Noen er villige til å gå ganske langt for å trone øverst på den “berømte” blogglisten, koste hva det koste vil! Sårbare, vanskelige, interessante eller tøffe tema/saker tas opp og det er jo flott! Ja for det er bra å snakke om og ikkje minst diskutere vanskelig saker og tema, MEN!! Disse bloggerne som eg nå peker på gjør det på en måte som for allmenheten blir alt for provoserende, noe som selvfølgelig er målet for bloggerene. Denne type blogging skaper så klar engasjement der og da, og bloggen hopper som en Yo-Yo på blogglisten. Resultatet av et provoserende innlegg som i bunn og grunn har et flott tema er at det blir skrevet en del kommentarer, ja garantert at det kommer en del krass kritikk (Tviler ikkje!) = Hets og Hat i bloggerens boble, noe som gjør at bloggeren har masse “MAT” til oppfølgerinnlegg! Da skal det skrives side ned og side opp om hvor grusomt det er med alt dette hatet man får når man er en offentlig blogger!! Vel, You ask for it, sier eg bare! Så kan man jo gjerne diskutere hva en offentlig blogg er? Uavhengig om du har 50 eller 10.000 daglige lesere er du jo offentlig med en gang du velger å klikke på publisérknappen, så hvorfor påpeke det hele tiden?? *Rister litt oppgitt på hodet*
Ja for det er sant, stikker man hodet frem så kan man noen ganger få noen lusinger rundt ørene. Sånn er det også ellers i samfunnet, det betyr jo ikkje at me skal finne oss i alt, men det får da være måte på å bruke det til egen vinning og ikkje minst spinne på det i evigheter! Det er som bensin på bålet og leserene finner frem popcornet! *Kverulering på høyt plan* Hvis man har evnen til å skape engasjement, hvorfor ikkje bruke det på en BRA måte? Ja for det går an, mulig man stiger litt langsommere mot toppen om det er den man har som mål, men det må da være en bedre følelse å være på topp som godt likt enn hatet?? *klør meg litt på haka altså*
Mener så absolutt at me har alle sette og lest dette før…men, men det ble da slettes intet jordskjelv da heller…
Prøver du f.eks å skrive en velmenende kommentar blir du møtt av en vegg med argumenter hvor det avsluttes med: “Du kan jo bare slutte å følge meg!” Det er litt av en taktikk som brukes ser du og eg kan ikkje i min villeste fantasi skjønne dette! Mulig eg er stokk dum, men eg vet da så pass at selv om man har en historie eller erfaringer som kan blåse hodet av folk vil man vel egentlig presentere dette på en sannferdig og god måte? Ønsker man seriøst å bli møtt med kun kritikk? Ja for det er stort sett det du sitter igjen med når du legger det frem på en provoserende og kritikkverdig måte, på den måten skaper du problemer som egentlig ikkje finnes i utgangspunktet. Skjønn det den som vil…Ikkje bare det, men du latterliggjør ikkje bare deg selv, men også dine egne lesere! DINE lesere som du burde ha sendt blomster til hver eneste dag fordi de leser det du skriver, de er grunnen til at du evn er “stor”.
En annen ting, når leseretallene daler i bakken med et brak dagen etter et par heftige clickbait bør du jo skjønne at det er ikkje metoden å bruke…Bare nevner det sånn i forbifarten….
Egentlig burde eg jo ha linket til blogginnleggene eg omtaler, men de er faktisk ikkje verdt et eneste ekstra klikk! I dag fikk eg kaffien rett i vranga av et sykt innlegg som ga et bildet av en veldig enkel løsning når det gjelder uønsket barn og abort! Klarte ikkje holde meg så det ble en kommentar fra meg….og eg var slettes ikkje alene om å reagere! ALT blir brukt for å karre seg til toppen og det er rett og slette forkastelig! En annen ting eg undrer meg over, hvis du skal dele “Din historie” hvor lenge skal du da ha levd i denne “historien” for å kunne ha nok erfaring til å kunne fortelle den? Trodde man burde ha mer enn noen uker for å kunne fortelle en historie som burde vært basert på livserfaringer…?
Har heller ikkje skjønt vitsen med å skape den type engasjement som kun resulterer i 100`vis av forbanna lesere fordi de føler seg lurt??
En annet godt råd: Skal man lyge på bloggen og for den slags skyld ellers i livet: HUSK hva du løy om slik at historien eller situasjonen alltid blir fortalt likt 🙂 Egentlig et veeeldig godt råd *humrer*
Det er i grunnen lite som overrasker meg lenger når det kommer til SoMe! Ja, bruk stemmen din, men bruk den for gudsskyld fornuftig!
Go`klem fra Vibbedille 🙂 “Me har alle en historie å fortelle”
I det nye bølger av øredøvende drønn jaller gjennom gatene tviholder eg på begge ungene og med et snev av håp stiller eg meg bak en norsk Tv Journalist. Er det noen som er trygge i et krigsområde så må det vel være de? De ser jo så trygge og kontrollerte ut når me ser de på Tv…Rart hvordan man i en desperat situasjon strekker seg etter noen ørsmå halmstrå!
Me befant oss i Hamra/Beirut på vei til hotellet hvor me skulle registerer oss i HÅP om å få plass på en av bussene som skulle ta oss til den Syriske grensen. Kaoset var komplett…folk sprang over alt, noe hylte desperat på jakt etter noen kjente, andre satt midt på gata og så helt lost ut…Selv hadde eg blikket festet på hotellet hvor me skulle, det var et stykke ned i gata og det var soldater over alt, noe ble stoppet og kontroller mens eg låste grepet rundt ermene til ungene og småsprang ned mot hotellet, prøvde alt eg kunne å blokke ute alt eg så. Utenfor hotellet halvveis lå en unge gutt, kan tenke meg han var 15-16 år…han var bandasjert omtrent fra topp til tå og det blødde gjennom over alt…Han var våken, men blikket var helt fraværende og tomt!
Normalt ville eg nå sagt; “Vel inne på hotellet bla bla….” Om det var gale tilstander på gata så var det VILLE tilstander inne i foajeèn hvor politiet og ansatte fra Den Norske Ambassaden prøvde å danne noe som kunne kalles et køsystem på vei inn der registreringen foregikk! Det beste med å komme inn var at der møtte eg igjen Ali som endelig hadde fått parkert bilen i et eller annet smug…Følte et lite øyeblikk at eg kunne senke skuldrene, men alt bråket og skrikingen gjorde at eg ikkje kunne forsvinne inn i tankene bare ved å lukke øynene…Plutselig bare rusher køen bakover, mange faller, politimenn springer til og etter mye tumulter og styr klarer de å stoppe et massivt slagsmål som oppsto lengre fremme, kniver blir tatt hånd om og flere blodige menn blir fraktet ut….ALT dette ser begge ungene som på dette tidspunktet er 4 og 10 år…Synet som alene er nok til å gi en hver PTSD i mangen år fremover.
Etter 3-4 t blir me omsider ført inn i rommet alle vil inn i! Ambassade ansatt gikk da rundt å plukket ut personer som kunne vise det norske passet. Så langt hadde det gått, me var rett og slett for mange oppmøtte som for alt i verden ville UT av Beirut og Libanon, koste hva det koste vil…Det var mangen libanesere som også skulle til Norge hvor de hadde bodd i mange år, alle hadde familie der nord, men kunne de ikkje vise det norske passet rykket de bakover i køen…Noen som var helt tragisk å se!! En norsk mor med en liten gutt måtte der og da ta farvel med sin ektemann som var libaneser….det var hjerteskjærende å se på, men for en gang skyld, om ikkje den eneste gangen i mitt liv måtte eg bare være ekstremt egoist og være glad for at eg var norsk! I en situasjon som eg aldri før hadde forestilt meg at eg skulle befinne meg i kunne eg gå foran andre mennesker ved hjelp av noen papirer…Det er grusomt urettferdig, eg vet, men noe sted måtte de vel sette grensen…
Etter mye trengsel kunne me endelig sette oss ned på noen stoler i et provisorisk kontor hvor væpnet politi sto vakt, de var mangen i tallet. Jr som var 4 krøp under stolen min og fokusert ene og alene på det samme Nintendospillet som han hadde spilt de siste dagene nonstop…Han var helt paralysert og hadde omtrent ikkje sagt et eneste ord og eg kunne se at bare etter en uke så var han blitt tynnere…De blodige bomullsdottene han hadde i ørene siden de første bombene sprengte trommehinnene hans var blitt helt grå…Amira satt på gulvet ved siden av meg og var helt stille…ikkje en lyd…men frykten var så tydelig i øynene at det skar i hjertet…
Foran meg fikk eg en haug med papirer som skulle signeres, det var bla at me innså faren det innebar å ta fatt på reisen me skulle ut, gjeldsbrev til staten HVIS forsikringen ikkje ville dekke hjemreisen, at me reiste på eget ansvar….Eget ansvar? Hva skulle me gjøre? Me hadde intet valg, me måtte bort! Koste hva det koste vil! Eg signerte på alt uten å engang dvele et sekund, der etter fikk med “reisebevis” i hånden med reisetid for bussene som skulle dra den dagen.
Etter flere timer venting var endelig bussene kommet, folk stimlet seg rundt, nok en gang oppsto lange ventekøer…Store norske flagg med knyttet og tapet fast over alt på bussene ja t.o.m på taket for å UNNGÅ flyangrep…Siste informasjonen var at UD hadde vært i kontakt med Israelske styresmakter hvor de hadde fått formidlet at UD skulle frakte norske statsborgere gjennom Libanon og til den til syriske grensen i nord. Ingen kunne garantere noen ting, men som de sa: “Det var bare å håpe på det beste!” Nå var me klar for avgang….Det ble ulidelig tøft…..
Det var da det gikk opp for ungene at pappa ikkje skulle bli med på bussen og hjem til Norge…Situasjonen var hjerteskjærende og grusom, men han hadde kommet frem til at han måtte være igjen hos sine gamle og alvorlige syke foreldre da de andre brødrene hans (med familier) var i Sør Libanon uten noen mulighet til å komme opp til Beirut for å hjelpe! Uten Alis hjelp hadde de ikkje klart seg da faren som hadde kreft var avhengig av dialyse 5 ganger i uken…
Me måtte bare uansett hvor vanskelig det var benke oss inn i en gammel buss som var så varm og “svett” du kan ikkje tro! Me snakker rundt 40 varmegrader ute og skyhøy luftfuktighet – Uholdbart! For ikkje å nevne hvordan me selv og mangen andre stinket! Selv hadde me tilbragt store deler av de siste 4 døgnene under en kjellertrapp med madrasser rundt oss! Hver gang en bombe traff rett i nærheten sto støv og steinskyene inn i blokkens inngang og alt ble grått…Da naboblokka til den me satt i ble bombet var eg overbevist om at NÅ var det slutt! Smellene som kommer av en F-16 rett over hustakene kan ikkje beskrives med ord…Skrikene og den fryktelige stillheten som oppstår noen sekund etter et angrep er uhyggelige…
Ungene var utrøstelige, men Jr misforsto da han så Ali sitte i bilen vår bak bussen, eg visste at han skulle følge bussen ut av Beirut før han snudde…Til hva?? Ville eg se han igjen? Ville eg noen sinne høre stemmen hans igjen? Hjertet var knust og eg kjempe mot tårene, bare for å trygge ungene så godt eg kunne.
Med et drønn startet bussen opp og me kjørte av sted, første stopp var Tripoli nord i Libanon hvor det sto andre nordmenn og norsklibanesere å ventet…Bussen ble smekkfull når også disse var ombord, folk satt på koffertene sine i midtgangen. Veiene var grusomme, enkelte steder store krater etter nattens bombinger…Fra en knirkete radio i bussen strømme det ut arabisk (folke-)musikk, mye av det er som kattehyling. Noen spurte om lyden kunne dempes, men da var svaret: “Nei, eg har skrudd opp slik at ungene ikkje skal hører jagerflyene som suser rett over bussen!” Med ett ble musikken den vakreste eg hadde hørt…
Etter uhorvelig mangen timer nådde me endelig et delmål; Grenseovergangen Homs i Syria, men herregud sååå mye styr det var der! TOTALT kaos! 100 vis av mennesker som skulle samme vei som oss, et hav av biler og busser! Det så ut som et HELVETE for å si det mildt! Uansett så kunne me endelig gå ut av bussen og få litt frisk luft, Jr sprang ut og bak bussen! Panikk oppsto og me sprang etter, som sagt, det var kaos og mye bil! Bak bussen fant me han, hylende hvor var pappa!?? Herregud stakkars liten!! Hvordan kan man egentlig trøste barnet sitt i en slik situasjon?? Dette var ingen menneskelig situasjon!! Det eg ikkje visste var at det ventet timevis i kaoset for å søke VISUM inn i Syria og alle dokumenter måtte være ordnet der og da hvis ikkje ble man værende der på grensa!! Eg måtte bare stole på fremmede, en eldre libanesisk mann fra bussen fikk med mitt og ungene sine passe for å ordne mest mulig for meg slik at eg slapp å går fra ungene i bussen alene. De timene det tok før han var tilbake var eg LIVREDD! Hva om han ikkje kom tilbake?? Hva da da?? Men han kom, ikkje bare hadde han alle 3 passene med seg men også VANN på flasker! Herregud det var helt ubeskrivelig!
Me sto der på gata å ventet…bussen hadde dratt da det skulle komme en annen buss som skulle ta oss til Damaskus og Den Norske Ambassaden…Me var sååå sultne, me måtte på do og det meste virkelig fullstendig håpløst…Noen meter borten for oss ser me ei dame som har på seg burka plutselig sette seg ned på huk og eg fikk litt sjokk da hun reiste seg og gikk….der og da hadde hun rett og slett bare gått “på do”!!! Så gale var denne håpløse situasjonen! Eg så på Amira, “Sånn må me bare gjøre” sa eg. Eg dro ungene bort til en husvegg, kommanderte Amira til å dra ned buksa mens eg sto foran henne, gråtene fikk hun tisset under tvang og etterpå var det min tur, Jr var enkelt – Han kunne bare tisse på veggen.
Det ble natt før den andre bussen endelig kom! En buss med kald luft! Herlig! Da var det bare å legge i vei…det var et stykke å kjøre til Damaskus…det ble et stopp på veien på ei lita veikro hvor Amira fikk kjøpe ALT hun ville ha! Det eneste de hadde var chips og juice, men akk så herlig! Me var ihjelsultne alle 3 og ikkje minst tørste! Etter litt å drikke så sovnet Jr i fanget mitt og for førtse gang siden helvete brøt løst kunne eg skimte et smil hos Amira.
ENDELIG sto me utenfor Ambassadeporten!! Inn i bussen kom NORSK politi og eg følte meg lettet!! Han måtte vite om noe hadde noen form for skader og da først oppdaget eg at gutten som eg første gang så uten for hotellet me registrert oss på lå over de bakerste setene! Han bar de ut hvor NORSKE leger ventet! Me fikk komme inn på badet i Ambassaden som hadde norsk standar og me kunne gå på do i tur og orden, unødvendig å si at det var himmelsk! Me var trossalt heldige! Bortsett fra at me stinket og var vanvittig skitne var me hele! En lege kikket på ørene til Jr og kunne bekrefte at begge trommehinnene var sprukket. De skylte ørene, la inn ny bomull og han fikk Paracet. Etter litt mat og drikke fikk me hver vår pute og et teppe og ble følgt ut i hagen til et ventende telt:
For første gang på mangen døgn følte eg me var litt trygge. Det var beksvart ute og snart morning. Me skulle avgårde igjen med buss kl 06 og fraktes til flyplassen, dvs me hadde ca 2 timer å sove litt på. Jr sovnet mens Amira og eg bare lå der, lysvåkne!
På flyplassen trengte me omtrent kun å forholde oss til norsk politi og kriseteam, det føltes veldig trygt og godt! Det tok ikkje så lang tid før me var klar for å sette oss på flyet som UD hadde ordnet og me skulle fly direkte til Gardermoen. Ombord i flyet var det stille, heeelt stille…Tror eg sovnet litt, da me landet på norsk jord jublet me og klappet!! Følelsen var altoppslukende og helt ubeskrivelig!
Vel inne i ankomsthallen ventet et NYTT kaos! Nesten like høylytt og støyende!! Er sikker på at alt av Nyheter og Tv sto i kø for å knipse bilder! Bilder av mennesker i en absurd og ikkje minst sårbar situasjon! De presset seg frem, ja det ble faktisk så kaos at politiet måtte roe ned gemyttene!! Ungene og eg satt å ventet rett utenfor en TaxFree butikk, me hadde 1 bag med oss hjem og den var ennå på flyet. Eg ga Amira en 100 dollarseddel eg hadde i lommen, sa til henne at hun måtte ta med seg Jr og gå inn å kjøpe ALT de ville ha!! T.o.m Jr smilte litt bak smokken da! Me var TRYGGE og det var på tide å gi de litt glede, at det var så mye som $100 betydde ingenting….EG ville bare få de til å smile litt! De kom tilbake med hver sin pose med ting de like aller best!
Etter en del styr med billetter, siste sjekk hos KriseTeamet var me klar for neste fly til Stavanger! Der var me nokså alene om situasjonen me var i og eg så faktisk at flere rynket på nesen da me entret midtgangen! Er sikker på at me stinker mye mer enn hva eg fryktet, men eg kunne ikkje brydd meg for alt i verden! ME hadde overlevd KRIG og bombing på nært hold. ME hadde sett døden! Me hadde sett SVARTE lik på gata! ME hadde sett bomfly slippe DIGER bomber rett der me var! ME hadde løpt for livet! ME hadde vært bare en hårsbredd fra å bli spengt i filler….ME hadde overlevd! Da gjør det ingenting at me stinker tiss, svette og alt som verre er! ME skulle hjem!!
På Sola Flyplass ventet nevøen vår og da først kom mine tårer. Vel hjemme var det dusj i tur og orden og me samlet oss i stua, kroppen begynte å skjelve og me var helt rare i kroppen. ALT var så SURREALISTISK og helt ufattelig!! For en reise me hadde hatt! En pizza ble satt på bordet og en skulle jo tro at me kastet oss over den, men magen var vant til liten og ingen mat så t.o.m det å spise ble vanskelig. Det eneste som fristet var å komme seg i seng og for første gang sov me 3 alene i dobbeltsenga uten Ali….Det skulle bli noen lange beintøffe uker og måneder før Ali OMSIDER kom seg hjem i oktober!! Det var så og si umulig å komme seg hjem før, men det å se han på flyplassen var helt uvirkelig! På mangen måter hadde eg inni meg forsonet meg med at eg ikkje kom til å se han igjen…
Nå i disse dager er dette 13 år siden! Juli 2006 vil være som prentet i meg for resten av livet og eg kommer aldri til å glemme den sommeren! Ungene på sin side har heller få og ingen minner fra denne tiden…mest sannsynlig er det blokket i et sted lang der inne…
Dette blir som å kaste en diger kampstein i det største glasshuset ever, men eg håper virkelig det blir en wake up call for mange selv om de inderst inne VET! Eg vet at ALLE vet det, det finnes intet unntak, men at mange både fortrenger det og ikkje minst benekter det er helt sikkert. Dette vet eg fordi eg har vært der selv, Oh YES! Eg HAR vært der og eg er sååå glad for at eg kan skriver “Har vært” for nå har eg vært fullstendig røykfri i OVER 7 mnd og eg kunne ikkje blitt mer stolt av meg selv!
Da eg var røyker var eg selvfølgelig en av de som ikkje kunne skjønne at ALT luktet røyk! Hvis eg bare “kjørte” litt gjennomtrekk i leiligheten ville det lukte friskt om eg i tillegg sveipet over gulvene med grønnsåpe….LØGN! Mine renvaska klær duftet som en fresh sommereng! LØGN! Om eg bare luftet den nystrikka genseren lenge nok ville den bare lukte ull! LØGN! Røykelukt er seriøst noe av det vanskeligte å få bort!! Eg er midt opp i det nå siden eg ENNÅ driver på å vaske meg gjennom garderoben og helt ærlig? Eg får fullstendig kreglå om eg sette nesa i noen av plaggene som er fra tiden da eg røykt! OMG! Gikk eg seriøst rundt å stinka sånn?? Det er ganske enkelt tragisk og eg kjenner eg kan bli litt flau når eg tenker på mine påstander som røyker. De verste klagerene var jo ex-røykere, INGEN var mer kritiske enn de og nå er eg jaggu meg en av de selv og omsider kan eg si høyt at eg skjønner dere, ja eg skjønner jo dere som aldri har tatt en røyk også! Det lukter DRITT, rett og slett! Det river i nesa…Men, opp i alt dette må man jo huske at det er RØYKEN som er dritt og IKKJE røykerene! Stor forskjell! Husk det!
Vet at det klages en del på strikkere som røyker og selger tingene sine, der kan det virkelig bli et stort problem! Å ja, eg kan være så pass ærlig å si at om eg hadde kjøpt meg en genser som luktet røyk, ja da hadde eg blitt forbanna! Det er mye du kan gjøre med et plagg for å unngå dette. Selv vasket eg strikka gaver veldig godt, tørket det ute og pakket det så i plastikk, men det er aldri godt å vite. Da eg stumpet den siste røyken kunne eg faktisk kjenne røykelukta fra fingrene ganske lenge etter på!
Nå har jo eg ganske mye garn liggende her hjemme, inne på Garnrommet, i grunnen er eg overrasket over at det ikkje er noe særlig lukt i det. Eg har masse lavendelposer liggende i hyllene så kanskje det er en løsning? Dessuten må eg gjennom 2 dører for å komme inn til garnet. Men det eg egentlig mener er; Hvis du skal strikke for salg så er det faktisk ganske lurt å opplyse kjøper hvis du er røyker, på den måten kan du unngå MYE ubehageligheter! Det er rett og slett bare til å legge seg flat om du har solgt noe som lukte røyk, ingen vits å diskutere for lukter det røyk så har kjøper retten på sin side. Som sagt: Er du røyker kan du IKKJE kjenne røykelukta i et plagg! Det er det heller ikkje vits i å diskutere for du kjenner det ikkje, eg vet! *ler*
En annen meget stor positiv gevinst av å være ex-røyker er at eg nå ENDELIG har fått HVITE vegger i stua! Trodde eg hadde det før og eg, men neida, eg hadde ikkje det ser du! *humrer* Ikkje bare mister man luktesansen som røyker, men man blir nesten blind også!
Dagen strikketøy lukter IKKJE røyk og takk og pris! tar meg ganske ofte i å lukte på strikketøyet mitt og det lukter bare deilig myk ull og ingen lukt som stikker i nesa! hehe Om du som leser dette røyker så kan du ikkje skjønne hva eg mener, ikkje før du slutter å røyke! Kan virkelig anbefale deg det, du vil absolutt ikkje angre – EG LOVER! For å klare å slutte har eg brukt en Vape og eg damper litt jordbær inn i mellom. Det verste var ikkje å ikkje røyke, men det var mer bevegelsen av å røyke om du skjønner? Akkurat det behovet får eg dekket med en Vape 🙂
Så helt sånn avsluttningsvis så er eg den første til å skrive under på at Strikking + Røyk = “Den Mest Idiotiske Komboen Ever!!”
Selv om eg sa i morges at eg ikkje skulle gjøre noe i dag har eg da fått gjort noe! Det var Ali som skrudde det til veggen mens eg dirigerte + det er eg som har dandert medaljene på plass. Syns faktisk denne løsningen var genial! Det er et dobbel gardinoppheng som me har lagt et kosteskaft på. Skaftet er malt og det er plass til 2 skaft noe som er lurt siden Dib har planer om flere medaljer 🙂 Bildet under er Æresprisen han fikk av Ordføreren 1.Nyttårsdag
Litt morsomt da, men medaljen helt ytterst til venstre er fra Vinter OL i Tananger 2006 🙂 Dib sin aller første medalje når han var nesten 4 år 🙂 Kjekt med minner!
Nå er eg klar for fredags kwell med strikking og vettu ka? Kaffien er fortsatt veldig god, selv uten en sigarett 🙂 Helt sant.
KOS DEG OG HA EN HERLIG KWELL
Go`klem fra ei Røykfri Vibbedille med en DIGG luktesans! 🙂 Røykfri i 217 dager
Nå har eg ventet i mange dager, ja i noen uker faktisk på akkurat i dag! Endelig syns eg selv den så “ferdig” ut og det var bare å la det stå til! Mini Melonen ble plukket!!
Den er ca 6 cm i dia, ganske tung i forhold til størrelse og den er hard som en vanlig melon på utsiden. SPENNEDE! Orginalt heter denne LEMON APPLE og er virkelig en søt sjarmør, også kalt Jungel Agurk 🙂
Selvfølgelig må en stjerne fotograferes for dette var ganske så stas, foreløpig er det den eneste som er ferdig vokst.
Like før nå….
WOOOPS!! Wow! Så elegant da!! Mmm ser skikkelig saftig og god ut! Lufter friskt og godt!
8 biter gitt, 2 til hver av oss! LUXUS! Egentlig både ser og kjennes den ut som de der litt små runde “Honningmelonene” som har et sånt rart navn?
Hva enn folk måtte si så er den nå i allefall fotogen! For en profil! Ærbødig stablet på skjærebrettet går eg stolt inn på Dib sitt rom, han sitter å gamer med kompiser, men dette er viktig nok til å avbryte og eg spør jo stolt om han vil smake?
“Ka det e?” -Det er den Mini Melonen vettu som eg har venta på! “Å ja, kult!” -Vil du smake?
Tar et par biter og putter i munnen, tygger, svelger….
Eg venter…..HVA DEN GOD???
“Hæ? (har på headset) Å ja ja heilt greie….” -Ka då heilt greie?? Var den ikkje god?? “Jo eg liker jo agurk og denne smakte helt likt”
Skuffet!!!
-Ka då heilt likt, det er jo en Mini Melon! “Mamma, den smakte agurk og bare AGURK!” -Ok…
Eneste forskjellen fra denne og en vanlig agurk, bortsett fra at denne er rund og gul, er at du ikkje spiser skallet. Dessuten tar jo denne seg mye bedre ut på toppen av en salat og eg har 5 biter på toppen av dagens salatbolle…Bare husk å bit av skallet! *ler*
Uansett, dette har vært kjekt og det ER kjekt! Har 3 Mini Melonplanter som tar opp ganske mye plass og det er et 10 talls meloner på vei! Dekorativt ikkje minst! Tenkt å hatt ei skål på middagsbordet med sånn 6-7 mini meloner oppi? Jepp, absolutt et blikkfang, men som Dib så kjedelig kunne opplyse om så smaker den rett og slett BARE agurk! Kanskje den neste smaker noe mer? *Gleder meg*
VIRKELIG på tide å ta frem strikketøyet! Dessuten er det snart middag og eg har laget Indisk mat 🙂 (Stekte kyllingfilè i biter og tømt et glass over hehe)
Nei, eg er på ingen måte utnevnt som noe “politi” verken på det ene eller andre, men JA, eg blir ganske irritert når eg leser innlegg som er reklame, men som på ingen måte er merket. Da pleier eg som regel skrive en kommentart under innlegget at vedkomne må merke det. Veldig ofte blir eg regel rett halshugget tilbake med at DET har eg ingenting med. Ok, jo faktisk så har eg NOE Med det! Det som kan skje hvis bloggere bare driter i å merke og reklamerer i øst og vest uten å informere om det så vil det til syvende og sist gå ut over alle! Sånn er det med flere ting, alltid NOEN som ødelegger for alle. Når det finnes regler for dette så syns eg me skal forholde oss til det.
Det du også må vite om du velger å utelate merkingen er at det er ikkje bare du som kan få bøter, men det vil også gå ut over den eller de du samarbeider med. Så ja, skjerpings! Hvis du blogger på Blogg.no er det faktisk superenkelt å merke! Helt under innlegget hvor du skriver kan du huka av OM det er et reklameinnlegg, det eneste du må gjøre er å skrive inn navnet på bedriften etc som du reklamerer for og så popper det opp øverst i innlegget når du poster! (Bare se på dette innlegget)
Det er ingen unnskylding at du har en liten blogg, har du på en eller annen måte fordel av å blogge om et produkt så er det reklame uansett hvor stor du er. Dette gjelder ikkje bare “sminkebloggere”, nei, det er også flere og flere Strikkere som får sponset garn og DER må det strammes opp syns eg. Hvis eg påpeker det til vedkomne er svaret ofte; “Men det er jo bare noen nøster”, som sagt: ALT du mottar som du fremmer i et innlegg SKAL merkes, enten det er på blogg, Instagram, Facebook eller Snapchat! Uten unntak! Dette gjelder også når du selv er bedriften! Skrevet en bok i det siste f.eks? Vel, da er det merking for egen bedrift som er tingen.
Eg har selv glemt å merke innlegg og fått dette påpekt, da er det jo bare å takke og redigere kjappere enn fort! Det er jo ingen vits i å bite hode av vedkomne når det er me selv som har gjort en feil!? Så husk det neste gang noen påpeker det hos deg – Det kan bli VELDIG dyrt om du ikkje tar det på alvor!
I mens kan du jo lese deg opp HER INNE slik at du vet eg har riktig nesten gang eg kanskje nevner det 🙂
Alle har me fordommer enten man liker å innrømme det eller ei. Fordommer er egentlig kun basert på hva man selv føler, mener og ikkje minst hva man hører, for det er i allefall ikkje basert på fakta! Hvis man leser en del kommentarfelt vil me se mye fordommer og de popper opp uansett hva nyhetsartikkelen måtte handle om. Uavhengig altså hva nyheten dreier seg om kan du banne på at kommentarene sneier innom f.eks innvandring og veldig ofte islam og det å være muslim. Det slår søren meg ikkje feil heller, men alltid er det noen som drar rasismekortet! Ja nesten samme hva som blir diskutert. Er ikkje det veldig rart? Det finnes enorme mengder sterke meninger om dette, ja akkurat som at blonde jenter med silikon og restylane er stokk dumme! Det eneste de kan er sminke, vipper og negler <— Eg vet selvfølgelig at dette er helt på trynet, ja for eg kjenner flere oppegående og flotte blondiner. Noe eg også “lærte”, eller ble informerte om i et kommentarfelt som omhandlet alenemødre var at ei Grå joggebukse er en Nav`ers uniform!?! HVA?? Hvor tar folk det fra egentlig?? Vettu? Hver gang eg sklir opp i den grå joggebuksa (som eg faktisk har mange av) tenker eg på dette!! Det gjør det heller ikkje bedre når eg så svipper innom Rema for å handle litt…må alltid sjekke ut kjøledisken med 50% varer og DA tenker eg på de kommentarene og eg syns eg hører tankene til de andre kundene: “Ja se der, en Nav`er som gravser til seg av billig varer”. Det samme når eg sto i kassa før og kjøpte røyk! Da tenkte nok de andre kundene: “Jaja på Nav skal de, klager over “lønna”, men røyk skal de ha uansett!” Må nesten bare le, for ser du? ALLE har me fordommer! Selv om noen garantert tenkte dette om meg, så hadde eg jo selv fordommer…mot de andre kundene som garantert og mest sannsynlig sto å tenkte hva de skulle ha til middag *humrer*
Vet du hva eg alltid har hatt fordommer mot? Jehovas Vitner!! En av grunnene til det er dette:
Her om dagen da eg hadde meg en kvil i senga våknet eg av at det ringet på døra. Eg hørte at Ali åpnet og FØR han fikk sagt et eneste ord sa mannen som ringte på: “Jeg er bare rundt å deler ut litt informasjon i nabolaget og ville bare gi deg denne invitasjonen, Vær så god og ha en fin dag, så ses vi”. Senere på dagen fant eg denne på kjøkkenbenken og eg ble ganske irritert for når eg er den som åpner døra sier eg fint Nei Takk og lukker døra, tar ALDRI i mot hva enn de måtte dele ut. Eg syns det er en skikkelig UTING å presse religion inn dørene til folk på denne måten. For å si det sånn, hadde f.eks 2 muslimske menn gjort det samme hadde det vært første siden i avisa og krav om hjemsending…Fordommene min mot akkurat dette fikk vel egentlig grobunn da eg gikk på videregående samme med ei som snudde ryggen til denne menigheten og der foregikk det mye som slettes ikkje var bra ( i følge henne). La det være sagt, eg har vel egentlig aldri satt meg inn i hva det vil si å være et vitne. Føler heller ikkje noe behov for det, men med måten de “opererer” gjør det ikkje mine fordommer noe mindre.
Noen ganger har eg også fått røynt fordommer til andre. F.eks har eg spurt om pris på et plagg i en butikk og fått til svar: “Å, den er veldig dyr!” Det er da eg har lurt hva hun så når hun så meg? Hva vet vel hun om det er dyrt?Basert på hva? Hmm kanskje den grå joggebuksa? haha Ikkje vet eg, men en ting eg VET er at det er mange stygge fordommer ute å går og ingen av oss er fri for dem.
Hva tror du de fleste tenker når de ser en feit person spiser inne på McDonalds? Ja ikkje sant? Store mennesker har mange vonde fordommer hengende rundt seg og det må være veldig sårende. Hva vet vel me? Det er mange grunner for at en person er stor og ingen av oss er i en posisjon som tillater oss å dømme, det samme gjelder også når me ser personer som er homofile, transe, emo, funksjonshemmet, syltynne, tatoverte, har grønt hår og 100 piercinger. Eg kjenner noen i alle disse kategoriene og det er veldig fine folk skal eg si deg, ingen vits å lage seg fordommer der gitt ♥
For ikkje å nevne halvgamle mannfolk med pondus som gifter seg men ei thaidame på 23…Tell me about it!!Eller? Godt voksne damer (gjerne med mye penger) som dater flotte unge menn…? Det finnes et hav av grupper som halve verden har mye fordommer mot og veldig få, eller, i allefall ikkje nok tar seg tid til å sjekke hva som er fakta og hva som er vas. Menn i dress? Jepp, det er OGSÅ en kategori haha Røykere?? Oh Yes! En meget hatet gruppe. T.o.m STRIKKERE er det fordommer mot! For mange er det fortsatt bare gamle damer som strikker.
Kronisk syke….JISES!! Fordommer mot oss florer det av i de aller fleste kommentarfelt og ellers ute i samfunnet! Det vil ikkje forundre meg om ganske mange leger/sykepersonell også har en del fordommer der…
Det er en Uting å dømme en person uten at du vet noe. Ved å snakke om dine antagelser, hva du føler og tror er du med på å skape fordommer. Fordommer som det over hodet ikkje er noe grobunn i. Rart hvordan me er skrudd sammen…Man smører på og trekker fra akkurat der det passer best og serverer det hele på et fat, gjør man det på riktig sted slukes det rått.
Noe av det verste er vel når me tillater at barna våre arver våre fordommer!
KOS DEG OG HA EN FORDOMSFRI OG FLOTT DAG
Go`klem fra ei Positiv Vibbedille 🙂 100% Røykfri i 200 dager! *Lykke* Å ja, det er mange fordommer mot ex-røykere også…
Det er lite positivt ved å provosere, målet er i hovedsak å skape irritasjon, sinne og evn en debatt som ikkje gjør noen noe godt. Det er slettes ingen fin egenskap når det provoseres bevisst, da er man i grunnen kun ute etter å få respons-om den er positiv eller negativ er slettes ikkje så nøye. Akkurat dette er en taktikk som mer og mer blir brukt av bloggere og resultatet er at me ender opp med en gjeng provoserende kranglefanter i toppen! Kan da umulig være godt for noen??
Det starter gjerne med at bloggeren forteller noe som skjer med en selv, først er man ute å fisker etter hva folk egentlig mener. Om det da kommer noen tilbakemeldinger så bruker bloggeren dette bevisst videre for å provosere frem det en blogger elsker å kalle som HETS, men som i virkeligheten veldig ofte kun er Konstruktiv Kritikk! Bloggeren gir seg slettes ikkje. Fra nå av vil stort sett bloggeren mene og gjøre det motsatte av folk flest KUN for å provosere og høste klikk. Egentlig så er det jo en helt genial måte å skape trafikk på for de aller fleste som klikker seg inn på denne type blogg er de som bare MÅ SE hva som huleste feiler denne bloggeren! Me vet jo alle hvor lett det er når nysgjerrigheten blir pirret!? hihi
Et mål i seg selv for denne type blogger er å få “En Tråd” på KG, hvis de ikkje klarer å provosere på seg en tråd, ja så lager de en selv *ler meg ihjel*. Da har de liksom lagt Gullegget og de vil for alltid at innleggs“mat” til bloggen, ja bare de provoserer nok. Det hippeste av alt er jo å blogge om alt HATET og HETSEN de får inne på KG, da er de virkelig i seget og hvis de skriker høyt nok så danner det seg en flott liten klan og sammen kan de hate på KG *ler bare ennå mer*. Me som har vært i bloggverden noen år kjenner dette mønsteret så godt igjen og nå er det vitterlig på an igjen! De går jo trossalt i lære hos “Lærermesteren” selv haha Dette er jo også noe som brukes for å provosere.
Hadia Tajik kan også om det nye forslaget blir vedtatt lage mye hodebry for politiet som da vil kunne bøtlegge personer som skriver Hets på nett. Men hva som er hets oppfattes vel forskjellig fra person til person? Mener absolutt ikkje at hets er ok, men da må det jo i verksette tiltak som må sysselsette flere enn bare politiet?
Ja, det er mye som kan sies om Kvinneguiden, eg har uttalt meg HER en gang tidligere og vettu? De gjør for pokker en HEIDUNDRANDE BRA jobb med mye! De belyser virkelig mye som me som blogger gjør feil og mye det finnes et lovverk på, men som mange bloggere ikkje bryr seg en døyt om. Kan jo nevne f.eks Merking av innlegg og bruk av barn i betalte innlegg eller bare bruk av barn generelt i SoMe. For ikkje å snakke om sniking både av det ene og det andre – også alkohol!! Ja de er rett og slett med på å holde oss litt i ørene. Det blir ofte sagt at KG skriver mye Hets og ufyselig uthenging av et visst antall bloggere, men mer og mer lurer eg jo på om mye av dette er i ren regi skrevet av enten Nr 1: Den omdiskuterte bloggeren selv, eller Nr 2: En medlem i heiagjengen til den aktuelle bloggeren. For hvis man leser seg litt opp er det ofte de samme brukerene som er de kvasseste og som oftes blir moderert. Mulig eg tar feil, men magefølelsen skal man da vitterlig ikkje kjinse av.
Noe som eg også undrer meg litt over er hvorfor noen skulle ønske å bli en såkalt “Toppblogger” fordi ingen egentlig liker deg?? Det er for meg en gåte rett og slett, er det virkelig verdt det? Ikkje i det lange løp virker det som i allefall, men da lurer eg jo på hvorfor blogge i det hele tatt? Selv om man har mye klikk/høyt snitt på unike lesere vil det ikkje lenger hjelpe deg i jakten på de gode samarbeid. Tror faktisk at diverse firma også har lært mye det siste året og at omdømmet og troverdigheten til en blogger har mye mer å si enn et visst antall klikk!
En ting eg kan råde deg til når det kommer til denne type bloggere er at du og eg kan bli mye mer kritisk til hva me klikker oss inn på! Du vet jo at “Når ting virker for godt til å være sant”, ja så er det mest sannsynlig KUN ene og alene skrevet for å provosere DEG og intet annet 🙂
Vil heller tipse deg til å finne andre blogger å lese!! Det finnes seriøst mange GOD blogger som er skrevet av mer vettuge personer for å si det sånn, ja personer som har noe BRA å komme med. Nå må forresten eg bare ta en titt i speilet før eg skal svippe Jr på jobb, kan jo ikkje risikere at eg skremmer vettet av folk! *humrer*
Da er me i gang igjen!! Den første avisartikkelen med en suveren student som gikk ut med et rent 6`er Vitnemål! GRATULERER og vel blåst sier eg bare! Det ER en bragd enten du er lettlært og bare trenger å skumme gjennom noen sider før prøven eller om du må lese deg ihjel dag og natt! Selv om du er lettlært er det likevel vanskelig å HOLDE på de gode karakterene samtidig som du MÅ gjøre det meget bra over hele linja, det er et slit enten du er lettlært eller ei.
Fordi om eg har evnen til å kunne Gratulerer en enestående elev som er så mye bedre enn meg og mine barn uten å bli sjalu har eg også evnen til å se andre! Dvs eg kan selvfølgelig heie på og skryte av eleven som gjennomførte videregående på 6 år! Hun er dyktig og ikkje minst imponerende på så mange måter måte. Hun har virkelig vist viljestyrke og det står det respekt av, GRATULERER!
Gudene skal vite at eg vet hva det er å slite seg gjennom videregående! Herregud men eg sleit! Frem til eg gikk ut av ungdomskolen var drømmen min å bli lege! Ler meg nesten ihjel av tanken akkurat nå for eg hadde ikkje sjans når eg kom over på videregående! Snakk om å gå fra å være flink til gå rett i kjelleren! Strøk i matte eg, ja fransk også, kom heller ikkje inn 2.året. Eg både strigrein og travgikk på skolekontoret nesten daglig til det plutselig dukket opp en plass fordi noen droppet ut. Ikkje for at det hjalp noe særlig for eg sleit de neste 2 årene uten å få noe nevneverdig bra vitnemål, eg mener; 2 stryk?? Vel vel eg gjorde nå mitt beste og mine foreldre syns det var flott at eg gjennomførte. På den andre siden beviste eg senere at eg også kunne når det kom til karakterer! Siden barndomsdrømmen var å bli lege tok eg et år på Helse og Sosial fordi det var LITT i samme gate og da kom karakterene vettu. Kan jo nevne at eg fikk 6 på Anatomieksamen, så kanskje eg kunne ha blitt lege tross alt? Da er det vel f.eks mer behov for å være flink i anatomi enn fransk??
Senere, ja etter at eg var gift og hadde fått Amira plukket eg opp studiene igjen, men denne gangen gikk eg Grafisk Design og Mac Design noen som også ble min alt for korte karriere med eget designfirma.
Ok, nå ble dette en liten stikkvei til siden, men HALLO!?!? Når skal me VIRKELIG kunne unne en person for å gjort det KANONBRA? Når kommer dagen da me kan skryte en person til himmels for innsatsen vedkomne gjorde og ikkje minst for resultatene uten at man må: “Off nei, stakkars de som ikkje klarer det samme”?
SELVFØLGELIG vet eg me har alle forskjellige utgangspunkt, ja det er både med og uten utfordringer. Selv har eg 2 barn. Den ene er nærmere en ren 6`er kandidat enn den andre, hva så? Den ene er regjerende Norgesmester, den andre ikkje, so what!? De er begge 2 utrolig dyktige i det de aller helst vil holde på, derfor har det ingenting å si hvem som er best på papiret! Uansett hvordan man snur og vrir på det så er det ALLTID noen som er bedre enn en selv! Eg f.eks? Ja eg kommer alltid til å være elendig i både matte og fransk, i allefall om man sammenligner vitnemåla, men det betyr jo ikkje at eg er dårligere enn deg for det! Garantert at eg er mye dårligere enn deg i noen ting på samme måte som eg er bedre enn deg i andre ting. TAKK OG PRIS sier eg bare 🙂
Siden eg nå er innom denne “Du er så mye bedre enn meg, Fy deg!”-Debatten, la meg bare nevne en annen ting: Ja du er tøft, flott, sporty og ikkje minst er det modig av deg som er overvektig å ta på deg bikini og stille opp på foto for så å legge det ut på nett for å fronte at det er ok å være stor! Eg HEIER på deg, eg ser opp til deg, men eg heier også på hun slanke som er skikkelig Fit. Hvorfor? Hvorfor ikkje?? Eg blir aldeles ikkje krenket av ei som er finere, flinkere eller slankere enn meg, hvorfor skulle eg det?Åååå da kunne eg virkelig ikkje hatt det bra med meg selv, det hadde blitt slitsomt å gått ut, ja bare det å surfet rundt på nett hadde blitt slitsomt fordi det er sååå mange som har en sååå mye finere kropp enn meg, på lik linje som det er sååå mange som er sååå mye flinkere enn meg i mye! Å JISES, men me ER virkelig blitt en skikkelig krenket nasjon etter hvert.
Alle er me akkurat like viktige enten man gjør sånn eller sånn, eller uavhengig av hvordan me ser ut. Med eller uten skavanker har da ingen betydning ei heller har kroppsfasong eller størrelse noe å si. Skal eg liksom bli spydig med deg hvis du forteller om en bra dag på jobb??Ja bare fordi eg er ufør og ikkje får jobbe lengre?Nei, sant? Det blir rett og slett for dumt.
Fordi om man HEIER på en eller flere personer for enten prestasjoner, innsats eller utseende så betyr det slettes ikkje at personen er bedre enn deg og meg. Gud forby om du tror du er bedre enn andre! Det er slettes ingen klisjé at me er alle like mye verd for det er me! Vær stolt av deg selv, VIS at du er stolt av deg selv uansett hvilket utgangspunkt du har hva enn det måtte gjelde!
LAG DEG EN SUVEREN SØNDAG, FORDI DU HAR FORTJENT DET!
Go`klem fra ei litt tjukk Vibbedille som STRØK på Vitnemålet! 🙂 EG HEIER PÅ DEG!
JuHuuu Endelig!! I dag kunne eg samle listene med alle som har kommentert og det var GAAANSKE så mange gitt og det er EXTRA gøy Woop Woop! Masse fine kommentarer og eg håper bare enda flere nå har fått lyst å prøve seg på enten Holst sitt Supersoft eller på lekre engelske oppskrifter 🙂 Skulle du nå ikkje være så heldig å vinne her hos meg i dag kan du jo ta deg en tur innom HER HOS HOLST GARN å bare nyte synet av alle de nydelige fargene de har, skriv deg en ønskeliste så kan du jo shoppe litt etter hvert. Er du heldig å ha fått Skattepengene i dag har du gjerne muligheten til å unne deg noen deilige nøster. Om du gjør det så husk Tollgrensen på 350 kr inkl frakt (Det er lav frakt da, siste eg handlet garn fikk en 12 nøster under grensen). Anyway, la me nå se hvem som vant denne gangen!
Garnpakke Nr 1 (pakken til venstre på bildet) dvs den Røde skal eg sende til….
RANDI RISSMANN HOLEN
Garnpakke Nr 2 (pakken til høyre på bildet) den Lilla`ish skal eg sende til..
SIGNE MARY KNUTSEN
Begge 2 får også et fint målbånd fra Holst op i gaven 🙂
GRATULERER til dere begge to ♥ Veldig fint om dere kan sende meg adressen deres på mail.([email protected]) Satser på å få begge pakkene i posten rett over helga 🙂
Gled dere!
Etter å ha hatt ei ræva natt + eg sto opp før kl 6 kom eg meg i seng igjen før kl 9 og eg sov til nesten kl 14!! Dagen kom seg etter hvert og eg kom meg nå ut til Hillevåg slik at eg fikk kjøpt Juice til Vap`ene våre. På vei hjem kjørte eg litt omvei slik at eg kunne plukke med meg noen kurver med jordbær hos Joa på Sola! Sallan det var GODE ♥
Se her du!! Oppdaget den nå nettopp! EN MELON!!! En mini melon da, men en melon er en melon! JuHuuu Gjett om eg skal passe på denne og når den er helt moden skal den nytes 🙂
Eg er i grunnen klar til å bare lukke verden ute og heller fokusere på serie mens eg sitter å broderer litt på Fanajakken min 🙂 I morgen er det en ny dag og eg håper natta blir bedre. Satser også på å få hjem helgekosen også i morgen. Amira og Ali har fått malt rommet hennes 2 strøk i dag og i morgen skal “Kinoveggen” males! Den blir kullende og supermatt svart! Det blir garantert stilig når hun få opp alt utstyret sitt på veggen igjen 🙂
Så lett, ikkje sant? Ja å si TAKK, koster ikkje en kcal en gang jo. Eg sier det sikkert 100 ganger til dagen, ok litt overdrivelse kanskje, men ja eg sier det mange ganger fordi eg får ganske mye skryt. DU er så flink til å gi komplimenter, DU er veldig flink til å skryte og rose! DU skryter av hva eg strikker, mine fargevalg, hva eg tar bilder av, DU skryter av bildene mine, hvor flink eg er med blomster, DU roser meg fordi eg er gavmild, DU roser meg fordi eg er flink, fordi eg er fin, fordi eg er ærlig, fordi eg er tøff, fordi eg er unik ja og lista bare fortsetter egentlig. Eg føler meg ganske ydmyk, noen ganger blir eg ganske flau, men JA det føles veldig godt! Ja, å få skryt og ros! Det er som en peptalk som får deg til å fortsette med det du driver med og med det du elsker å gjøre, det får deg gjennom dagene som noen gangen kan være ganske tøffe, det løfter deg opp og ikkje minst: Det gjør deg GLAD og får deg til å smile! Nesten ingenting kan måle seg med det!
TAKK – Det er så enkelt å si, eller, skrive som me gjør her inne. Det tar en brøkdel av et sekund før du klikker deg videre, men du kan leve lenge på skryt og ros selv om det er her inne ♥
Møt meg i virkeligheten å si det samme og svarene blir noe helt annet:
“Du er så flink til å strikke” -Ehee vel, ja, jo, du vet…får litt trening med tiden
“Du er så snill og god” -Ehee, nja ikkje alle som mener det da hehe
“Ååå det håret ditt er så flott!” -Hehe kan jo takke frisøren for det
“Du har utrolig fine bilder på bloggen” -Tja, er heldig med mobilen for den har ganske bra kamera..
Skjønner du hvor eg vil hen? HVORFOR skal det være så utrolig vanskelig å bare si TAKK? La det være sagt, eg har blitt flinkere, men eg må ta meg i det for hvis ikkje så kommer det ei lang og unnskyldene regle om HVORFOR eg er flink, eller hvorfor genseren min er så fin. I steden for å bare si: “Tusen takk det var fint sagt“. Eg er flink på å gi komplimenter selv, eg er flink til å skryte og snakke fint både om og til andre, men når eg får det selv blir eg alltid flau!?! Hvorfor egentlig? Har aldri sett på meg selv som verken blyg eller sjenert, men eg er ikkje flink til å ta i mot skryt selv om det er en god følelse å få det.
På mange plasser i livet, opp gjennom åra har eg mang en gang følt at eg ikkje har vært god nok selv om eg har vært flink, har ofte følt at skryten eg har fått har vært av medlidenhet og det er ingen god følelse. Om det har vært reelt vet eg ikkje, men å sitte med den følelsen er ikkje godt. Da er det mye enklere å komme med en unnskylding for hvorfor i steden for bare å si TAKK fordi eg er ikkje i en posisjon hvor TAKK er på sin plass. Komplisert muligens?
En ting skal DU vite og det er at DU har mer enn èn gang gjort dagen min sååå mye bedre! Det å våkne f.eks og føle at dagen ikkje kommer til å bli god for så å flippe opp Pc og der er DU med dine fine og gode ord. Ahaa mer enn en gang har humøret mitt steget pga deg ♥ Så egentlig kan eg rett og slett ikkje få takket deg nok! ♥
Det som da mange ganger forundrer meg er hvordan mennesker kan være det motsatte, altså stygge med hverandre, da mener eg mennesker som ikkje kjenner hverandre. Eg kan ikkje skjønne hvordan en person kan spy eder og galle over en person de ikkje vet noen ting om? Eg kan ikkje skjønne at en person kan ha en fin dag etterpå liksom? Noen ganger ser eg f.eks for meg en ung mor som sitter rundt frokostbordet med familien sin, kanskje hun har 2 små barn som spiser frokost, hun scroller litt på mobilen mellom mating og hverdagsprat før skole og jobb. Hun skriver noen saftige og skikkelig sårende gloser til en person hun ikkje kjenner før hun snur seg og smiler til barnet sitt og gjerne kysser sin mann hadet…SÅ enkelt er det også å virkelig ødelegge dagen til en person, ja midt mellom mating og kyssing! “BÆM” og der la du dagen rett i grus for noen liksom!??
Ting er så lett på nett, da er det vel også lett å snu ryggen til, ikkje det? Hvorfor ikkje bare snu seg og la være å si noe? La vær å påpek noe som du vet vil såre, la være å svare med samme mynt. Me vet at ting eskalerer fort i et kommentarfelt, vær en som stopper det i steden for, eller si noe fint?
Det er heller ikkje enkelt å være den konstruktive, det blir fort snudd til hets. Oftes er det de som provoserer mest som får hets? Egentlig ikkje, men de tar alt som hets fordi de selv skriver kun for å provosere, da kan ofte det konstruktive være vanskelig å forstå. Det har virkelig lett fort bli ei diger mørje av usaklige påstander
Derfor: TUSEN TAKK for den DU er! Takk for at du oppmuntrer meg og TAKK for at du setter pris på meg. Det gjør meg glad og ikkje minst gjør det meg bedre.
VÆR MOT ANDRE SLIK DU VIL ANDRE SKAL VÆRE MED DEG
Go`klem fra ei Glad og Takknemlig Vibbedille 🙂 Røykfri i 6 mnd i dag! *stolt*
