Det er faktisk farlig mange som mener akkurat dette, men la meg opplyse deg og “dere andre” for “GudVetHvilkenGang”: Det er ikkje din oppskrift, du eier i beste fall KUN papiret den er trykket/printet på! Du må faktisk betale mye mer enn noen kroner for å få eierskap til noe, ja selv et design koster mer enn det!
Legger du papiroppskriften din på en kopimaskin, eller printer ut en extra fra Library på Ravelry og gir den til noen andre, ja da har du faktisk gjor noe du strengt tatt ikkje har lov til. Er det så vanskelig å skjønne?
Altså; Du kan låne bort oppskriften din, strikkehefte ditt eller strikkeboka di – selvfølgelig kan du det, men med en gang en oppskrift begynner å formere seg – Da har du gjort noe du ikkje har lov til, er det så vanskelig å skjønne?
Bare for å ta med en ting til….Nei…det er heller ikkje “Alle sine bilder fritt til bruk” selv om de ligger på nett…DESSVERRE! Å forsvare seg med: “Hvis folk er redde for bildene sine må de ikkje legge de på nett” Den er for sløv, Les deg opp HER F.eks.
Hvor mange åååår har me vært på nett til nå? Begynner å bli en del og ennå er det ganske mange som oppfører seg fullstendig uvitende!? Er det mulig?
Har du evnen til å yte en passe dose galskap, eller? Egentlig en Upassende stor porsjon galskap ja da er du godt på vei! Er du i tillegg så heldig å ha en, eller helst mange forskjellige lidelser så er du så godt som en Toppblogger før du vet ordet av det! Hvis du i tillegg er flink til å rullere alle dine lidelser om igjen og om igjen – Ahaaa da har du virkelig lagt Gullegget! Folk elsker andre sine sykdommer og tragedier, et venflonbilde som toppbildet på et blogginnlegg kan gi deg 100vis, ja om ikkje tusenvis av klikk – Bare fordi at den type bilde trigger virkelig nysgjerrigheten til de fleste. Sannheten bak bildet kan f.eks bare være fordi du trengte litt antibiotika….Ikkje noe mer spennende enn det, men DU har jo allerede fått klikket så WHO CARES!?? Skjønner?
Nå har ikkje eg sååå mange verken venflon- eller sykdomsbilder fra min sykehuskarrierer, men eg skal love deg at min sykejournal trenger snart en truck når den skal flyttes fra avdeling til avdeling 😀
Fra eg var liten av hadde eg egentlig klippekort på akutten som mor mi sa! Alltid et kutt eller noe som trengte et sting eller 7, som på mange måter vitner det om en sunn barndom. Klatring i trær og hopping fra for høy høyder, sykling, rulleskøyter etc etc. Verre ble det da eg begynte å fylle dagene mine med masse idrett, måtte jo inneholde en viss dose action: Slalom/utfor, Isdans/kunstløp, Kampsport, vannpolo, kroppsbygging/knall hard trening – Vel, DET resulterte i noen kneoperasjoner, flere kutt og sting, avrevne senere/leddbånd i ryggen, forstua ankler og brekte armer/albuer – Et velfylt klippekort der altså, men dog småskader som man fint lever videre med uten særlige mén. Det var først da eg ble noe mer voksen at alvoret kicket inn:
2001 var året…Gallesteinanfall gjenntatte ganger resulterte i flere år inn/ut på diverse sykehus og mange operasjoner som til slutt satte et punktum på det meste av livet mitt! Klarte heldigvis å få barn nr 2 (Dib) midt opp i dette, hvis ikkje hadde det også vært over og ut på den fronten! At kirurgen som skulle fjerne galleblæra ved en rutineoperasjon hadde en dårlig dag på jobb skulle altså gå ut over meg. Alt som kunne gå galt, gikk galt + litt til. Kort fortalt: Etter operasjonen som endte opp i åpen bukoperasjon fordi han klippet feil resulterte OGSÅ i at eg ble liggende i 3 døgn (!!!) med etsende gallevæske rennende ut i buken, det blir “brannskader” av sånt og massive sammenvoksninger…Dette ble jo da “fikset”, men skadene var jo allerede skjedd. Første reparasjons operasjonen ble utført etter noen måneder og da kunne tykktarmen klippes løs fra leveren….jadda, neida så….Ble jo ALDRI god etter dette…Etter 4 år med utreding frem og tilbake mellom SUS og Ullevål skulle det settes en sluttstrek for elendigheten: Alle galleganger ble fjernet og det ble laget “kunstige” av en halvmeter med tynntarm (Det var hele 9 t på benken det ja) Du kan trygt si eg har lang fartstid som sengeliggende pasient på Kirurgisk avdeling, var jo på fornavn med de aller fleste.
Jaja livet kunne jo starte igjen, bare på en annen måte, som 100% ufør og 40% invalid. Fortsatt litt klabb og babb inni mellom hvor eg f.eks gikk noen måneder med matsonde i tarmen, ja bare sånn at eg skulle få litt næring i det minste. Selv om systemet fungerer sånn noen lunne tilfredsstillende spørs det jo hvor lenge leveren vil bli med, den er godt på overtid så eg håper jo på det beste – Ja som eg alltid gjør. Morfin har også siden da vært en del av min hverdag, selvfølgelig på en overvåket og forsvarlig måte – Uten det hadde eg ikkje hatt noe særlig til liv siden de intense kroniske smertene klarte de aldri å fjerne…Men men noe skal man jo ha når man har vært i “krigen”!
Når det hadde vært rolig ei stund slo lynet ned et par ganger til gitt! Oppdager flere kuler på halsen + at hukommelsen og allmenntilstanden var noe rar…
Da var det en svipptur inn SUS da vettu, fjernet noen svultser i halsen + en halv skjoldbruskkjertel…det var slutten på det stoffskiftet…..Se der ja; Det berømmelige venflonbildet! Etter et par dager forlot eg sykehuset stemmeløs….Jadda, nerven til stemmebåndet var uheldigvis blitt kappet…Det er søren ikkje bare bare for ei skravlekjerring som meg…Går veldig tregt når du står i butikken med penn og papir…ikkje sant!??
Oppfølginger og utredninger sto i kø og på denne benken var eg både titt og ofte, biopsibenken (I halsen)! Siden de likevel oppdaget at svultsene etter hvert sto i kø opp mot øret var det like greit å sende meg til Haukeland i Bergen etter hvert…
Flere svultser (alle godarta) ble fjernet + resten av skjoldbruskkjertelen og jammen ble ikkje skravlenerva også fikset! Ikkje verst, stemmen var på plass igjen, om mulig noe rusten, men skal ikkje klage 😀 Ble noen runder hos logoped for å passe på de viktige stemmebåndene, litt hes vil eg nok for alltid bli.
Etter flere år på sykehuset og utallige venfloner takket i grunnen årene mine for seg etter hvert. Min rekord er 17 venfloner i løpet av en dag! Ikkje et døgn, men EN DAG! Den ene mer vond enn den andre, for når de vanlige plassene ikkje fungerer så må man bruke fantasien: Tommel f.eks! Utmerket plass for en venflon! Tro meg, men det var et HELVETE! Verre en beinbrudd! Eg har faktisk bildet av det, men trooor du en fant det? NEI! Eg laget et sant leven på avdelingen den dagen at de så seg nødt for å fjerne den, de på MR`n som skulle sette 250 ml kontrast under trykk inn der sa at hele tommelen ville “hoppe av” om de gjorde – Så heldigvis hadde eg noen på min side hehe
Tja, dette var de grove trekka i grunnen, at eg et par ganger sto med en fot i grava nevnes ikkje, men det var jaggu nære på der i starten! Inn i mellom har det vært en del infeksjoner og streptokokker f.eks i store operasjonssår (på tvers av magen) – Blir dype hull av det gitt. Men, har også MANGE gode minner, tro det eller ei, men å våkne til BekkenOrkester og flagg på bursdagen sin på Gastro er et syn du ikkje vil vært foruten….eller kanskje ikkje? Det er noe med å gjøre det beste ute av dagene, UANSETT.
For å avslutte det hele så kan eg jo si at eg, eller ME drømte og planla 5 barn, Dib er mitt barn nr 2, men graviditet/svangerskap nr 8 – Så ja, det er noen historier der også. Ble 2 keisersnitt da, ja bare for å krydre det hele litt 😀
Som om ikkje alle mine skader og skavanker er nok så er eg i tillegg gift på det 30. året med en libaneser, utlending og sjiamuslim vettu – Kunne virkelig drillet bloggen med mange saftige tema og historier der ja, men eg prøver så godt det lar seg gjøre å ikkje bruke sosialpornografien for klikk….Ja og eg har vært i krig! Jepp, nei ikkje bare i et kommentarfelt, men en skikkelig blodig en…i Beirut ♥ Har et par andre traumatiske hendelser som eg aldri har nevnt, og kommer garantert ikkje til å nevne de heller, vet du hvorfor? Fordi at man trenger ikkje vrenge levra si totalt ut i offentligheten heller, eller for den slags skyld selgen egen eller andre sin sjel….Gjør man vel?
ALLE har me noe å dvele over. Mange har mye og noen ingenting, men likevel har me alle litt man skulle ønske var anderledes. En ting er sikkert: Me kommer oss ikkje fremover og videre uten å slippe litt tak og ikkje surmule og være forbanna for alt som gikk galt. Det er slettes ikkje alt me kommer over og blir ferdig med, det er da du må finne en fin måte å leve med det på, en måte som fungerer for deg og ikkje alle andre. Ditt liv er det viktigste du har, så lev det på DIN måte og ikkje slik alle andre mener du skal leve det på.
Det er en Uting at det skal stilles spørsmål ved det meste man gjør, bare fordi man på papiret feiler så mye eller fordi man er ufør! Fordi om man har ting man brenner for slik at hverdagen blir bra (etter forholda) skal man ikkje måtte forsvare alt til en hver tid. Når du har vært alvorlig syk i mange år er det faktisk lov å leve litt også. Eg er selvutnevnt livsnyter og gjør stort sett bare ting eg har lyst til, fordi eg kan og ikkje minst fordi eg fortjener det.
Så nesten gang noen spør med en noe freidig undertone under et strikke/hobbyinnlegg om HVA som feiler meg og HVORFOR eg er ufør, ja da skal eg bare linke til dette innlegget.
“Det er en menneskerett å være syk på en slik måte at man har litt glede av det”
Med tanke på at eg har fått noen meldinger om at vedkomne spyr av meg så er det jo mye mulig eg ødelegger min egen dag, men men, det får nå så være 🙂
I utgangspunktet vil eg egentlig bare “høre” fra deg om f.eks:
Har me møttes i RL? evn når. Hvor lenge ca har du lest bloggen min? (I år har eg blogget i 15 år!!) Når ble me “kjent”!?
Hva forbinder du med meg? Har eg noen ganger lurt deg? Pleier eg holde det eg lover?
Er eg blærete?? Irriterer eg deg? Har eg en ovenefra ned holdning?? Er eg påtatt positiv? Virker eg helt idiot?? Er eg bare falsk når eg gjør gode ting? (F.eks i vinter når eg hjalp Kirkens Bymisjon sine brukere og Krisesenteret) Egentlig er eg ikkje “syk”, men bare lurer systemet?
Som du skjønner har eg gjennom årene fått en del påstander slengt i min retning, eg har som regel valgt å ikkje kommentere dette noe særlig, hva er vitsen liksom? Alle er me forskjellige, og alle har me forskjellig oppfattelse av ting og personer. Selv ser eg på meg selv som en positiv person på tross av mye eg kunne ha klaget over, men eg elsker å kose meg, og for all del….Ikkje glem pysjen!
Men ok, hadde vært morsomt om du kunne beskrive meg med 3 ord, du trenger ikkje forklare noe mer, eller begrunne dine valg av ord om du ikkje ønsker det. Eg ønsker bare en form for dialog(?) og evn bekrefte/avkrefte noen påstander som eg selv ser på som løgn 😀
Nå er det helt grusomt og forjævlig! Unnskyld språket, men me har gått tom for hva man skal si når søsknene til Ali ringer hver eneste dag, flere ganger om dagen! De gråter, de skriker, de er bunnfortvilet og det er INGENTING verken me eller andre kan gjøre for at dagen og livet deres skal bli bedre! Som du kan lese i VG sin Reportasje er f.eks pengene så og si 0 verdt, apotekene stenger —> Ingen medisiner, sykhusene er fulle/evn stengte, ingen strøm, ingen bensin, lite mat, de siste dagene har de heller ikkje funnet brød…. For hver dag blir det bare verre og verre…
Når skal VERDEN skjønne at Libanon trenger hjelp? Når skal VERDEN skjønne at det var FEIL å ikkje hjelpe Libanon da de ble sittende med ca 2 mill Syriske flyktinger når Europa nektet å ta i mot?
Alt kollapser….Alt…
Vil tro at situasjonen er verre nå enn da det var Krig i 2006, selv om man ikkje skulle tro at noe kunne overgår krig…
Nei, dette var ikkje overraskende i det hele tatt, faktisk så har eg ventet på det! Regner med du husker da eg laget til Garnrommet inne på den ene boden me har her oppe i leiligheten? Det er faktisk 4 år siden nå (Snakker om at tiden flyr!) Den gang da ble det OGSÅ stilt spørsmål ang min garnsamling….Ja det var flere Som ble KVALM av alt garnet mitt! Nå stilles det der i mot spørsmål til hvordan eg har råd til det nye Hobbyrommet mitt, ja for eg er vel ufør??Dessuten bør eg slutte med det der skrytet mitt?
Eg er ikkje glad å skrive denne type innlegg fordi det dreper litt av gleden rundt det eg bedriver med om dagene, men på den andre siden er det også greit. Det er jo alltid noen som har noe å si samme hva man skriver, tar bilder av, eller ikkje minst hva man får til. Det eg har gjort de siste ukene er IKKJE noe enestående, langt der i fra – De aller fleste kan gjøre det samme, ja t.o.m de som er ufør kan klare det, og det helt uten å fjerne saltet i grøten.
Planlegging av mitt Hobbyrom startet vel ca i mars, da begynte eg å tenke ut hva eg trengte og så la eg inn et “søk” på Finn.no. Ønsket mitt var et stort Linnmon Skrivebord (Fra Ikea). Det tok tid og det var ikkje før i slutten av april at eg fikk tak i hjørnepulten ute på Jæren og nå nylig fant eg resten av pulten + stol og gulvmatte på Randaberg.
Bare et stalltips fra meg; Vurderer du et Hobbyrom, eller en annen type rom som krever litt kontormøbler o.l ? Nå er tiden for å gjør KUPP på Finn.no! Mange av de som har hatt hjemmekontor det siste året ønsker nå stua si tilbake og selger “kontoret” sitt – du kan gjøre et røverkjøp!
Men altså, tilbake til “situasjonen”. Når eg holder på med noe eg liker, eller noe som gjøre meg glad og ivrig liker eg å dele og inspirerer andre (Det er jo en grunn for at eg skriver blogg) Eg blir lett inspirert/fristet av det andre lager og får til + eg elsker å få servert gode ideér. Derfor faller det seg ganske naturlig å dele når eg nå er i gang med å lage noe som for meg blir et Drømmerom! Rommet eg har drømt om siden eg var liten er snart klart og GJETT om eg skal KOoOSE meg og du kan bli med 😀
Hvorfor skal det ikkje være mulig å vise fram det man lager og får til uten at det skal stilles nedverdigende spørsmål om HVORDAN man får det til, og hvordan man har råd tid alt? Hvorfor ikkje unne andre gleden over det man styrer med? Hvorfor ikkje unne andre muligheten for å få til noe, på tross av…?
“Skjønner ikke hvordan du har råd til så vanvittige mengder med hobbyting?” Nei vel…? I forhold til mange andre eg følger så har eg ikkje mye, men DET er ikkje poenget, er det vel? Si meg en ting; Har du f.eks fått inntrykk av at eg begynte på alle disse hobbyene i går? Ikkje sant. Eg har holdt på med mye og mangt i mange år, shoppet litt her og der i årenes løp = Mye. Det gjelder å ta vare på tingene sine, på magisk vis så lever de derfor lenge 😀
Nei nei, eg er ikkje som andre “Bloggere” som flasher på lønnsslipp og litt av hvert, men eg har ei bok hvor eg alltid noterer ned hva og hvordan når eg holder på noe. En liten skrivefeil på denne listen, det skal være 4133 kr —> Det er det eg har betalt for alt eg har kjøpt til Hobbyrommet. En formue, ikkje det? Neida, eg tar ikkje lett på penger, eg er flink til å spare når det er noe eg ønsker meg, men ærlig talt.
La meg snu litt på dette….Hvis eg hadde skrevet her på bloggen f.eks sommeren 2018 at eg hadde lyst på et fint Hobbyrom, men ikkje hadde i råd….Da vet eg at mange hadde sagt eg måtte spare og prioritere, for det er det man må gjøre om man vil ha noe, ikkje det? Det er jo det alle “fattige” (uføre?) får beskjed om når de “klager” på lite penger, sant? Ja og de som røyker (Gud forby!) får beskjed om å slutte så kan de kjøpe seg hva de vil for pengene. Ja du har jo gjerne de med dårlig råd som “klager” over at de ikkje har råd til mer enn ca 2 middager i uka….De får beskjed om å slutte å røyke så kan de handle mer mat. Det er en enkel løsning på et problem, og denne løsningen kommer som oftes fra personer som har penger og klarer seg godt. Det er ikkje alltid enkelt å snu om på en situasjon når alt bare er vanskelig. (Men, ja; Man kan kjøpe mye mat for Tobakkbudsjettet!)
Ok, eg har altså brukt 4133 kr – 1 Tobakk koster 287 kr, dvs 14 tobakk, ikkje sant? Det var det eg brukte på ca en halv måned i røyk før. Jepp, det er absolutt en bra ting på mange måter å slutte å røyke, noe både Ali og eg gjorde for 2,5 år siden. Så det at eg er ufør og lager meg et fint Hobbyrom er intet problem! Det er dyrerer å røyke for å si det sånn *ler* Det er jo litt morsomt å få slike reaksjoner nå når eg HAR sluttet å røyke…Før var det; Slutt å røyk og du har råd til mer, og nå: HVORDAN har du råd??
Men ok, var det noe mer du lurte på? Hvis ikkje så har eg mye eg skal sortere – Inne på Hobbyrommet mitt 😀
At du og de andre som lurte på “hva og hvordan” er anonyme sier jo egentig ganske mye om dere, ikkje det? Hadde dere spurte på en ordentlig måte så hadde eg nok svart dere pr mail og kanskje dere hadde fått noen gode tips på veien….Men men, vil påstå at det er deres tap 😀
Det minner meg om ungdomskoletiden; Man klikker i gjenger, noen skriker høyere enn andre, noen slamrer med dørene når de går, andre lister seg usett ut og man hører aldri noe mer fra de. Vært på fest som 17 åring? Alltid noen som sitter på doen å griner, noen er kanskje på kjøkkenet å diskuterer hvem som hadde rett og galt, mens andre igjen står på trappa og prøver å overbevise de som vil gå om å bli værende.
Akkurat SÅNN er også noen Strikkegrupper anno 2021!
Hvis noen prøve å ta opp et problem i plenum i ei strikkegruppe (Altså skrive et innlegg) så kommer kommentarer som: “Herregud, skal det klages nå igjen” – “Eg har aldri lest noe som er frekt” – “Eg har aldri opplevd dårlig stemning” o.l “Det er et politi for alt!”
Når det 20-30-000 medlemmer i ei gruppe skal det jammen noe til å få med seg alt, men at det skjer mye frekt og freidig, ja det vet eg! Eg har sett det og eg har opplevd det, eg har fått både kommentarer, mail OG t.o.m sms som blåser håret mitt bakover. Eneste eg har funnet ut som hjelper er å; A) Bare svare med en smil, eller B) La det bare vær og håpe at det dør ut. NOEN bare elsker å kverulere! De kverulerer morgen, middag OOOOG kwell, ja t.o.m om natta!! Samma søren hva du skriver eller legger ut så kan du risikere at noen bare MÅ! Det er slettes ikkje tull, det er helt sant. Noen er bare verdensmestrer i alt, sånn er det og det kommer alltid til å være sånn – Altså: Samme leksa som på ungdomskolen 😉
Når noen skriver et innlegg fordi de er lei seg og at de vil “Melder seg ut”, ja da er det gått for langt, mener nå eg! Me er jo voksne folk, skal man virkelig skrive så mye dritt at ei voksen dame velger å trekke seg ut? Når du kan se at vedkomne har klikket Unfollow på gruppa bare et minutt etter at hun postet siste innlegg, ja da er det alvor og SÅNN burde det ikkje være. Du har også de som varsel at de melder seg ut, blir værende i gruppa for så å delta i diskusjonen som noen ganger kan spinner ut i evigheten….Da lurer eg ofte på: “Skulle ikkje du melde deg ut?” Hmmm men ok!
Når me er sååå mange samlet i ei og samme gruppe er det visse ting man bør huske på: Selv om du skriver noe i beste mening så er det ikkje sikkert at mottaker skjønner ordlyden i det du skriver, hvis du ikkje kjenner til den du kommenterer til er det ikkje så lett å bruke verken humor eller ironi. Alle oppfatter me ting forskjelling og JA det kan bli vanskelig, spesielt om det allerede er en vanskelig/sår diskusjon. For å myke opp et svar kan det gjerne hjelpe at man slenger på et smilefjes/hjerte slik at det gjerne ikkje blir tolket i verste mening. Noen ganger er bare det beste å scrolle videre, lukk øynene og glem hva du leste! *humrer* Ja for det skal eg si deg, det er UTROOOLIG hva voksne kvins kan få seg til å skrive til personer de ikkje kjenner! Du kan se noe av det som er skrevet HER INNE.
Eg trodde jo meningen med ei Strikkegruppe skulle være et koselig fellesskap, et sted man både kan få hjelp og ikkje minst gi hjelp – Vel å merke samtidig som man forholder seg til gitte lover og regler! (Ofte pga det er problemen oppstår fordi noe aldri VIL forstå) Meeeen, så feil kan man virkelig ta! Utene fra ser det mer ut som et sted for konkurranse, jepp, en konkurranse om hvem som er best og hvem som har riktig. Så ja, selv om eg vet det ikkje hjelper så vil eg bare si: Har du ikkje noe fint å si, ja så hold kjeft! Eller, mer riktig: Har du ikkje noe å bidra med i diskusjonen som allerede pågår, ikkje bland deg inn om du bare vil fyre opp. Du trenger heller ikkje poppe popcorn.
Selv om du ikkje er enig i noe, så går det likevel an å svare skikkelig, tenkt på det? Det er en del av det å være voksen, ja for da har man lært det – Det er vel bare barn som ikkje helt har kål på det å være saklig? 😉
Men nå? Tja, eg skal ut å vanne planter og blomster!
LAG DEG EN FIN ONSDAGSKWELL OG VÆR SNILL!
Det er nok elendighet i verden om man ikkje skal krangle og vær ufin i ei strikkegruppe – Ja det er faktisk ganske latterlig!
Ikkje sant!?! Når facebook har bestemt seg for noe har me små vanlige dødelige veldig lite å stille opp med! Men hvem ønsker vel å danse etter Facebook si pipe? Ikkje eg i allefall for det innebærer at eg må abonnere på annonser for å promotere meg selv. Det blir man uansett advart mot å starte på og advarselen kommer fra “folk” som har greie på det. Har lenge sett at det ligger en “Knapp” på innleggene eg poster : “Frem Innlegget”. Det blir som å stå foran en spillautomat, du begynner forsiktig og før du får snudd deg må du betale mer og mer for å bli sett. No No! Det biter ikkje på meg.
Så for å si det enkelt har Facebook sakte, men sikkert strupet trafikken eg vanligvis har fra Facebook og det er ganske mye – ja og DET syns eg er veldig dumt selvfølgelig!
Det finnes trix man kan gjøre for å unngå dette, dette er på en måte god gammeldags fornuft og mye av den samme taktikken blir brukt i salgsyrkene f.eks. Så nå skal selgeren i meg fram haha Neida… Men det gjelder å tenke litt smart.
Mulig du har merket noe selv, på din egen FB profil? Dette me at me må gjøre ditten og datten for å se hva som skjer og ikkje alltid bare det samme om igjen og om igjen , det er noe i det. Facebook sitter å styrer algoritmen på alt me fortar oss, kall det gjerne en form for manipulering. Så til dere som ikkje kan se de nye innleggene eg legger ut, eller ikkje kan se innleggene mine som er postet den siste måneden og vel så det (Endringene på FB skjedde i mars) Det du må gjøre f.eks er å følge Bloggen sin Facebookside, eller, hvis du ikkje ønsker det, men likevel ønsker å få nye oppdateringer kan du bare “Huke” av for at du vil få beskjed (Notification) når eg poster. Det velger du selv. En annen løsninger er å bli venn med meg på Facebook, men der er eg litt kjip og legger sjeldent til nye venner. Kan fort bli mye, så eg velger å ha venner som eg kjenner på facebook av den ene grunn for at mange poster mye forskjelling (spill o.l) som da vil poppe opp på feed`n min.
Eg har vært i dialog med Support hele uka for å komme til bunns i dette “problemet” mitt, og det er godt å brainstorme med noen som har mer kunnskap enn meg ang dette problemet. Så med litt trix i ermet er det bare å krumme nakken og gå på! 🙂
Men du? Eg har et prosjekt i hodet, det kan potensielt bli ganske stort (trooor eg?), planen er å henge det i taket(!!) Ja, på Hobbyrommet som eg snart håper blir satt i ordene….Derfor har eg nettopp vært på Nettshopping! 5 kg hvit gips og 3 kg hvit leire + sånn gipsruller….Jaa haa….Eg ser for meg ganske mye søl og gris, men dette kan bli skikkelig gøy! Så ja, vil du bli med å lage noe gøy i sommer så er det bare å samle sammen det du har så finner me på noe morsomt! Nå skal eg sjekke mitt pågående prosjekt om det er tørt, hvis ikkje blir det strikkings!
Da vil eg bare si det at du går glipp av utrolig mangen flotte strikkeoppskrifter! Du må bare hoppe i det og la det stå til! Eg trodde også at man måtte være veldig flink i engelsk for å i det hele tatt skjønne hva man skulle gjøre, men slik er det ikkje! Me har alle hatt engelsk på skolen og det skal kunne holde i massevis! Du vil mest sannsynlig skjønne mer enn du tro! Smør deg med litt extra tålmodighet og kast deg over en enkel oppskrift i starten Når du etter hvert har lest noen engelske oppskrifter vil også du innse at de engelske strikkeoppskriftene er MYE bedre enn mangen av de norske som du f.eks benytter deg av i dag!
Ingenting overlates til tilfeldigheten og det er NESTEN som om det er innlagt tissepauser i oppskriftene. Et av triksene er å bare gjøre akkurat slik det står og ikkje tenke FOR mye, nei for da kan det fort bli krøll på både tråd og pinner. Husk at det også er enklere når du sitter med strikketøyet på pinnen, ikkje prøv å forstå hele oppskrifta ved å lese gjennom den først, legg derfor opp og ta det steg for steg
Det SMARTESTE du kan gjør før du legger opp det er å oversette alle forkortelsene som er i oppskriften. På denne måten skjønner du allerede halvparten av hver setning før du i det hele tatt har lagt opp og du vil veldig ofte skjønne hva det neste steget blir, ok? YouTube er også noe du bør bli flinkere til å bruke! Der kan du få svar på det mest utenkelige ved hjelp av film 🙂 Ok, la meg hjelpe deg litt på vei og oversette en del av de forkortelsene du vil møte på:
CO – Legg opp BO – Fell av BOR – Begynnelsen på omgangen PM – Plasser Makøren Beg – Begynnelsen Dec – Fell Inc – Øke m – Makør K – Rettmaske P- Vrangmaske CC – Kontrast farge MC – Hovedfarge Patt – Mønster Rep – Repetèr RS – Rettsiden WS – Vrangsiden St(s) – Masken(e) St St – Glattstrikk Sm – Flytt makør Rnd – Omgang SSK – Løft 2 m (en om gangen= over til høyre pinne, sett de tilbake på venstre pinne, og strikk dem sammen i bakre ledd (Nei, det blir ikkje det samme som å bare strikke de vriddrett)
SSP – Samme prinsipp som SSK bare du strikker den vrang sammen K2tog – Strikk 2 masker sammen k3tog – Strikk 3 masker sammen W/O – Uten Sl1k – Ta 1 m løst over som om du skal strikke den rett Tbl – Strikk i bakre ledd av masken W&T – (wrap and turn) Forkortet rader Rem – (Remain) Resten av maskene Tog – Sammen Approx – Omtrent LH – Venstre hånd RH – Høyre hånd Kfb – Strikk først i fremre del av av masken og så i bakre før du løfter over masken (økt 1 m) Pfb – Strikk vrang gjennom frem og bakre del av masken (Økt 1 m) Wyif – Med garnet på fremsiden Wyib – Med garnet på baksiden Yo – Kast C1 – Farge 1 C2 – Farge 2 osv dyo – Ta tråden 2 ganger over pinnen (dobbel øking) MB – lag en boble S2kp – Løft 2 masker sammen over til høyre pinne, strikk 1 m og løft de 2 først over (dobelfelling) Sl1k2togpsso – Løft en maske av pinne, strikke 2 m sammen og løft den løse over P2tog – Strikk 2 m vrang sammen P3tog – Strikk 3 m vrang sammen PU – Plukk opp Meas – (Measures) Måle Gauge – Strikkefasthet TW – Snu arbeidet Patt – Mønster Est – (Established) Etablert Flat – Glattstrikk Cont – Fortsett Yoke – Partiet mellom halsen og ned dit hvor du deler av for ermene Necline – Baksiden av halslinningen Sl1pwyib – Løft en maske over på høyre pinne som om den skal strikke vrang med tråden bak Sl1pwyif – Løfte en maske over på høyre pinne som om den skal strikkes vrang med tråden foran m1 – Øk 1 maske
Følgende er i grunnen best å se på YouTube (Det er link til hver enkel)
De neste forkortelsene kan du “løse” ved å se på samme link, er brukt i en del av Isabell Kraemer sine oppskrifter:
DS KDS PDS
Du må studere filmene som er lagt ut av German Short RowsHER
Nå har eg sittet å pløyd GANSKE mangen av de engelske strikkeoppskriftene eg har i mappene mine! *Puster ut* Hvis du vil hjelpe andre som sliter med engelske oppskrifter setter eg pris på om du deler dette innlegget
Ok, vettu hva? Nå er du mer enn godt nok på vei til å kunne strikke hvilken som helst engelsk oppskrift! Mangen av forkortelsene går igjen i de aller fleste, om ikkje alle engelske strikkeoppskrifter. En sjelden gang har designeren sin egen vri på en forkortelse, men da er eg sikker på at du skjønner den.
Hvis ikkje kan du jo bare prøve å søke den opp på YouTube!
De eneste forkortelsen eg ikkje tok med er de du trenger når du skal strikke fletter. Der er det mangen forskjellige siden masketallet varierer fra oppskrift til oppskrift. Som oftes er en slik forkortelse også forklart i et diagram og du kan enkelt også legge denne inn på YouTube og svaret vil åpenbare seg! hehe
Skulle det likevel være noe du ikkje skjønner ja så SPØR!! Du kan f.eks benytte deg av en av alle strikkegruppene som er på Facebook eller du kan sende meg en melding 🙂 Eg hjelper så mer enn gjerne og eg har hjulpet MANGEN (nesten daglig) som står fast i en oppskrift og de aller fleste gangene lar det seg løse på en veldig enkel måte
Ok, da er det bare å hente frem den oppskrifta som du lenger har hatt lyst å strikke for NÅ er du veldig godt rustet til å klare deg kjempegodt
“De fleste kunstarter krever langvarig studium og trening, men den mest verdifulle av dem alle, kunsten å glede andre, krever bare et ønske om å gjøre det”
Det er som å stå å kikke inn et vindu i smug å se hva folk bedriver med, i alle rom, omtrent til en hver tid, og det med headset på seg! Litt sånn skambelagt, for er dette noe eg seriøst har et ønske om å se, og høre?? Ja sånn helt egentlig?? Nei, i grunnen ikkje, men hver dag serverer de samme personene helt private seanser på sølvfat til 1000vis at ukjente, UKJENTE som man ikkje aner noen ting om – Har de i det hele tatt vurdert om det er noen konsekvenser med dette? Ja bortsett fra av 100vis av Ukjente personer blander seg inn i privatlivet sitt? Veldig ofte blir det “høylytte” diskusjoner, for utleverer man sitt eget (evn andres) privatliv da reagerer jo folk, og ikkje minst har alle en mening – enighet er sjeldent oppnåelig… Det er nemlig en STOR forskjell på å være personlig og privat, og fra det er det en hårfin grenser hvor det bikker over og blir sosialpornografisk.
“Eg er en ærlig blogg”, skriver ofte bloggeren selv, ja og så? Man KAN være ærlig uten at man må utleverer alle(?) husets hemmeligheter, eller private meninger, samtaler, tanker, tragedier etc.
En måte å være ærlig på som blogger er jo å forholde seg til sannheten og det man evn har sagt/fortalt tidligere, ikkje det? Ikkje minst fremstår man ærlig om man holder det man lover f.eks. Over tid vil du vinne leserenes tillit, du vil fremstå som en troverdig og ærlig blogger, man er, eller blir ikkje ærlig bare av å skrive det… Det er faktisk helt sant *humrer litt*
Sosialpornografier en betegnelse på en type journalistikk der personer utleveres på en intim måte, især forhold eller skjebner av privat eller tragisk karakter, som en form for underholdning for at publikum skal få tilfredsstilt en kikkermentalitet. Sosialpornografi har gjerne ingen annen verdi enn ren underholdning (og trafikk…), og kan være et eksempel på invasjon av privatlivets fred. Betegnelsen brukes særlig når dette inkluderer personer som i mindre grad enn andre er i stand til å ivareta egne interesser og forstå konsekvensene av å utlevere seg på den måten.
Fortell gjerne om tragediene dine, men ikkje BRUK dem! Det er det flere bloggere som gjør, det kvernes og det kvernes...Ja, det er bra å snakke ut om vonde og såre ting, men å gjøre det for en haug med lesere som man ikkje kjenner kan umulig være det beste? På sikt? Da vil man garantert få tilbakemeldinger man overhodet ikkje setter pris på, eller kanskje man ikkje takler det?Vel….da starter kverna om igjen om de nye problemene som oppstår i kjølvannet…Om att og om att…Til slutt ender man opp med å skrive en forsvarsblogg, man glemmer hva man skrev for en uke siden, noen sannheter blir fikset på, litt legger man til – alt etter stemninga…. Da lurer eg på en ting: Hvor ble den ærlige bloggeren av?
Til slutt ender det opp med at man står å gauler over alt “hatet” man får! Sannheten er jo den, som de aller fleste oppegående mennesker vet; Utleverer du sjela di til 1000vis av mennesker som du ikkje aner noen ting om så får du også 1000vis av meninger. Ikkje halvparten kommer til å være enig med deg, at du TØR tenker eg. Det er VONDT at andre skal ha sterke meninger om hvordan akkurat du velger å leve livet ditt, så hvorfor utlevere hele livet ditt for at andre skal hakke det opp? Selv om man på det aktuelle innlegget kanskje får 5-10K flere klikk enn vanlig, og det kaaanskje blir 2-3000 kroner mer i inntekt den måneden….Er det virkelig verdt det? En ting er om man er voksen og alene, men har man familie, barn etc så bør man seriøst avstå – Jaja, eg vet….det er min mening, men ikkje kom å bit hodet av de som f.eks reagerer på at du skriver en ting, viser bildet av noe annet samtidig som du muligens sier at du “Har da aldri skrevet det” – Hva med å finne tilbake til HVORFOR du startet å skrive blogg? Tviler på at du startet med et mål om å ende opp der du befinner deg i dag?
Sosialpornografi….Phøøø…da kjøper eg heller Se&Hør, og sier det høyt 🙂 Der kan eg i det minste smugkikke på ekte kjendiser *ler*
