Forkjørsvei og Vikeplikt på Rema


 

Det må eg si, etter ca 6 uker i en rar, litt sånn vakumaktig følelse over hele situasjonen må eg si meg imponert over folk generelt! Nå kan eg jo egentlig bare snakke for mitt eget lille lokalsamfunn her ved havet i vest – Tananger 🙂 Tja, etter 20 år kan eg vel kalle det for MITT lokalsamfunn? Anyway! Her i lille, fine Tananger
(15 min fra Stavanger i bil) har eg opplevd hele Coronatilværelsen som ganske Udramatisk samtidig som eg ser at de FLESTE tar det på alvor. Me husker jo alle fredag 13.mars da mange, ikkje bare her i Tananger, gikk berserk
og tømte butikkene for for de fleste varer, men aller mest av dopapir – Akkurat det er for meg en gåte, ennå! Enlighten me mer enn gjerne!

Hele den første helga ble me overrøst av tips og ting man kunne gjøre når man bare skulle være hjemme! Feed`n min på Facebook ble overfylt av aktiviteter for barn som måtte holdes hjemme og inntil da var det ennå bare som ei vanlig helg og mange begynte å få litt panikk! Ja for hva gjør man vel når barna plutselig måtte være hjemme? Husker eg satt å ikkje skjønte problemet!?? Ja eg så liksom ikkje helt problemet rett og slett. Akkurat det der kan man skrive et langt innlegg om, for det er jo egentlig bare et bevis på at mange av dagens barn og unge har det FOR enkelt siden all aktivitet blir ofte sydde fast under ermene deres. Må tænke sjæl vettu!

På den helt andre enden føler eg meg for en gang skyld som “en av de heldige”. For som ufør og syk uten mulighet for å bli frisk er eg garantert lønn uten nedgang og ingen permitering, så ja…Aldri så gale at det ikkje kan være godt for noe. Kanskje best om eg “banker litt i bordet nå”.

I går da eg var å handlet på Rema, opplevde eg ved flere anledninger at reglene fra “Veien til førekortet” ble praktisert! (Garantert helt ubevisst!) De som kom nedover langs kjølediskene med ferdigpizza stoppet og ventet til me som kom fra kjøleskapet med meierivarer hadde passert – *Vikeplikt for høyre* der gitt – Dvs; Kommer du fra Kjøleskapene har du altså forkjørsvei helt bort til chipshyllene for jammen skjedde det samme når eg nærmet meg juicehylla! De som kom nedover der stoppet forsyne meg også, tja, me er noen “rare” individer hehe Samtidig så tenker me jo ganske likt, og enkelt? Men selvfølgelig, du har også de som strekker armen rett foran nesa di for å ta tak i et blomkål øverst på hylla når du selv står å lurer på hvilken paprika du skal velge – uten å kladde på alle – Det er bare sååå unødvendig! I refleks sa eg: “Hallo! Kan du venta?” – “Å ja, ka då? Eg e ikkje syge” –
Ahaa å det vet du fordi?? Iiiikkjeee sant!

Eg er ikkje hysterisk, MEN, eg forholder meg til det me blir rådet om, verken mer eller i allefalll ikkje mindre! Ja, eg har ei flaske Antibac i bilen: Spriter meg ut av bilen, henter ei handlekurv, og spriter meg å inn i butikken. Handler og prøver så godt det lar seg gjør å ikkje ta på FOR mange varer. Holder god avstand fra de andre kundene, å ja, eg blir irritert hvis noe bare MÅ åle seg opp etter ryggen min for å f.eks komme seg forbi….unødvendig. Til slutt står du der å skal pakke varene, du får sendt ned plastposene og DA er det bom stopp!! Prøvd å åpne en sånn Remapose uten å slikke på pekefingeren?? Iiiikkjeee sant!?!? JISES!! Men, damene i kassen på Rema har skjønt det og alle poser gnikkes åpne før de sendes ned rullebånde – SERVICE kan du si 🙂
Små ting man aldri før hadde ofret EN tanke!

At noen velger å ikkje ta dette på alvor syns eg er ekstremt egoistisk!! Er ikkje så mye mer å si om det, men tro om de egentlig tenker på at de FAKTISK avgjør andre mennesker sin skjebne? Eg må på butikken, er der ca 1 gang i uka for å handle til oss selv + for mor mi. Mor mi er snart 80 så det er en selvfølge at eg gjør det for henne. Sitter ei stund hos henne etter handling og eg spriter meg inn til henne og vasker hendene når eg kommer inn + me holder avstand. Siden mine unger jobber og går på skole får hun ikkje komme hjem til oss, fordi eg er redd for henne At andre velger å håndere situasjonen anderledes får bli på deres kappe, men eg blir forbanna når de utsetter henne for situasjoner som hun ikkje bør være i. Ja eg vet man kan bli ensom av å være mye alene, men sånn er det for mange og me må bare komme oss gjennom det. Me har da mobiler hele gjengen, så hun og eg snakker i allefall 3-4 ganger i uka + eg er innom 1 gang i uka, noen ganger 2.

I dag skal eg avgårde på et gartneri å handle blomster både til oss og henne. Etter på skal eg hjem til henne å fylle terrassen med masse blomstert! Da får hun selskap mens eg “jobber” og hun kan slenge på ei kanne kaffi. Det er mye man kan gjøre uten å utsette de som faktisk befinner seg i risikogruppen for unødvendig smittemulighet.

Vel vel, dette er det først og enn så lenge eg kan se, det siste CoronaTime innlegget mitt. Eg ser at mange bloggere mer enn gjerne skor seg dag ut og dag inn på denne kollektive“elendigheta” og DET syns eg ingenting om! Ja, tiden me er i er absolutt dramatisk for mange, men man trenger da heller ikkje overdramatisere egen situasjon for å høste noen klikk? Vær heller en kilde til GLEDE, KOS og KREATIVITET! Det er DET folk trenger mer av om de kun holder seg hjemme, de trenger da slettes ikkje lese om andres påtatte grusomme hverdager. Men, igjen: Det er da min mening 🙂

 

Helt til slutt? TAKK til alle dere som tar på dere skoene hver eneste dag og går ut, utsetter dere selv ved å gå på jobb slik at min dag blir bedre og at eg kan holde meg hjemme for at mine skal være trygge TUSEN TAKK! Fremtidens barn får lese om dere i historiebøkene

 

 

TA VARE PÅ HVERANDRE!

 

 

 

Go`klem fra Takknemlig Vibbedille 🙂

TOPGUN og Norges Beste

 

Dette er rått!! Amira seilte inn over mållinja (før utløpsdato) og ble Elkjøp/Phonehouse eneste Topgun  i år. Ikkje bare det, men hun jobber også på den minste Phonehousebutikken i Norge så dette er sykt bra! Totalt sett er hun den beste Elkjøp/Phonehouse selgeren i Norge, lille Amira med det store hjerte for kundene sine ♥ Om eg er stolt? Det bobler over kan du si. Eg vet hvor mye hun har jobbet og stått på det siste året. Det har vært dager hvor hun ikkje trodde at dette skulle gå, men hun klarte det med gode marginer. Hun er en tungvekter i bransjen og blir til tider headhuntet, men nei, hun trives på Phonehouse Tasta og Phonehouse Kilden.
Tror det skal temmelig mye til før hun evn flytter på seg.

Allerede da hun var 15 starten hun sin karriere i Elkjøp og siden har hun bare seilt opp over. Som mamma er det veldig godt å se når ungene klarer seg bra og at de trives godt med det de jobber med ♥ Nå er det bare å vente på at Vingene som er et tegn på Topgun skal festes på brystet. Dette er stas, veeeldig stas!

 

 

 

 

GRATULERER JENTA MI

 

 

Go`klem fra mamma

UKRITISK BRUK AV ANDRE SINE BILDER!!!

Foto: Ali Dib Najem/Vibbedille

Ikkje bare har eg flere ganger funnet mine egne bilder i både Garn/Strikkeannonser på Finn og på diverse strikkegrupper på Facebook, men jaggu ser eg bare mer og mer av dette – Hver eneste dag! Mange, ja og da mener eg mange uten å overdrive, skor seg på andre sine bilder! Fine bilder hvor eieren garantert har brukt tid og kreativitet for å få et fint bildet blir helt ukritisk brukt av nesten gud og hvermansen! Nå må man lære dette her; Skal du bruke andre sine bilder, enten det er nabokjerringa i 2b eller en kjent strikkedesigner, ja så SKAL eieren av bilder krediteres!! Å NEI, det er ALDRI vanskelig å finne ut hvem som eier bildet, det tar deg gjerne TOPPEN 10 min å finne ut av det (Det er hvis du er litt treg på tastaturet). La det heller bli en regel; Finner du ikkje eieren, ja så bruker du ikkje bildet. Verre trenger det ikkje være, eller, best av alt? Ta ditt eget bildet 😉

Eg ser f.eks bloggere som helt uhemmet, hver eneste dag, bruker nesten utelukkende andre sine bilder uten så mye som å blunke! Prøver man å si noe så er som oftes responsen: “Hvorfor bryr du deg?” eller;
“Hva har du med det å gjøre, eg kan gjøre som eg vil så lenge det ligger på nett!”
Etterpå blir man bare galant blokket av vedkomne…Det er så voksent vettu!!

Vel, eg TRODDE folk generelt var mer opplyst enn som så – I dag! Men nei, dessverre –
Alt for mange er fortsatt veldig kyniske når det kommer til andre sitt arbeid og innsats.

NEI! Me som eier bildene skal ikkje føle på STOLHETEN fordi andre bruker bildene våre! Det er jo ingen som ser på bildet som vet hvem det er sitt uansett, de tror jo det er den som bruker det eier det. SÅ hva gjør det for meg?? NADA! Eg har flere ganger fått meldinger fra kjentfolk som har sett mine bilder brukt i andre sammenheng enn hva som er beregnet, som f.eks på Finn og på Strikkegrupper. De blir brukt for å fremme noe brukeren ønsker å oppnå – Dette er ikkje greit!

Det finnes nettsider hvor man kan betale noen kroner for å få lov å bruke bilder, da velger man selv
(fra den nettsiden hvilke man vil ha) MEN HVA HJELPER DETTE?? Ha! Har sett screenshotbilder fra slike nettsteder brukt i blogginnlegg. Da er det gale da, ikkje det?

Det må jo ikkje bli slik at ingen til slutt vil legge ut bilder? Nå må det skjerpes! Skal du bruke andre sine bilder så krediterer og linker du! Det frekkeste er jo de som klipper bort eller fader ut vannmerkete bilder. Sier bare det,
EN dag bruker du feil bildet og eg kan love deg at det kan koste deg dyrt! Skikkelig dyrt!

Det er ikkje godt nok å skrive under bildet:
Fant det på nett – Lånt fra Google eller Pinteresert! (Det er ganske latterlig!)

 

 

Dagens utblåsing!
Kjentes godt!

 

 

Del gjerne innlegget hvis du ser mye av det samme

 

 

Go`klem fra ei noe FRUSTRERT Vibbedille 🙂

Sommerkroppen 2020 —> AVLYST

 

8 egg, 1 kremfløte, nesten 3 pl sjokolade + alt det andre man putter i ei kake som f.eks en del sukker og smør…Jepp, dette er IKKJE ei kake for deg som jobber med Sommerkroppen 2020! Utover det vil eg vel si at akkurat det strengt tatt ikkje er nødvendig å jobbe med….? Bortsett fra at alt annet er avlyst skal man uansett elske seg selv og unne seg en sjokolade i ny og ne, eller ei kake! Men, hvordan blir årets strandliv? Kølappsystem? Eg mener, har du SETT f.eks Solastranden på en skikkelig flott sommerdag? Akkurat, som sild i ei tønne. Skal me forholde oss til restriksjonene så skal man holde 2 m avstand, så da blir det vel sånn ca 5000 i kø langs flyplassen for å få innpass et par timer i sanddynene 🙂 Vel, eg syns det er herlig med en flott sommer, men før me vet hvordan ståe blir vet eg ikkje helt om eg ønsker meg en knallvarm en?

Bare den blir fin nok til at det kan bugne i grønnsakkassen min 🙂

 

 

 

 

ANYWAY! Me har jo en nybakt 18 åring in the house og det skal jo feires så kake MÅ man ha! Åååå hvilken kake! Sjokolade Aaaaall the way ♥  Jepp, eg syns selv eg er ganske flink(god?) på å bake kaker – det er bare verre med pyntinga, men det er jo uansett smaker som er viktigst. Trenger du ei skikkelig dundre av ei sjokoladekake
kan eg virkelig anbefale STING Sjokoladekake!

Oppskriften plukker du med deg HER INNE åsså kan du lage den i morgen 🙂

Her er me snart klar for litte granne Lammelår m/tilbehør og DET skal bli digg!
Eg har perlet ferdig ekorn nr 2, klar for mitt tredje, men i kwell blir det ermstrikk – Så det så!

 

 

KOS DEG OG HA EN
SKJØNN KWELL

 

 

 

Go`klem fra ei skrubbsulten Vibbedille 🙂

18 år og voksen!?


Endelig! Dib Hassan er 18 år i dag – Det er en dag han har ventet leeenge på! Joa, dagen ble jo helt anderledes enn det han garantert hadde sett for seg, er jo egentlig veldig lite å ta seg til på en Skjærtorsdag liksom….så det at me ble rammet av en pandemi har ikkje forandret så mye på selve feiring kan man vel si *Prøver å le litt, men ja, eg skjønner alvoret* Bare for å si det da, det sureste tror eg må være at oppkjøringa neste uke gikk fløyten, men han er flink til å “ta en for laget” så klage har han aldri vært god på ♥ Ja, eg er STOLT av Dib, vanvittig STOLT! Han ER en fin fyr, bare for å ha sagt det, selv om eg er meget inhabil på den fronten.

Ikkje for å skryte FOR mye, men han er veldig dyktig i det meste han setter i gang med. Både skole og jobb står til 6 og i Taekwondo f.eks, ja der ble han Norgesmester i sitt første NM i 2018. Han søkte f.eks KUN 1 lærlingplass fordi det var kun “hos de” han ville jobbe….Jepp, han starter i lære “hos de” i august så den dro han i land ganske galant! “Hos de” er Caverion. Der han har muligheten til å gjøre karriere og han har f.eks planer om flere fagbrev og drømmen hans pr nå er å jobbe med høyrisiko!!! Høyspent er jo ikkje akkurat det en mamma drømmer om at hennes eneste sønn skal jobbe med, men, står det til 6 som med det mest han har gjort vil
eg tror eg har intet å frykte!?! *Skummelt*

Flere av dere har “kjent” Dib Hassan fra han var ca 4. Det er sjeldent at han popper opp her i bloggen nå lenger og mange av dere spør både titt og ofte hvordan det går med han. Mange får “sjokk” hvis det popper opp et bilde fordi “Ååå han er blitt så voksen”! Å ja, han er nå blitt  voksen, men han har fortsatt like tullete og full av spillopper som det han var som liten. Fant litt passende bilder for denne store dagen som egentlig mer
eller mindre vil blir forbi gått ganske rooolig 🙂

 

 


Ønsket var vel å sende flagget til topps i dag og feiret med pomp og prakt!
ELLER HALLO!?? Eg kan jo heise balkongflagget! Jepp, det må eg ut å gjøre etter på,
ellers så ser eg vel for meg at hans planer skulle vært litt mer…..

 

 

….SÅNN??? Ja litt bånn gass…

 

…..med litt mer sånn….? *ler*

 

 

Men, egentlig er han en som liker mer å “Kuler`n” og slappe av! En meeeget bedagelig anlagt type som liker godt å kose seg både sammen med venner og foran Pc-Skjermen 🙂

 

 

Som du ser….han er nokså lik seg selv….

Ja, det er ganske typisk

 

Han er ganske tydelig på at “nå skal eg kose meg”, eller nå er det fult fokus og beinhard innsats 🙂
Alt i alt en allsidig og god gutt ♥

Så ja, i dag er det lov å være stolt! ♥

I dag skal han få frokost på senga (Ja eg er litt sent ute hehe)
Ali skal lage lammelår og eg skal bake “Sting Sjokoladekake” – den startet eg på i går kveld fordi
sjokoladekremen bør stå i kjøleskapet over natta 🙂 Dette blir digge di digg!

 

 

GRATULERER MED DAGEN
DIB HASSEN!

 

 

 

Go`klem fra mamma 🙂

Fikk du livet snudd på hodet??

 

Har du noen ganger prøvd å endre på en vane eller rutine? Eller en Uvane for den saks skyld?? Det er fryktelig vanskelig skal eg si deg, ja enten det gjelder å slutte med sukker, slutte å bite negler, slutte å røyke, slutte med brus,  ALT som er en vane er vanskelig å snu på, ja du må virkelig jobbe med det, enten det er en vane eller Uvane! Det samme når det kommer til rutiner! Du har gjerne dine rutiner fra du våkner i senga til du legger deg om kwellen, det samme hver dag, eller mandag-fredag om du er i jobb for så å snu deg til rutinene og vanene du har
i helgene som ofte er veldig forskjellige fra selve uke.

Ta deg noen øyeblikk å tenk på hvilke rutiner og vaner du har…..

 

Hva hadde vært det vanskeligste å slutte med, eller bare å endre litt på?? Du tror det er enkelt, men det er det jaggu meg ikkje! Hvis du tror det, ja da har du aldri gjort et iherdig forsøk en gang –
det kan me bare avklare med en gang, ok?

Hvis du virkelig har prøvd å endre på noe, da vet du hvor fryktelig vanskelig det er! Det kan ha innvirkning på hele dagen din, humøret ditt og din evne til å utføre de andre rutinene dine. Det er vanskelig og til tider kan det være ganske tøft alt etter hva du prøver å endre på. Tenk deg et senario: Du står opp en morgen og starter på dine faste rutiner, alt går på skinner som vanlig, men PLUTSELIG smeller det av en eller annen grunn ute i “universet” og i løpet av bare noe FÅ sekunder er absolutt hele livet ditt endret, ja alt fra de minste rutinene dine til den herligste vanen, ALT, ja absolutt alt blir røsket bort under beina dine og du står igjen helt på bar bakke uten noen som helst faste holdepunkt! Hva tenker du om det?? Helt grusomt ikkje sant?? Vettu hva?? Dette er faktisk helt vanlig for veldig mange mennesker, det skjer mange mennesker hver eneste dag
og eg er sikker på at nettopp du kanskje kjenner flere??

Veldig ofte er sykdom eller ulykker en årsak til at en plutselig får livet endret i løpet av noen minutt, ja faktisk sekunder! Alt du en gang var vant med er nå borte. Jobben, venner og hele din vanlige hverdag, livet ditt har endret seg totalt! Du kan ikkje lenger starte på de vanlige rutinene dine når du våkner, nei, for du skal liksom ingenting…..ingenting…..du føler deg knust av en sorg som ingen, ikkje du selv en gang klarer å forstå…du vet bare at hjertet ditt er knust og livet er forvandlet til det ugjenkjennelige og det føles utrygt! Du ser bare en lang og mørk tunnel foran deg uten antydning til lys i andre enden….

Andre sine liv fortsetter i samme spor, de har sine rutiner å følge og du er ikkje inkl, du blir sittende der alene og du føler deg ensom. Det er da du skal vite at du ikkje er alene, du vet bare ikkje helt hva du skal gjøre! Det du må gjøre er å lage deg et nytt liv og en ny tilværelse! Nye rutiner må etableres og du må få deg både nye uvaner og vaner. Det er slettes ikkje enkelt, men det må til om du igjen skal få et liv som er verdt å leve. Det kommer til
å koste blod, svette og tårer
og alt er ene og alene opp til deg selv!

Dette var noe av det min psykolog sa til meg da eg satt der å følte at livet mitt var over. Gjennom smerteklinikken fikk eg muligheten til å gå til smertespykolog og det er virkelig noe eg ikkje angrer på. Sakte men sikkert begynte eg å forme det nye livet mitt! Det skulle være et liv som kunne passe det nye meg! Det nye meg var en nybakt 2 barnsmamma som var påført en skade ingen kunne gjøre noe med. Tilbake satt eg med smerter fra en annen verden og alle drømmer og planer ble knust i løpet av en formiddag. Sakte men sikkert klarte eg å få inn mine rutiner i en ellers ganske travel hverdag med 2 små og en mann som gjorde så godt han kunne og mer til.
Han led under å ha mistet den kona han var vant med.

Eg husker eg begynte med å forme en morgen/formiddag siden frokost og tidlige morninger var veldig viktig for meg da eg gikk i full jobb. En kosestund i morgentimene før Amira skulle i barnehagen måtte lages på nytt, den måtte fungere etter min nye form og slik eg nå var blitt. Sakte men sikkert så utviklet rutinene seg og etter noen år hadde eg både rutiner og vaner nok til å fylle en hel dag, min dag! Etter hvert begynte eg å inkl andre i min nye hverdag. Det eneste du trenger for å få dette til å fungere er tid, det er også noe du plutselig har mye av. En god dose tålmodig er heller ikkje å forakte! Push deg selv i ditt eget tempo!

Ennå så lever eg etter mine rutiner. Noen ganger må rutinene endres, men det skjer gradvis etter som livet utenfor min egen boble endre seg. Ungene blir store og de krever ting og tid på en annen måte, da må også eg sakte, men sikkert endre bruken av min tid. I starten kan det være litt tungt å endre på noe som fungerer og føles trygt, men det må til om en familie skal fungere sammen 🙂 Det eneste eg har sluttet med er å være skikkelig spontan, det kan mange ganger rase en hel dag for meg. Gi meg en dag eller 2 og eg kan justere det slik at eg kan være planlagt spontan 🙂 Det som er det tøffeste med å få livet endre på en kort og ofte brutal måte er ikkje det at du selv må endre deg og hverdagen din, men det er å få andre til å skjønne og forstå! Mangen ganger står de du kjenner og ser ut som et levende spørsmålstegn for de klarer ikkje å forstå at du av alle har endret seg så mye bare fordi……! Mangen orker slettes ikkje denne omveltingen og det er de vennene som sakte,
men sikkert forsvinner ut av livet ditt..

Da er me kommet til det forbanna spørsmålet som man får om man virkelig er ute å koser seg en dag;
“Hvordan orker du dette, ja du er jo så syk??”

Hadde vedkomne hatt tid kunne du forklart om den nye og kronglete veien du har gått for å få det nye livet ditt til å fungere, ja om de nye fine rutinene og vanene du har laget deg, men det er det sjelden tid eller forståelse til det, det blir med en hånd som de vifter med og sier noe som:

“Jaja, du må bare gjøre sånn og sånn, ja for det hadde eg gjort – så går det så fint! Eg kjenner ei som bare gjorde sånn og sånn – hun lever helt vanlig nå”- de tror det er så enkelt, ja det er da slettes ikkje noe problem, men de må bare passe seg….. ingen vet når og hvor “universet” smeller neste gang….

 

“Det er ikke noe som er så vanskelig å utføre, har så liten sjanse til å lykkes,
eller er så farlig å håndtere som innføringen av en ny tingenes tilstand.”

 

DU som er rammet av tingenes tilstand i dag er KANOOONHELDIG! Du er ikkje alene, hele verden er i samme bås som deg. Ikkje minst blir de fleste løsninger servert deg på et sølvfat uten at du må slite deg ihjel i månedsvis…kanskje årevis…Du vet at de vaner og uvaner du tilegner deg nå kun er midlertidig, men eg håper egentlig at det er litt vanskelig. For ved å havne i en slik situasjon vil du mest sannsynlig og forhåpenligvis forstå hva dvs å få livet og hele verden i hodet på kort tid!

 

Hold deg hjemme og hold deg frisk!
LYKKE TIL ♥

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂

Eg gidder ikkje jobbe…

 

For 19 år siden fant eg ut, i en alder av 31 at eg ikkje gadd jobbe mer! Eg la ned mitt eget firma som eg hadde betalt en dyr utdannelse for å få, fant ut at det ikkje var verdt strevet….Nei hvorfor det? Eg kan jo få en ganske grei lønn for å gjøre hva eg vil i steden for? På den måten kunne eg jo nyte mine beste år uten
å stå til ansvar noe eller noen! Ja sove til 11 sitte oppe halve natta og bare surre og dure i vei?
Ja for hvem vil vel ikkja ha ferie HELE året?? Alle vil jo det, men alle har ikkje fått det til!
Eg der i mot trakk VINNERLODDET! JuHuuu


At eg ble ødelagt under et rutineinngrep er bare oppspinn og utnytting av situasjonen, det gjorde det bare enklere å få gjennom uføresøknaden! Takket og tok imot erstatningen med et lite smil på lur! Snakk om en lykkelig tilfeldighet! Endelig kunne eg legge inn årene og bare HØSTE et liv i luksus 🙂
Snakk om et herlig liv! Hvem vil vel ikkje ha det slik?

 

Vel, eg kan bytte livet mitt med hvem som helst, ja hvis du tørr der i mot!? De første årene lå eg hver morning
i senga og lurte på OM det i det hele tatt var vits i stå opp? Hvem orker å stå opp til NOK en dag i uuholdelige smerter? Livet besto i å flytte seg fra senga til sofaen, gjerne med dyna under armen…Hva var vel vitsen med
å stelle seg? Eg skulle jo ikkje ut likevel…Det var lenge siden sist i grunnen…Eneste gangen eg gikk ut var om eg skulle en tur innom sykehuset bare for å få høre om hvor håpløs situasjonen var…ja og at det dessverre aldri ville bli bedre…Det var bare å innse at resten av livet blir sammen med smertene og de problemene skaden hadde medført…Man kunne velge å bare gjøre det slutt der og da eller ta på seg hansker og piggsko for å virkelig kjempe! Det var KUN opp til meg, ingen andre kunne gjøre det for meg!

Siden da har i grunnen mitt helt eget liv vært en kamp, ja en virkelig kamp for hverdagen! Ja en kamp for å ha en så normal hverdag som mulig! INGEN kan den dag i dag hjelpe meg med den, det er kun eg som kan gjøre den levelig, men det hjelper godt på å ha NOE eller NOEN å leve for! Det er det som driver en og uante krefter gror frem fra steder man ikkje visst om! Man blir som en kriger som starter kampen på ny hver eneste morgen –
Ja fra det øyeblikket du åpner øynene! Når man så, helt utmattet smyger seg med en skambanket kropp under dyna når natta faller på TAKKER du for nok en dag! Vil DU fortsatt bytte?

Litt i tvil? Ok, la meg fortsette:

Du kan ikkje lenger bare hoppe i bilen når du vil, neida, DET må planlegges og planleggingen starte i grunnen noen dager før hvor du prøver å justere mat/medisiner slik at nettopp den dagen hvor du skal ut å kjøre blir så pass bra at du kan kjøre bil. Er ikkje hver gang det går og du må melde av avbud oftere og oftere…

Du kan ikkje lenger være spontan og bare bli med på ting! Nei, det må planlegges….Du blir veldig ofte dønn sliten pga medisin du må ta for i det hele tatt skal orke å stå opp om morningen. Noen dager orker du kun å sove, noen ganger tar smertene bare overhånd og ingenting hjelper, noen ganger må du “bo” på sykehuset for å få sterk smertelindring for at kroppen skal slappe av og at du igjen skal orke en periode på egne bein. Du er avhenging av sterk smertelindring i hverdagen for å klare å LEVE! Ja å leve, noe som burde vært såååå enkelt! Alle gjør det jo! Ja alle lever og får ting gjort, de tror at du er en av de, men det er du ikkje! Du MÅ virkelig JOBBE for å klare å se ut som alle andre, hekkan for en slitsom jobb du har!

Du får ALDRI ferie! Ikkje en eneste fridag en gang! Her snakker me om å jobbe 24/7 HEEELE året, og det resten av ditt liv! Jobben din går ut på leve en hverdag som gjør livet ditt verdt å leve! For at det skal fungere kreves det en heroisk innsats fra deg…døgnet rundt! Likevel er det ofte null forståelse for din situasjon, du har det svart på hvitt; DU er ødelagt! 40% medisinsk invalid er du, noe som til tider er grusomt å leve med fordi det krever så mye fra deg! Det blir blåst av og allmennheta er enig om at du sikkert kan jobbe litt, ja for det er jo noe alle kan – uansett situasjon – det er nemlig bare å ta seg litt sammen ser du. Hvis du har en time en dag hvor du føler at du har funnet roen og kan slappe av da må du skynte deg å komme deg på jobb!

Tror ikkje du følgte med i timen eg! Skjønner du ikkje at hele livet mitt ER en jobb! Den er mye tøffere enn de fleste jobber og ikkje alle overlever skal eg si deg! Når man blir overkjørt og herset med i lengre tider er det mange som bare gir opp, de orker ikkje det å ikkje bli trodd! På godt norsk kan det kalles MOBBING! Hvorfor sparke noen som allerede ligger ned for telling, hver eneste dag? Hvorfor skal mennesker som kjemper for en verdig hverdag presses til å bruke restarbeidsevnen hvis de har et par timer som er sånn noenlunne?? Hvorfor er det alltid de svakeste som stort sett alltid er taperne?? Me snakker ikkje om et ønske om en hverdag i sus og dus, men en vanlig hverdag som man kan beherske! Hvorfor skal mennesker som er syke og ødelagte for resten av livet kjempe en tilleggskamp de kunne vært foruten?
Når det eneste de orker er å leve??

 

 

Hvorfor??

 

 

Derfor gidder eg!

 

Ofte, veldig ofte faktisk, får eg spørsmål om hvordan eg orker/gidder sitte å lete etter oppskrifter som er verdt å friste med hver eneste dag. Tja, nå er det vel flere grunner til det, men eg hadde jo ikkje gjort det hvis eg syns det var pyton for å si det sånn. For det første så elsker eg jo å strikke, obviously, men eg har jo også en tanke om
å samle ALT eg liker veldig godt i denne bloggen (Enten det omhandler garn, strikking eller mye av alt det “andre”) Som kanskje du også liker! Da kan jo du til en hver tid finne noe du ikkje visste du var på jakt etter 🙂

At eg så og si hver eneste dag får “klager” på hvorfor oppskriften er på engelsk kan ikkje få meg til å slutte,
ikkje når eg får mail som dette….

 

 

 

 

 

 

Slik mail har det blitt ganske mangen av og DET er en stor grunn til at eg “gidder”. Å nei, det er ikkje fordi eg noen ganger kan velge meg noe oppskrifter, det er overhodet ikkje mitt mål, men ja det har likevel blitt en del oppskrifter. Det har også blitt en mer personlig kontakt med mange flotte strikkedesignere over hele verden – og DET er skamkjekt!! Det kalles vel å utvide horrisonten litt *humrer*. På den andre siden er det for å friste nettopp DEG med en lekker strikkeoppskrift, ja selv om den er på engelsk…Skulle så gjerne overtalt akkurat deg til å skjønne at det er sååå mye enklere enn du tror…Vil bare si at eg har sluttet å svare på spørsmål som: “Kan eg få oppskriften på norsk?” – “Hvorfor er oppskriften på engelsk?”. Det er ganske mye som skjer i strikkeverden utenfor Norge
og det har eg lyst å vise, ellers legger eg også ut ganske mange norske strikkeoppskrifter
så det er absolutt ingen grunn til å klage 🙂

For et års tid siden la eg ut et lekkert sjal, designeren var fra Ukraina og oppskriften var på engelsk. Et par uker etterpå fikk eg en mail fra henne. Hun var helt på styr for hun trodde noe var “galt” siden hun plutselig hadde solgt sååå mange oppskrifter og hun hadde tjent ganske mangen kroner og var helt i ekstase – Hun kunne se at veldig mange kjøpere kom til henne via min blogg. Det ble noen mail frem og tilbake og hun var så rørt for hun hadde ikkje så mye å rutte med og det å designe hadde plutselig blitt noe hun kunne leve litt av.
Det er ganske rørende når sånt skjer ♥

Veldig ofte får eg spørsmål fra strikkedesignere (Både norske og utenlandske) om eg kan linke til oppskriftene deres eller om eg kan skrive litt om et spesifikk design, noe eg som oftes gjør med glede. Tror eg med trygghet kan si at eg VET eg har hjulpet noen opp og ut i allefall. Har flere eksempler f.eks når det gjelder design eg finner på Ravelry. Det kan være et design som er flere år gammelt, det ligger laaangt bak på Ravelry. Det er jo et form for rangeringssystem der også og ligger du på Side 1 er det veldig bra. Etter at oppskriften/designet har vært innom min blogg havner det veldig ofte inn på side 1 og flere ganger har det blitt nr 1! Da pleier eg å få melding fra designeren som er ganske så overrasket 🙂 DET gir meg glede! Bare det å se at det nytter å gi noen et dytt ♥
Å nei, dette er ikkje noe eg tar betalt for (får alltid spørsmål om det) eg gjør det ene og alene fordi eg syns det er kjekt. Mulig det er vanskelig å skjønne, men sånn er det. Hadde eg ønsket å tjene penger på bloggen hadde eg signert avtaler og kontrakter for lenge siden for å si det sånn 🙂 Har ikkje manglet på tilbud, off nei, der ble eg litt bøsen hehe Men det er sant da 🙂 Meeen.…uten å virke for klein syns eg det er gøy at bloggen min
kan brukes som et springbrett for andre.

En annen grunn som også er årsaken til at eg i utgangspunktet startet med bloggen for ørten år siden (14 år siden!!) var jo for å “ha noe å gjøre”. Dette har utviklet seg og i dag føler eg mange ganger at eg er som en “opplysningssentral” *ler hjertelig*. Eg får MANGE og da mener eg MAAANGE spørsmål hver eneste dag om alt mulig innen for strikking og DET elsker eg! Det er med på å gi meg noe eg ser på som en verdigfull hverdag hvor eg egentlig er mest alene. Får ganske mange andre henvendelser også som ofte går på dette med å være litt utenfor i form av å være syk etc og det har blitt mange fine samtaler med flotte damer rundt omkring. Alt dette til sammen gjør at eg gidder, det gir meg mye samtidig som eg vet at det gir ganske mye til mange av dere også ♥ Det går nemligen an å ha nært samhold selv om man “bare” er på nett, det går fint an å ha en rik hverdag med nettbaserte vennskap – Det er eg et levende bevis på for venner i RL er det veldig få av i mitt liv, det er bare sånn det har blitt. At eg betyr noe for andre i deres hverdag gjør meg godt, det gir meg en grunn til å fortsette.
At eg bare den siste uken med alt som har skjedde har fått meldinger som:
“Å det er godt å se at du er her på bloggen” gjør godt i hjertet mitt.

Så ja, det er MANGE grunner for at eg gidder, og DU er absolutt en av de ♥

 

 

LAG DEG EN FIN SØNDAG
OG HUSK Å KOS DEG!

 

 

 

Go`klem fra en Takknemlig Vibbedille 🙂

Så enkelt strikker du etter engelske oppskrifter!

Foto: Vibbedille

 

Da vil eg bare si det at du går glipp av utrolig mangen flotte strikkeoppskrifter! Du må bare hoppe i det og la det stå til! Eg trodde også at man måtte være veldig flink i engelsk for å i det hele tatt skjønne hva man skulle gjøre, men slik er det ikkje! Me har alle hatt engelsk på skolen og det skal kunne holde i massevis! Du vil mest sannsynlig skjønne mer enn du tro! Smør deg med litt extra tålmodighet og kast deg over en enkel oppskrift i starten 🙂
Når du etter hvert har lest noen engelske
oppskrifter vil også du innse at de engelske strikkeoppskriftene er MYE bedre enn mangen av de norske som du f.eks benytter deg av i dag!

Ingenting overlates til tilfeldigheten og det er NESTEN som om det er innlagt tissepauser i oppskriftene. Et av triksene er å bare gjøre akkurat slik det står og ikkje tenke FOR mye, nei for da kan det fort bli krøll på både tråd og pinner. Husk at det også er enklere når du sitter med strikketøyet på pinnen, ikkje prøv å forstå hele oppskrifta ved å lese gjennom den først, legg derfor opp og ta det steg for steg 🙂

Det SMARTESTE du kan gjør før du legger opp det er å oversette alle forkortelsene som er i oppskriften. På denne måten skjønner du allerede halvparten av hver setning før du i det hele tatt har lagt opp og du vil veldig ofte skjønne hva det neste steget blir, ok? YouTube er også noe du bør bli flinkere til å bruke! Der kan du få svar på det mest utenkelige ved hjelp av film 🙂 Ok, la meg hjelpe deg litt på vei
og oversette en del av de forkortelsene du vil møte på:

 

 

CO – Legg opp
BO – Fell av
BOR – Begynnelsen på omgangen
PM – Plasser Makøren
Beg – Begynnelsen
Dec – Fell
Inc – Øke
m – Makør
K – Rettmaske
P- Vrangmaske
CC – Kontrast farge
MC – Hovedfarge
Patt – Mønster
Rep – Repetèr
RS – Rettsiden
WS – Vrangsiden
St(s) – Masken(e)
St St – Glattstrikk
Sm – Flytt makør
Rnd – Omgang
SSK – Løft 2 m (en om gangen= over til høyre pinne, sett de tilbake på venstre pinne, og strikk dem sammen i bakre ledd (Nei, det blir ikkje det samme som å bare strikke de vriddrett)
SSP – Samme prinsipp som SSK bare du strikker den vrang sammen
K2tog – Strikk 2 masker sammen
k3tog – Strikk 3 masker sammen
W/O – Uten
Sl1k – Ta 1 m løst over som om du skal strikke den rett
Tbl – Strikk i bakre ledd av masken
W&T – (wrap and turn) Forkortet rader
Rem – (Remain) Resten av maskene
Tog – Sammen
Approx – Omtrent
LH – Venstre hånd
RH – Høyre hånd
Kfb – Strikk først i fremre del av av masken og så i bakre før du løfter over masken (økt 1 m)
Pfb – Strikk vrang gjennom frem og bakre del av masken (Økt 1 m)
Wyif – Med garnet på fremsiden
Wyib – Med garnet på baksiden
Yo – Kast
C1 – Farge 1
C2 – Farge 2 osv
dyo – Ta tråden 2 ganger over pinnen (dobbel øking)
MB – lag en boble
S2kp – Løft 2 masker sammen over til høyre pinne, strikk 1 m og løft de 2 først over (dobelfelling)
Sl1k2togpsso – Løft en maske av pinne, strikke 2 m sammen og løft den løse over
P2tog – Strikk 2 m vrang sammen
P3tog – Strikk 3 m vrang sammen
PU – Plukk opp
Meas – (Measures) Måle
Gauge – Strikkefasthet
TW – Snu arbeidet
Patt – Mønster
Est – (Established) Etablert
Flat – Glattstrikk
Cont – Fortsett
Yoke – Partiet mellom halsen og ned dit hvor du deler av for ermene
Necline – Baksiden av halslinningen
Sl1pwyib – Løft en maske over på høyre pinne som om den skal strikke vrang med tråden bak
Sl1pwyif – Løfte en maske over på høyre pinne som om den skal strikkes vrang med tråden foran
m1 – Øk 1 maske

 

 

Følgende er i grunnen best å se på YouTube (Det er link til hver enkel)

M1L – Her
M1R – Her
M1Lp – Her
M1Rp – Her

 

De neste forkortelsene kan du “løse” ved å se på samme link,
er brukt i en del av Isabell Kraemer sine oppskrifter:

DS
KDS
PDS

Du må studere filmene som er lagt ut av German Short Rows HER

 

 

Nå har eg sittet å pløyd GANSKE mangen av de engelske strikkeoppskriftene eg har i mappene mine! *Puster ut* Hvis du vil hjelpe andre som sliter med engelske oppskrifter setter eg
pris på om du deler dette innlegget 🙂

Ok, vettu hva? Nå er du mer enn godt nok på vei til å kunne strikke hvilken som helst engelsk oppskrift!
Mangen av forkortelsene går igjen i de aller fleste, om ikkje alle engelske strikkeoppskrifter. En sjelden gang har designeren sin egen vri på en forkortelse, men da er eg sikker på at du skjønner den.

Hvis ikkje kan du jo bare prøve å søke den opp på YouTube!

De eneste forkortelsen eg ikkje tok med er de du trenger når du skal strikke fletter. Der er det mangen forskjellige siden masketallet varierer fra oppskrift til oppskrift. Som oftes er en slik forkortelse også forklart i et diagram og du kan enkelt også legge denne inn på YouTube og svaret vil åpenbare seg! hehe

Skulle det likevel være noe du ikkje skjønner ja så SPØR!! Du kan f.eks benytte deg av en av alle strikkegruppene som er på Facebook eller du kan sende meg en melding 🙂 Eg hjelper så mer enn gjerne og eg har hjulpet MANGEN (nesten daglig) som står fast i en oppskrift og de aller fleste gangene lar det
seg løse på en veldig enkel måte 🙂

Ok, da er det bare å hente frem den oppskrifta som du lenger har hatt lyst å strikke for
NÅ er du veldig godt rustet til å klare deg kjempegodt 🙂

 

 

LYKKE TIL!

 

 

Go`klem fra ei ganske Overbevisende Vibbedille 🙂

Nye Helter og mer forståelse?

 

At dagene ikkje er som vanlig er sikkert og visst, det er det mange som har fått smake på denne helga. Har ingen problem med å skjønne at de aller fleste syns det er dødskjipt å være begrenset i forhold til friheten me er vant med. Ingen av oss her hjemme er syke, men likevel er me begrenset, slik er det i mange hjem. Burde absolutt vært i alle hjem, men det er det ikkje. Ingen har vondt av å kjede seg, ja man kan kjede seg ihjel….men man dør ikkje av det, så enkelt og likevel sååå vanskelig! Hvis man f.eks ymter med at “Sånn har faktisk eg og mange andre det hele året” så blir det: “Ja men dere er jo vant med det!” -Vel, alt har en start og all endring trenger tilvendig. Me som i lange tider, ja faktisk flere år har holdt oss hjemme pga sykdom etc kjedet oss også ihjel i starten og det var på toppen av alt som var grunnen til det. Du er frisk, du feiler INGENTING – DU må bare holde deg hjemme fordi du skal beskytte alle som kan dø av dritten! Vil påstå at det ER en vesentlig forskjell. Fordi; Når Corona Viruset have left the building så kan du igjen fyke ut i verden og leve livet ditt slik du alltid har gjort….

MEN eg håper av hele mitt hjerte at det blir med en helt ny innstilling:

Eg håper du verdsetter livet ditt! At du ikkje tar noe forgitt lengre, ikkje alt er nemligen en selvfølge – Det håper eg du lærer i denne perioden. Eg håper du kan vise mer forståelse for oss som tilbringer det meste av livet vårt innen for husets 4 vegger, kanskje det nå kan blitt slutt på å himle med øynene av situasjoner du ikkje skjønner? Ja som at eg og mange med meg ikkje orker å delta på alt som er kjekt? Det har aldri stått på viljen ser du.

Nå har me alle snart fullført en helg ganske så isolert, i morgen er det mandag og ny arbeidsdag for mange. Situasjonen er langt fra over, faren er like stor, men NOEN må faktisk ut å jobbe slik at me andre kan sitte hjemme å være beskyttet. TENK PÅ DET!?? At DU f.eks valgte å dra på fest i helga, kline med noe bakom sofaen eller kanskje du var en av de som rømte på hytta? DU utsetter andre for fare, DU utsetter de som må jobbe for at andre skal overleve for en reell fare! Hva om alle de som faktisk må jobbe for å unngå det komplette kaoset blir smittet! Hva da? Ja da blir det ville tilstander her fra til…..? SER du den potensielle faren ved dette? Det ironiske er at det ENESTE du trenger å gjøre er å holde deg hjemme….veldig lite strevsomt må eg si

At helsepersonell for mange er helter har me visst i mange år, nå blir de helter av dimensjoner, det samme er de som sitter i kassa på matbutikken! De som du før så ned på fordi de ikkje hadde en skikkelig jobb…Vel, hva ville du gjort uten de nå? Hæ? Er det riktig at du skal risikere å smitte disse menneskene fordi du kjeder deg? Nei, tror ikkje det ser du! Dessuten er det på tide at du begrenser den der hamstringa de før regjeringa må innføre rasjoneringskorter…DET kan bli en realitet om ikkje alle tenker på andre enn BARE seg selv! Dette er ikkje en situasjon hvor egoismen må ta overhånd. Alt me nå gjør det er for ANDRE enn oss selv, sånn er det, og sånn MÅ det være. Det er ikkje så vanskelig, det krever bare at du tenker litt anderledes.

Eg og mange med meg er heldige! Me kjeder oss ikkje like mye som alle andre, me har god trening fordi me endret våre sosialiseringsvaner for mange år siden! Jammen godt det finnes STORE fordeler med å være
“på siden” av samfunnet. Det å være sosial på nett har for mange vært redningen i flere år, me koser oss, me ler, me griner og me støtter hverandre. Ikkje minst så STRIKKER me på nett, det er fult mulig for det er me mange som gjør. Me er mange som ikkje føler at de siste dagers endringer er særlig kritiske for det har vært hverdagen vår i mange år – Nå bør me gjerne innvie alle de uvitne der ute? De som aldri har skjønt hvordan me orker å “bare” sitte der å strikke foran en skjerm i flere år, eller bedrive andre hobbyer sammen med andre kun via en skjerm. Muligheten er mange, det finnes ingen begrensninger, men det kan bli vanskelig om man bare går å surmuler fordi man kjeder seg. Det burde egentlig ikkje vær rom for å kjede seg når det er så mange muligheter.

Man bør bare ta seg selv i nakken og rett å slett gjøre det beste ut av det! Alt har en ende før eller siden. Hvorfor gjøre sin egen hverdag så utrolig kjip når du uansett ikkje kan gjøre noe…? Ja annet enn å være hjemme? Selvfølgelig trengs det tid og tilvending for å endre en hel hverdag og ikkje minst et tankemønster, men det er like godt å starte jo før jo heller. Om det PLUTSELIG er over så er det jo bare å hoppe i skoa å gå tilbake til det “gamle” og noe mer aktive livet ditt igjen – Men eg håper du tar med deg alt du evn har lært
i denne perioden som garantert ikkje helt er over ennå…

 

 

 

LYKKE TIL

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂