Eg har blogget her på Blogg.no siden august 2016, i dag la eg bare inn et søk på Google Ananlytics for å se hva som har gjort seg bemerket i løpet av årene *spennende*. Hadde det ikkje vært for en bestemt kokk hadde eg tronet øverst 3.nov`20 *ler* Uansett, det var en lettelse å se at det faktisk var et VIKTIG innlegg eg gikk til topps med 🙂 Virkelig en sak en brenner for 🙂
3.november 2020 Innlegget er for alltid like viktig så det var jo greit med en liten påminnelse vil eg si. Det døgnet der i november ble innlegget leste 20K ganger + sporadisk i bølger siden da
Nå er ligger Pterosaurus i press og eg er klar for å kaste meg over en robust T.Rex!
I dag har det vært en skikkelig søndag; Sov til halv 11 (Hater akkurat det da!) Ser et mønster på den sovinga nå…HVER gang eg har gått tur sover eg forbi alarmene dagen etter, og eg sover tungt! Jepp, søvnkvaliteten blir så absolutt bedre når man trimmer, det har eg jo visst, men det betyr slettes ikkje at eg liker det!! No No Må opp tidlig, senest 09:00 for der går min grense.
Kjørt ut til Amira og de i 13 tiden, hun kokkelerte og laget de nydelige vårrullene sine som hun bare tok i Air fryeren (Godt tips det der!!) Det må eg også gjøre, fikk jo Air Fryer av de til jul, der må eg bli flinkere! Etter lunsj/middag har eg slengt rundt i sofaen der ut, skravlet og strikket om en annen – Alt så en skikkelig deilig søndag! Er jo ikkje til å legge skjul på at det har vært en tøff uke for Elkjøp siste uke, nå er eg heldig for mine “sitter” trygt, men det har likevel vært intenst så det har blitt lite telefonskravling. Men nå er eg oppdatert på livet der i leiren ♥
Men så er det dette faktumet da, ja eg har kommet frem til det – er ikkje bare noe dikter opp, men det er altså et faktum: Folk generelt er late og vil helst ha ting servert på et sølvfat uten særlig egeninnsats *ler* Nå ref eg til den pågående Give Away/Konkurransen eg har her på bloggen og den foregående…Det er ganske tydelig uten at eg på noen måte er skuffet av den grunn 🙂 Akkurat nå har den siste Give Awayen ligget ute i ca 1 døgn og det er skrevet 33 kommentarer….? Det er ganske rart når eg bare ser antallet…Ved tidligere Give Away med “dårligere” gaver enn det som ligger ute nå har det vært minst det doble…Kan jo nevne DENNE hvor premien var 2 nøster Finull….OVER 400 kommentarer!
Forskjellen fra nå kontra før er at du som vil delta må gjøre noe, som å svare på 3-4 konkrete spørsmål…Tidligere holdt det omtrent bare du sa “hei” så eg ser jo at det er mye enklere å bli med når det ikkje stilles noe krav…Ergo må det jo da være latskap? Har man ikkje 5 min til rådighet om man har mulighet å få noe man har lyst på? Hmm Nei, det er slettes ikkje latskap ser du, det fikk eg da vitterlig fortalt gjennom noen anonyme (<—Selvfølgelig!) meldinger…. Om eg trodde at hen vil gi meg HELE 5 klikk for noen nøster med garn?? Altså 1 klikk fordi hen kom seg inn på bloggen og siden hen ikkje kunne svare på spørsmålene mine måtte hen gi meg 4 klikk til for å kunne delta! Ja du vet, det er renspikka galskap haha
Eg skrev på Give Away/Konkurransen eg la ut forrige uke som nå er ferdig: “Eg krever egentlig utrolig lite når eg har Give Away, eg stiller gjerne bare noen random spørsmål som det er opp til alle å besvare eller ei, mange skriver gjerne bare “Eg er med”, det er helt greit og alle er med i trekningen. Nå er tiden inne for å teste en ny vri. Eg har aldri moderert kommentarfeltet før så dette er nytt for meg også, men eg tror det blir gøy + at det kun er de som har riktig svar som blir med i trekningen. Som sagt, alle kommentarene blir publisert til slutt og da vil du kunne se om du svarte riktig eller ei, definitivt mest jobb på meg *ler*. Til gjengjeld får eg kanskje litt igjen for å lage til dette, bortsett fra gleden som eg alltid får uansett“
Eg pleier vær ganske ærlig, ja at eg kanskje kunne ønske litt igjen for all jobben eg gjør. Verdien på gavene på den siste nå er 465,- pr pakke (+ den fysiske jobben eg gjør) så det er jo ikkje “bare noen nøster”. Men å synke så lavt som å faktisk si “eg vil ikkje gi de 4 extra klikk”. Eg ser at det er mulighet for at veldig mange tenker sånn for trafikken inn til det aktuelle innlegget er ganske stor i forhold til responsen på selve konkurransen. Det eg lurer på er: Hva spiller det for rolle om eg får 4 extra klikk? Ja om du da ikkje akkurat har en “konkurrerende” blogg…? Det betyr nada! Å ja, eg vet at mange ikkje liker blogg/bloggere, så da er det jo like greit at de ikkje deltar 🙂
Eg må si eg liker denne varianter av Give Away best, da slipper eg ca 50% med “Ja Takk” og “Eg vil” *ler*
Ellers kjenner eg de fleste igjen i kommentarfeltet mot normalt at det er nesten bare “folk” eg aldri har sett før, dvs de dropper innom når det er noe å få….For det er det som er sannheten….eller faktumet…
Men ok, nå må eg ta å kaste rundt på det glitteret mitt her.
Man lover på et tidspunkt hverandre evig vennskap og våre barn skal vokse opp sammen, man skal være hverandres forlover, man skal være ved hverandres side i tykt og tynt……helt til livet settes “på hold”….vennskapet falmer og til slutt bare ebber det ut og den ene står tilbake uten venner i ei grøft det er tungt å krabbe seg ut av…..Evig vennskap? Bare en Klisje?
Det er nok heller ikkje lett å være venn med nettopp en som fikk livet snudd på hodet og vel så det, eg vil tro det kan være ganske så vanskelig. Men har man da ikkje lovet hverandre vennskap gjennom tykt og tynt? Er det ikkje nettopp i de vanskelig stunder venner bør stille opp? Man hører de sier: “Bare si hvis det er noe”, “Bare si hvis eg kan gjøre noe”, “Bare si hvis du trenger noe”…..JA eg trenger noe, eg trenger DEG! Skjønner du ikkje det? Er det virkelig nødvendig å måtte si det?? Det er faktisk vanskelig å si det, man vil jo ikkje være en byrde… Ja eg vet at døra går begge veier i et vennskap, men når man plutselig blir lagt til sengs og meningen er at det er der du skal være resten av livet så er det ikkje lett…..ja å ta turen gjennom døra…..Eg hadde en gang mange venner….. Ja t.o.m FAMILIE hadde eg…..
Eg hadde også mange kjekke kollegaer….men det er som om de tilhører jobben og ikkje meg. De vennskapsforholdene eg hadde der dabbet mye fortere av, jo det kom litt blomster fra kontoret i starten, men that`s it! Noen ganger lurer man virkelig på OM det var venner eller om man bare var en brikke som ble erstattet for å få “maskineriet” til å rulle? Var man bare naiv og trodde man hadde noe sammen? Man har ingenting å kreve for alle har me hvert vårt liv, men det betyr ikkje at det er lett!
Eg fikk livet vrengt innsiden ut, uten forvarsel…...eg hadde mange venner.….de var der de første årene, men eg skjønner at det ble slitsomt å invitere meg med på ting når eg hele tiden sa nei… eg skjønner at det ikkje var lett å forstå…det var vanskelig for meg også…det var eg som måtte lære meg å leve med nye regler og ikkje minst voldsomme begrensninger…ikkje kunne eg bare hoppe i bilen å kjøre, det var eg ikkje i stand til…eg var avhengig av å enten bli hentet eller kjørt…eg skjønner det var slitsom for andre, men eg skulle likevel ØNSKE at eg hadde dere!! Eg savner dere….det gjør vondt for me hadde det så fint sammen og me har mange minner sammen…er det liksom bare over? ferdig?? Fordi eg ikkje kan eller orker? Eg er fortsatt MEG, ja den som smiler og ler, ja den samme gamle som før hvis du bare hadde gitt meg en sjanse <3
HELDIGVIS sier eg bare for at verden ble digitalisert og eg innså at eg var nødt for å gjøre noe før det grodde mose på meg i sofakroken! Eg tok steget ut i den store verden og fikk den ene vennen etter den andre, ja DU er jo faktisk en av dem 🙂 Eg ble kjent med mange flotte damer og det ga meg motet eg trengte for å stille opp på Strikkekafè, der fikk eg også venner med samme interesse som meg, nemlig STRIKKING! Strikking og Nettverden ga meg et nytt sosialt liv! TAKK OG PRIS!
Eg oppdaget også fort at mange av de eg ble kjent med hadde sine skavanker og var i samme situasjon som meg: Syk og ufør! Selv om eg er alvorlig skadet og syk så betyr det ikkje at eg ikkje har MYE igjen å gi! Det å få venninner på nett ga meg et nytt liv for å si det som det er! Eg er kjempesosial, men bare på en annen måte! Ingen sier noe om eg stiller i Pysj selv om det er midt på dagen, eller om håret er et evig kråkereir! Man tar hverandre som man er og me koser oss med felles interesser! Strikking førte oss sammen og eg er virkelig TAKKNEMLIG! <3
Som eg ofte har sagt etter hvert, eg får mange mail/meldinger fra dere som leser bloggen min. VIT at eg setter umåtelig stor pris på dette! Mange av dere forteller om tragiske hendelser som har endret livene deres, dere opplever mye det samme. Ja at venner og familie trekker etter hvert mer og mer bort og du er ofte er alene. da er det godt å ha noen å skrive til, ja til en som kan skjønne hva du føler. Det samme følte eg da eg kom meg på nett, det var mange i samme situasjon. Strikkinga førte oss sammen, og SAMMEN har me laget vårt eget samfunn som fungerer på våre premisser 🙂
Det er ingen krav om hvordan du må være, du kommer som du er og me koser oss! Regel Nr 1: Me skal KOSE oss! Eg føler i allefall at dette gir meg MYE! Livet snudde seg på en 5 øring da eg “traff” flere av dere, det var plutselig en motivasjon til å komme seg fra senga til sofaen og DELTA i en verden uten begrensninger 🙂 Eg NYTER dagene! Mange utenfor nett spør gjerne: “Herregud, hvordan orker du å sitte der HELE dagen og bare strikke?” Hvordan eg orker det?? Eg har jo faktisk ikkje så mye valg da livet bare ble sånn, men eg koser meg jo og NYTER hver eneste dag – Er ikkje DET det viktigste da?? Dessuten så skravler eg jo så og si hele dagen med dere her på nett. Men “vanlige” personer har virkelig vanskelig med å forstå hvordan en kronisk smertepasient må leve for å overleve dagen!
“Det er en menneskerett å være syk på en slik måte at du kan ha litt glede av det“
I skikkelig BunnyStil har eg stjælt bilde fra bloggen hans, ja eg har t.o.m klippet i det! *ler*
Teksten/Innlegget under her skrev eg i oktober 2021, dvs 1 år og 3 mnd siden….og fortsatt er Bunny en skyteskive her i bloggverden….Ka i alle dager!?? Veldig mange navlebeskuende her inne syns eg..? Eller? Det har vært mange bølger det siste året, felles for de fleste av disse bølgene er at det er Bunny som blir tatt i dragsuget….Fordi han skrive hva mener?Eller fordi han brøler høyt? Åja, den fyren har sterke meninger, men hvem har ikkje det? Eg mener, når man bryr seg litt lenger enn egen nesetipp trenger me sterke meninger – Eller tar eg feil?
Er jammen ikkje enkelt å være venn med en fyr som Bunny….Herregud så mange eg har skuffet det siste året…Sukk…Men vettu?? Heller en venn som Bunny enn et ti talls venner som skal bestemme hvem eg har lov å like…Hallo liksom!
Har hatt mange, og til tider lange samtaler med Bunny det siste året, og som du vet så møttes me i Bergen før jul og planlegger en ny tur til våren. Ja, dessverre, det er helt sant…Sannheten er bare den at Bunny er en fyr som er umulig å ikkje like når du treffer han 🙂 Your loss…
* * * *
Venn tenker du kanskje? Vel, ok…Eg har intet usnakk med Bunny, ei heller ser eg på han som en uvenn, så da faller han inn under kategorien “Venn” for meg. Bloggvenn om du må ha det mer spesifikk for eg har ikkje møtt han. Men ok, eg fikk uansett lyst å gi han et innlegg her på bloggen fordi eg syns han fortjener det 😀 Det har me i allefall til felles; Me er begge Veteranbloggere, så egentlig tror eg også han venter på at det snart skal daaale en Hederspris eller noe ned et sted i nærheten – snaaart...
Mitt inntrykk av Bunny er at han er raus, eg har sett han har roset flere på bloggen sin og det er ikkje bare noe i forbi farten, neida han vier både den ene og andre hele innlegg på bloggen sin – Det syns eg er fint! Det er fint å lese hva han synes om andre, han er flink å fremheve og rose. Det har han også gjort om meg, vel å merke i regi av at han har fått eller kjøpt noe av meg. Poenget er at han hadde ikkje trengt å nevnt det en gang, men han gjør det likevel. Eg vet at eg setter pris på det, det gjør noe med den dagen liksom. Ja for ikkje kom her å si at du ikkje liker det når noen snakker godt om deg? Det føles lunt og godt ♥ SÅ Takk Bunny, du er flink til nettopp det!
Eg kan uten problem innrømme at eg ikkje har lest alt på bloggen hans, en periode var eg bare innom sporadisk fordi eg følte han “Bråkte” hehe Han har nok flere innlegg som mange er uenige i, eller som de syns er på kanten av hva man burde skrive. Han skriver jo selv at han er “Rå, smågal og rett fra levra” og det står han for. Han er ikkje redd for å skrive hva han mener, det er bra! Han tviler ikkje på egne utsagn om han blir konfrontert. Det er noe av det MEST irriterende med noen bloggere….de endre mening 100 ganger alt etter om en lesere er enig eller ei…*Slitsomt*
Han har flere innlegg eg ikkje er helt enig i, men om eg snur på flisa og tar på meg skoa hans så skjønner eg veldig godt både hva han mener og hva han skriver, det burde du prøve en gang før du stempler en person. Faktisk så har eg noen ganger endt opp med å være enig likevel. Nå har det blitt sånn at eg må innom Bunny hver dag, ja han er blitt en del av den faste runden på Topplista til morgenkaffien, noen ganger får eg kaffi`n i halsen, men eg tåler da så pass. Mitt inntrykk er som sagt at han er veldig raus, han koser seg hjemme med sine kjære og digger til med god mat og hygge. Hva eg har skjønt så har han røynt livet på flere måter som har satt spor, men likevel så byr han godt på seg selv og ser andre.
For å si det sånn; Er du ute etter en blogger som dra det til de fleste ytterkanter, ja da er Bunny stedet du søker, ja det kan absolutt være verdt det 😀
La noen få en fin dag i dag – Basert på hva du sier eller gjør, du vet? Det er ikkje alltid det skal så mye til ♥
Ble du krenket? Eller ble du bare krenket fordi du antok at andre følte seg krenket? Har hørt en del om 3.person krenkelse den senere tiden…At, eg er den 3.personen…Okii..Kan ganske greit avkrefte det, skal litt mer til for å krenke meg enn det eg f.eks skrev i innlegg om høflighet. Tror heller ikkje noen blir krenket om de legger ut noe de har strikket og i steden for skryt blir spurt etter oppskrift, vil heller tro at noen kan bli lei seg. DET kan eg skjønne, for som eg skrev i innlegget så legger me jo ut bilder for å få litt skryt – Hvis ikkje kan du jo bare klistre bildene i et album som du setter i kommoden ute i gangen, ikkje det?
Som eg også nevner kan eg garantert være litt naiv i noen situasjoner, men eg kan uten problem ta til ordet når eg ser at noen blir lei seg, eller at noe er urettferdig. Å bli krenket stikker dypere enn som så. Eg kan si at eg til tider har følt meg krenket når eg blir blokkert i den ene strikkegruppa etter den andre, Hvorfor? Jo fordi eg har ikkje sjans å kunne ta til motmæle. Er man blokkert så er man blokkert, uten mulighet til å kunne forsvare seg.
Har også fått mailer fra enkelt personer fra diverse steder i landet. Det blir fortalt at de har ofte diskutert meg når de samles for å strikke sammen. De har blitt enige om at eg er en veldig ovenefra ned person som er bedre enn alle andre og en skikkelig regelrytter, de har derfor kommet til en kollektiv avgjørelse på at de skal unngå meg og blokker meg der de kan. Ok, vettu? Det er jo helt greit, men hva er greia med å fortelle meg alt dette når eg har 0 mulighet til å kommentere det? Det er nesten som eg noen ganger føler at “noen” ønsker at eg skal gjøre noe slik at de kan si: “Det var det me sa” – Skjønner?
I en annen setting eg kan føle meg krenket er fordi eg er ufør, eg er ganske sikker på at MANGE føler på det samme? Hvorfor? Jo fordi i dag er uføretittelen blitt mer eller mindre synonymt med f.eks Sofasliter, snylter og lat. Å ja eg kan godt slenge i go`stolen i 2 dager for å se en hel serie, men lat har eg aldri vært! Når eg f.eks treffer noen fra skoletida og de spør om eg fortsatt jobber som Gr.Designer og eg svarer: Nei, eg er blitt ufør. Hvordan eg føler meg baseres på hvordan motparten reagerer, det er lett å se om en person har det samme bilde av de uføre som mye av offentligheta har. Eg har begynt å svare: “Nei, eg er bare hjemme å koser meg eg” åsså ler me litt uten videre forklaring. Man burde så absolutt ikkje føle på skam av å si at man er ufør, og det er vel også uhørt at man skal ha grunn til å føle seg krenket?
Hvis du blir latterliggjort for hvem du er og ikkje hva du gjør, ja da er det en krenkelse. Om noen ikkje liker fargene på sokkene du har strikket, eller teknikken du brukte så er du ikkje blitt krenket. Du er bare blitt utsatt for en person som A) Bare er ærlig basert på hva hen liker selv, eller B) Heller bare burde scrollet videre. MEN, for å bli bedre på det man driver med, enten det er strikking, perlig, hekling etc så bør man få negative tilbakemeldinger. Ærlige så dan, gjerne med en oppfølging på hva man evn kunne gjort anderledes – Bedre?
Om naboen blir forbanna på deg fordi du enten henger ut klær eller klipper plenen på en søndag, er det ikkje fordi han ikkje liker deg, men kanskje bare fordi han liker å holde helligdagen hellig slik den faktisk skal i følge kr.dommen? Så ja, en nabo kan bli krenket av din klevask – På en søndag. Det er det samme som når en muslim blir krenket av mohammedkarikaturer. Da er det snakk om tro og ære, tror ikkje æra de får ei rift om noen ikkje liker sokkene dine?
Selv om “Lars 13 år” ble mobbet i 8 år pga klestilen sin betyr ikkje det at du ble mobbet for den nye buksa den ene gangen i 3.kl….Man må se ting med “de store brillene” og ikkje gjøre ting mer alvorlige enn hva de faktisk er….Mulig noen nå ble krenket fordi eg ikkje ble krenket??
Tenk litt over HVORDAN du skriver og ikkje bare på HVA – Det kan gjøre en stor forskjell, sleng på en smiley om du er i tvil 😀
I dag hadde eg et viktig ærende!! Siden oppussinga i 2019(!!!) har det vært litt labert på røykvarslerfronten!! Jo jo me har hatt, en sto igjen ute i gangen i påvente av nye. I følge styret her i sameiet skulle 4 og 4 leiligheter (i høyderekke) kobles sammen….Ventet på dette, glemte det inni mellom og fortsatte å vente…Ingenting skjedde…ANYWAY! På fredag fikk me skriv fra Norsk Brannvern, de kommer på onsdag for å kontrollere at alt er som det skal, og da er det best å ha alt på stell 🙂
Tok et søk på nett, eg var på jakt etter optiske (seriekoblet) Denne som eg kjøpte var den første som kom opp og var godt godkjent så da tok eg turen på Biltema – Billig investering! 500 kr er ingen ting i forhold….! Det beste med disse røykvarslerene syns eg er at de trenger 2 AA Batterier og ikkje et sånn firkantet som eg aldri har på lager…! Ikkje sant, små gleder 🙂
Vel hjemme igjen hadde den nye kjolen min kommet i poste Uhuuuu + at eg fikk pling i Postapp`n at en annen pakke daler ned på postkontoret i løpet av ettermiddagen JuHuuu Da blir det GØY her på bloggen 🙂
Nå? Tja, til eg skal ut igjen for å hente pakke skal eg perle og kose meg 🙂
Er det ikkje ganske utrolig, ja at et lite garnnøste, en ulldott på knappe 50 gram kan skape sååå mye? Ikkje bare er det et bidrag til noe større, ja som en genser, teppe, sokker etc, men TENKT på hva ett garnnøste setter i sving? Det kan for det første skape et adrenalinkick av de skjeldne hos en som vet å verdsette 10 talls meter med ulltråd, men det skaper også ren og skjær LYKKE! Tenk det du! En liten dott med ulltråd får deg til å smile, le og får frem de rareste koselyder som kan lages. Du gnuger det inn til deg, klapper på det og stryker det over kinnet ditt og du snuser dype nesedrag når du prøver å stappe ansiktet ditt ned i nøstet!
Du plasserer det synlig i rommet du oppholder deg, ja enten i en lekker kurv eller på hylla. Du beundrer det på avstand mens du drømmer deg bort over hva du skal strikke og trylle frem av herligheten. Flere ganger går du forbi nøstet, du stryker lett på det mens tankene jobber på spreng og du klarer nesten ikkje vente med å sette pinnene i det! Likevel drøyer du det i det lengste bare for å holde på gleden over å glede seg til noe! Ja for den prosessen, den må virkelig tas vare på!
Helt fra da du valgte nettopp dette nøstet på butikken har du gledet deg! Du formelig trippet hjem mens du svingte på posen og nynnet den gladeste melodi, allerede her hadde du tusen ideèr!
Omsider kommer dagen! Du skal sprette nøstet og bare nyte hver en meter! Du hopper ut av senga for her gjelder det å henge i! Kaffien svinges i en fart, mens du febrilsk gnir natta ut av øynene, du bevilger deg en kjapp dusj for dette skal bli en himmelsk dag! Du tar et kjapt overblikk for å sjekke at alt er på stell før du endelig rigger deg til i sofakroken, varm kaffi i koppen og det hele er perfekt. Nøstet har du plassert i fanget ditt og du sitter bare å betrakter det et øyeblikk, trekker pusten dypt og forsiktig svinger du nøstet ut av magebeltet sitt. Tråden nappes frem og du sitter klar med pinnen, favoritten selvfølgelig, du stryker tråden mellom fingrene og kjenner på de mykeste fibrene du kan drømme om og sakte, men sikkert begynner du å legge opp, en maske om gangen og du nyter hver eneste en ♥ Dette er virkelig pur glede som ikkje kan sammenlignes med noe! Utenforstående har overhodet ingen forståelse for din fasinasjon av bare et nøste, de vet ikkje hva de går glipp av!
Nå er du klar til å begynne å strikke, forsiktig smyger du den første masken over på pinnen, den glir lett og det er ingen deling av tråden, garnet er perfekt! Langsomt strikker du deg gjennom første pinne og fortsetter på den neste. Inni mellom må du stoppe og bare betrakte det du har strikket, ahaa noe så vakkert, ja nesten som et lite maleri og det bare vokser jo mer du koser deg 🙂 Du har sommerfugler i magen og du begynner å glede deg til å se det du strikker ferdig 🙂 Videre plan for prosjektet er klart, du vet hvem som skal få det til slutt, et plagg hvor hver eneste maske er strikket med kjærlighet ♥
Du feller av med myke masker, ikkje for stramt, men akkurat passe – Du virkelig koser deg mens du avslutter det hele med å feste hver en tråd bønnhørlig slik at det får den finishen det fortjener.
Med forsiktige hender skyller du rolig ut av plagget, skånsomt klemmer du ut vannet. Rolig danderer du plagget opp på et håndklede hvor du strekker det pent ut og du sitter å glatter på det for å få det finest mulig, du smiler, ja for jammen har du koset deg i mangen timer og lange kweller.
Prosjektet blir perfekt, ja akkurat slik du forestilte deg, du bretter det fint og pakker det inn i det fineste papiret og pynter med en liten sløyfe før du overrasker den heldige du har strikket til 🙂 Spenningen dunker i brystet ditt mens plagget blir pakket opp, du venter på en reaksjon! Et stort smil, et VIIIIN i luften, en god klem og et stort TUSEN TAKK avbryter en litt anspent stillhet <3
Du klarte det! Tenk at du alene med dine hender skapte noe som kunne glede noen andre så mye??
Ja visst ikkje dette er REN Lykke så vet ikkje eg🙂
ALDRI har eg sittet sååå mye på hendene som eg har gjort de siste månedene, du og du så flink (standhaftig) eg og me har vært! Noen ganger holder det virkelig hardt og eg har følt mer enn en gang at den indre demonen vil røyker ut ørene og brøler ut kjeften *ler*. Ser for meg noen tegneseriebilder fra gamle Donaldblader når det røyker av anda! Heldigvis har me personer rundt oss som kan svare og gi beskjeder helt uten følelser og meninger; Konkret formidlinger uten sidesprang er ofte det beste i en så dan stund for å si det sånn.
Eg klapper oss på skuldrene for at hodet er blitt holdt kaldt og at me har vært målrettet og utført “jobben” vår på en respektfull måte i henhold til de rammer som er satt og gitt – Da kan i allefall me gå med rak rygg og vite at me faktisk gjorde vårt beste gjennom en tid som har vært ganske tøff – Mye mer enn hva me først tenkte det kom til å bli.
Nå ser me målstreken, så da er det bare å komme seg i ulltøyet og starte dagen. Passer jo helt perfekt at gradene ligger å vaker rundt 0 når hagearbeid står på agenda`n!! Å ja, dette var litt iskald ironi….
Hmm eg har mine egen meninger, eller synspunkter om du vil, og DET tenkte eg å dele med deg nå. Litt for å få bekreftet om du er enig eller ei…Eg har snart blogget i 17 år så sånn sett er eg jo for en steingammel veteran å regne, og eg har sett/lest det meste. Det har vært MYE som ikkje burde vært på “trykk” i det hele tatt…Det ene togkræsjet etter det andre har vært innom, rasert litt på lista for så å bare forsvinne… det er alltid et togkræsj i farta for å si det sånn…
Uansett hvor du ligger på den der Topplista så mener eg at du som blogger skal være ydmyk! Hvorfor? Jo ganske enkelt fordi du hadde ikkje vært på den lista om du ikkje hadde lesere, ikkje det? Den dagen du tar leserene dine for gitt kan du bare smække sammen Pc`n og droppe bloggen! Den dagen lesertallet daler kan du kun takke deg selv og ikkje skylde på leserene. Dessuten er det lite smart å lure leserene din, du lover noe, men leverer det stikk motsatte – Det straffer seg i lengden…Det kalles clickbait…
Om du har 10 eller 10 000 lesere så er alle like viktige.
Om du velger å henge ut en leser fordi du ikkje er enig i en kommentar (Det er veldig sjeldent at en kommentar skrives pga sjalusi…bare nevner det) ja så må du tåle pryl og ikkje trekke offerkortet fortere enn fy. Noen bloggere har visst uendelig mange offerkort. Sannheten er den at me har alle opplevd ting gjennom livet som gir oss rett til å bruke offerkortet, men det er likevel sjeldent en god nok grunn til å bruke det. Ta heller en god og saklig diskusjon om det er det som må til, gjerne på “kammerset” og ikkje i et kommentarfelt (Verken ditt eget eller andre sitt) Det lønner seg aldri å være nedlatene i forhold til et andre mennesker. Problemet er at de færreste bloggere har utviklet evnen til å skjønne hva (god) konstruktiv kritikk er? Det havner som regel rett i Hatskuffa hvor resten av Nettrolla ligger – Alt i samme skuff!
En annen ting, skal du lyve, ja så for gudsskyld husk hva du løy om. En god bloggleser har hukommelse som en elefant! De glemmer aldri. Innrøm en feil, ikkje sno deg unna, da kan du også bare legge ned med en gang. Leserene dine er ikkje dumme selv om du syns de er en gjeng nikkedukker som bør spy hjerter. Ikkje krev for mye av leseren dine, vær takknemlig for at de i det hele tatt stikker innom, hver dag, kanskje flere ganger om dagen. Vis dem takknemligheten, mange bloggere krever alt for mye uten å gi noe tilbake. Ikkje vær en sjølgod blogger…det blir fort meget usmaklig…
Ikkje produser det ene innlegget etter det andre for å fortelle hvor jævlig forbanna du er fordi noen skrev noe som ikkje falt i god (riktig) jord, det virker bare veeldig patetisk. Slutt å kveruler og ikkje bruk landsdelen du bor i som unnskylding for å være en *Pip-Pip*, mest sannsynlig har man jo lesere fra hele landet. Dessuten er alle lesere forskjellige…noe man også burde tenke på. Ikkje minst; slutt å skyld på alle andre om du blir forbigått på lista…ingen har enerett på en god listeplassering. En god plassering er ikkje ensbetydene med å være best uansett hvor på lista man befinner seg.
Ikkje heng ut andre blogger (Å nei, dette er ikkje selvmotsigende!) selv om de er konkurrenter – se på de som dine kollega, fremhev dem uten å forvente premie.
Det kalles som sagt å være litt ydmyk…
Vel..skulle du likevel føle deg truffet av dette så er det kanskje på tide å gå i seg selv?Muligens legge om strategien eller gå tilbake til kjernen som gjorde nettopp din blogg verdt å lese?Kjenner flere bloggere som burde tatt til seg noen av mine tanker…og ikkje bare du…Bare for å ha sagt det: Innlegget er ikkje skrevet basert kun på én blogger,ei hellerkun i nå tid…husk eg har vært her i 17 år…off…
I dag eg vært flink(!!) Ryddet ut av det ene skapet av skjenken i stua, vasket og kastet en del gammelt ræl som over tid bare har blitt “ryddet” inn der (Typisk)
Nesten fulltallig til 20 personer er nå serviset etter mine foreldre på plass ♥ Eg husker at alle bursdager ble dekket med dette fra eg var ganske liten. De samlet på det lenge. Da de ble skilt i 1993 ble det delt og da pappa døde i 2011 arvet eg hans halvpart. Mor mi sa alltså at eg måtte passe på å få resten som sto i hennes skap når tiden var inne. Det var en selvfølge at eg valgte dette under deling av boet, hadde aldri fått ro i meg om eg ikkje gjorde det. Om eg skulle shoppet meg et servise hadde nok ikkje dette vært et eg valgte, ikkje i dag. Men, eg kan være enig at å dekke med hvit duk i en sommerbursdag absolutt er et flott skue, måtte nok satt kaffikrus i enden på bordet i tillegg *ler*
Har søkt litt rundt på dette i dag og fant ut at det heter Oldermors Roser og er et poselenservise fra Bavaria. Det ble solgt fra midten av `50 tallet. Da det først kom ut var tefat og tallerker firkantet med gull“blonde” – Det er det eg har. Husker mor mi ble irritert for en del år siden da et tefat og tallerken knuste og hun ville ha nytt, da fikk hun nemligen kun tak i runde fat uten gullkant….Lett kalt I`landsproblem hehe I tillegg til kopper og fat er det stort kakefat på stett, vase, skål på stett og ikkje mindre enn 3 melk/Sukker sett!
Uansett er et takknemlig for å ha et komplett kaffiservise i denne kategorien, dvs eg har et ganske så fint arvestykke som forhåpentligvis kan gå i arv videre. Pr nå tror eg ingen av mine unger er interessert, men kanskje en dag?
Mine foreldre giftet seg i 1969 – Eg ble født i 1970. Begge hadde vært gift før, min far hadde 3 barn og min mor 2. Ikkje tro av den grunn at me er en stor happy søskenflokk for det er ikkje tilfelle, sørgelig at det har blitt sånn…
Når eg sitter her å tenker: Det er alltid trist når noen dør, selv om det er normalt at de eldre forsvinner osv…. Men eg tror (og føler) at det å miste foreldrene sine uansett alder er skummelt – Sånn føler eg det! Selv om man er voksen, gift, har barn etc er det ingen over deg som man kan lene seg på…Ja…det var nå mine tanker i dag. Har ikkje vært på pappa sin grav siden han døde…kanskje det får være et mål for i år? Ikkje misforstå, men eg var ufattelig glad i far min, omstendigheter er årsaken til dette…
Nå er dette planen for resten av dagen! Perling og glitter 🙂 Har t.o.m plukket ned alle perleriene som har hengt ut siden jul så nå har eg ikkje mer negler! Det tar på å plukke ned nanotape…. ja for den henger jo igjen på veggen og vindu!
Ute regner det og er stiv kuling *Godt å være inne*
