En flyktingeleir kan vel sammenlignes med et rottereir, eller ikkje helt for eg trooor faktisk at rottene har det bedre – Sånn, nå sa eg det!! Eg har vært i en STOR flyktningeleir, en leir som ble opprette for å huse de kjeppjaga palestinerene for 60 år siden, vel….de bor der ennå….3.generasjon minst lever der. Når man har bodd et sted over en viss tid begynner man å etablerer seg, me mennesker er bare sånn, men må ha noe. Me begynner å ordne oss, rydde, bygge, ja inne i Sabra og Shatila i Beirut er det bygget “hus” på “hus” opp på hverandre og bak litt gardiner i 1.“etasje” er det litt butikker.
De prøver så godt det lar seg gjøre å livnære seg på det de kan.
Siden eg nå dro deg ned til Libanon og Beirut, la meg fortelle deg noe: Da Syria gikk neden om og hjem ramlet det 100`tusenvis av flyktninger inn over landegrensen til Libanon. For at du skal kunne danne deg et bilde: Libanon er på størrelsen med Rogaland, hvor mange flyktninger ble til slutt? 2 MILLIONER! 2 millioner skulle ha mat, vann, de skulle gå på do (kloakksystemet kræsjet!), de ville dusje en gang i blant, 2 millioner personer produserer også en del søppel (Gatene flyter) mangen av disse flyktningene kom med bil, den ville ha bensin, de ønsker strøm (selv om det i utganspunktet var en mangelvare i Libanon), de ville jo ha jobb for de trengte penger. Lille Libanon som allerede hadde flere problemer ble sittende igjen med 2 MILLIONER flyktinger
og verden satte seg til rette og tenke: “Jaja, da løste det problemet seg”.
Norge skal ta i mot 50 stk…*Rister på hodet*! DET ER LATTERLIG!
“50 personer skal hentes. Norge vil velge seg ut sårbare familier fra Syria med barn,
familier som med stor sannsynlighet vil kvalifisere til opphold.”
Sårbare!? ALLE som lever i en slik leir er sårbare, bare så det er sagt!
I kommentarfeltene på Facebook skriker folk om nå er det nok! Regjeringen må heller hjelpe de gamle her i landet! Hvem hadde merket noe på lønningsposen om Norge kun hentes 50 stk? INGEN! Folk som skriver dette ser ikkje problemet med å sette 2 svake grupper opp mot en annen, det er ikkje sånn samfunnet (bør) fungere! Er det en katastrofe et sted så hjelper man, UANSETT! Hvordan kan de plukke ut 50 stk i det kaoset som råder,
det er umulig og det er helt umenneskelig!
Corona eller ei, nå er det jaggu på tide at me tar så det monner! Det er totalt ca 13.000 mennesker
i den leire, det burde ikkje vært et problem å kunne hjelpe nesten alle, om ikkje alle!
Garantert, og eg lover deg! Hvis eg legger ut bildet av denne genseren og spør hvilken pris eg kan ta for den blir en av de første kommentarene som følger: “Det kommer an på hvilket garn du har brukt”
Hva hvis eg da svarer: “Eg har strikket den i Skinny Bugga, brukte nesten 6 hesper og hver hespe koster 270 kr” – I noen grupper blir det da nesten halleluja stemning og den havner i kategorien SVIN-dyr genser, ja en virkelig luksusgenser! For så vidt enig, 1620 kr kun i garn er definisjonen på en dyr genser, men hva med selve arbeidet eg har lagt ned? De fleste vil da ha null problem med å f.eks si noe som: “Å ja denne kan du garantert ta 1500 til 2000 for, kanskje enda mer for det er jo skikkelig flott genser i veldig bra kvalitet” På hvilken grunnlag kan du si at genseren over er god kvalitet? Kun basert på prisen!?? Det er så gale vettu!
Oki…
Noen dager senere legger eg ut denne, selv om dette er en jakke med hette kan den sammenlignes. Samme mønster, bare tjukkere garn så arbeidsmengden blir omtrent den samme fordi den øverste genseren er tynt garn på tynne pinner. Responser lar slettes ikkje vente på seg når eg spør hva eg kan forlange for denne: “Det kommer jo an på garnet du har bruk”
Ok, eg svarer som sant er at det hvite garnet er Østlandsgarn og det oransje er Safir, kjøpt på salg og totalkostnaden i garn til denne jakka er ca 300 kr! Det er når eg så får en kommentar om at eg kan gange garnprisen med 3 at eg ler høyt! Eller, “Hvis du velger å bruke *den type* garn får du jo det du betaler for så du kan ikkje prise deg for høy” – Kan noen i det hele tatt bevise for meg at Østlandgarn og Safir IKKJE er av god kvalitet?
Definér “Den type garn”?
Eg vet hva du mener, med en gang du kan kjøpe garn f.eks i samme butikk som mat eller shampoo, ja da er det ræl og intet noe mer. Det finnes Billiggarn og det finnes Billig Garn – Forskjellen kan du lese om Her Inne! Når skal alle lære at dyrt garn ikkje er det samme som god kvalitet? Ikkje bare det, men uansett hvilket garn du velger å strikke en genser i så er ARBEIDPENGENE nøyaktig det samme, er det sååå vanskelig å forstå? NEI! Du skal aldri gange opp garnpriser, det vil aldri bli riktig. Det vil jo si f.eks at den øverste genseren i dette innlegget koster 4860 kr (Hvis eg ganger garnprisen med 3) og jakken rett under koster 900 kr! I hvilken verden er det riktig?
INGEN! Ferdig snakka!
Uansett hvordan du velger og vri på det så er den RIKTIGE fomelen slik: Arbeidspenger + garnpris = Prisen du selger for.
Så da blir prisen på genseren øverst (om eg tar 1500 i arbeidspenger) 3120 kr og jakken vil da ha en total pris på 1800, helt riktig og veldig rettferdig. Strikker du på bestilling så kan du la kunden din bestemme garnet, da vil alltid dine arbeidspenger være det samme. Da kan ikkje kunde si f.eks: “Du kan ikkje kreve så mye for den gensere fordi garnet er billiggarn”. Du nedgraderer ikkje arbeidet ditt fordi du kjøpte garn på Europris. Du kan informere kunden (hvis det er viktig for kunden) om hvor garnet er kjøpte, hvis ikkje opplyser du bare om at garnet er 100% ull for det er jo det det er: ULL! Om sauen gikk på Hansen eller Nilsen sin mark for å beitet har lite å si.
At noen velger å selge for “garnpris” syns eg personlig er en uting, SPESIELT om de f.eks sitter på Julemarked. Hva du gjør privat til dine egne venner og bekjente er helt opp til deg, men beveger du deg ut i det offentlige rom sammen med andre strikkere som ønsker å tjene litt på det de strikker gjør du det ikkje! Det er nesten som å spytte på naboen sitt bord på ei messe. Hva tror du egentlig kundene på ei messe tenker? Ja hvis de står foran 2 bord, på begge bordene ligger det helt like sokker, den ene selger til 50 kr og den andre til 250 pr par. Det kan selvfølgelig slå ut begge veier: Noen kunder velger å kjøpe 10 par til 50 kr stk fordi det var billig, mens andre kunder kjøper kun 1 par til 250 kr fordi det må jo være kvalitet (Ergo de til 50 kr på nabobordet er drittsokker). Ser du? Det skulle vært en “inngangspris” for å bli med på messer. Du er nødt til å holde deg til en akseptabel pris, ikkje for lavt, men heller ikkje for høyt.
Det er virkelig på tide at ganske mange får et annet syn på garn og pris, og ikkje minst arbeidspenger!
For hvis ikkje? Ja da blir du lurt!*humrer*
SLUTT Å KRITISER GARNVALGET! Skulle ikkje vært mulig i 2020…
