Dette kan bli ARTIG – Bruker et ord eg aldri pleier å bruke fordi eg é Siddis, det bare understreker litt hvordan eg egentlig føler! *ler* Klart det blir gøy, samtidig er eg vettskremt om eg skal være ærlig, men altså….I år skal undertegnede delta, og ikkje bare mingle og kose seg på Årets Strikkefestival i Stavanger! Eg fikk den siste markedsplassen så da pakker eg det eg har av passende (eller Upassende??) dubbeditter og raller inn til Stavanger! Det er med skrekkblandet fryd, og det er ingen underdrivelse, bare så det er sagt! Mulig eg er litt feig, men eg tør faktisk ikkje stille meg opp der alene på en stand så eg har alliert meg med superdyktige Mocina Design ♥ Hun kommer til å stille med snertne og lekre vesker + flotte strikkeveske og mapper – Skal love deg!! Den dama kan sy! 🙂 Eg? Veeel….det blir nok hummer&kanari av det meste og fullspekket med galskap! Dvs eg kommer ikkje til å pushe så mye på bloggen fra nå av, det som ligger ut får ligge, men etter hvert plukker eg det nok vekk for å pakke det ned. Frem til da er det fritt frem, men plutselig er det borte! MoHaaa 🙂
Har jo hatt en Give Away gående hele denne uka hvor 1 vinneren får en snerten Veskepynt/Nøkkelring, en stor binders og 2 maskemarkører (1 ring og 1 karabinkrok) ALT i samme “serie” 🙂
Ved hjelp av Random.org har eg trukket ut en vinner og den som vant skrev kommentarnummer….
Nå må eg prøve å samle kroppen min litt slik at eg får fikset en bolle salat, kanskje rydde litt? Det siste der vet eg ikkje om eg orker faktisk…Tror eg presset meg selv vel mye i går for eg er ganske kaputt. Uansett, krabbe skal bli deilig kos med besøk 🙂
Nå skal ikkje eg brife med at det er bra å være syk, men det er da noe bra med det også? Eg tenker ikkje på det å være sånn kronisk og livslang syk, det er jo noe man faktisk bare må lære å leve med. Rett å slett gjøre det beste ut av de forutsetningene man har. Veldig mange behersker det å være kronisk syk, mulig det er fordi man ikkje har noe valg? Tror me alle er bygget slik at man endrer oss etter forholdene – Hvis man da i tillegg er flink, eller får hjelp til å komme i gang med ting man orker så trenger ikkje alle dagene bli like dumme ♥ I allefall føler eg på det, det første året og vel så det var jo knusende, men når det etter hvert gikk opp for meg at det ville ikkje endre seg, vel da måte eg innrette livet mitt etter det som var galt, skjønner?
Men ok, nå var det ikkje akkurat DET eg skulle skrive om, nå er det snakk om det å være “vanlig” syk, du vet sånne basilusker&Co som knocker deg fullstendig ned i knestående ei ukes tide +/-? Eg var jo hellig overbevist om at eg hadde fått Corona for 2.gang, men 3 tester benektet det så dette har nok bare vært “ei vanlig syga” som ble kastet over meg! Når sånn skjer så vet eg jo at det er over om noen dager, derfor tror eg også det er verre å være sånn syk for eg gidder ikkje kjempe i mot fordi eg vet det snart blir bedre….! Eg trenger ikkje presse meg for å fungere for det går jo over liksom….Siden eg ikkje har hatt en luftig og KALD plass å sove denne uka har eg like godt flyttet inn på Hobbyrommet som er det kjøligste rommet, surret litt og sovet masse – Har rett og slett bare kapitulert fullstendig, fordi det går over. Eg kunne ikkje gjør det da eg ble ødelagt for 20 år siden, da hadde eg garantert ikkje vært her nå! Når “flonså” og forkjølelsen herjer kan man ta seg råd med å legge seg flat. Tror du skjønner hva eg mener, men det beste?Jo vettu ka det er? Det er når den dagen du ORKER å ta en dusj kommer! Åååå himmel altså! Eg vurderte en dusj i går, men eg maktet ikkje….Dessuten hadde eg gått tom for frisørshampoo og da gadd eg nå i allefall ikkje!
Skrev shampoo, deo og god bodylotion på handlelappen i dag….Både Rema og Kiwi hadde noen skuffende “Bade/Dusj hyller!!”. Av alle ting så sier Ali: “Kan me ikkje heller kjøre til Normal på Madla?”. Eg kjente svetten sile i hårfestet, men tenke: “Å shit, det hadde vært nydelig!” Dermed durte me i vei og fikk masse deilige lukter med oss hjem og nå har eg hatt tidenes dusj, med både raking av legger og deilig skrubb av hele kroppen – For ikkje å nevne innsmøring av selvbruning! Blir neppe bedre enn det, nå føler eg meg fresh og ikkje minst dufter eg godt!
Så mens eg satt her å skrev dette innlegget dinget det på døra.…det er ikkje så ofte, er som regel en nabo som spør om de kan stjele avleggere ute (hehe) Men i dag var det MesterGrønn som ringte på! Åååå da skjedde jo faktisk det aller beste som kan skje når man er, ja for det finnes noe bedre enn en dusj skal du vite!
Vettu hva det er?
Det er faktisk når andre tenker på deg! ♥ Eg er jo så lettrørt når sånn skjer, men det var så koselig! Nydelige blomster 🙂
Eg var jo innom Mestergrønn i dag å snuset for eg ville ha noen buketter til å ha her på glasshylla, Ali mente det var unødvendig fordi blomstene eg kjøpte forrige helg fortsatt var fine…Jaja sa eg bare så gikk me, var ei mening med det for nå har eg jo fine blomster 🙂 Tusen Takk Lisbeth! Du reddet dagen 🙂
Nå kom akkurat Dib inn dørene fra jobb, me sendte en bestilling til Pizzabakeren og får den levert ca halv 9 – Så det blir vår fredags kwell 🙂 Eg skal sitte her inne på Hobbyrommet å bare nyte av formen er på bedringensvei og i morgen blir det Krabbeparty med ungene 🙂
Eg nevnte her i bloggen for et par dager siden at eg hadde gjort noe som eg visste mange av dere ville bli glad for – Eg gleder meg vilt til å dele det! Men, dessverre så er den glede avslyst, fordi NOE (Les: Strikkemekka) gjorde en feil…Ikkje sant!! Når eg første og endelig shopper meg litt garn så går det rett i dass! Det var min første shopperunde på Strikkemekka og det ble altså totalt skivebom. Som alle andre garnfanatikere så benytter eg meg selvfølgelig av gode tilbud og i min iver hadde eg endelig fått planlagt en Marius til meg selv og X-antall koselige Garn Give Away her inne, men som sagt: Det er avlyst…Et døgn etter min bestiller, som også er betalt kom nemligen denne mailen ramlende inn i min mailbox:
Å ja, det var et meget godt tilbud, ingen tvil, så eg kjøpte meg 3 Garnpakker, det er eg sikker på at også du hadde gjort? Hvem ville ikkje? Streifet meg dog aldri at det var en feil, Strikkemekka er jo ei diger garnshappe og har nok muligheten til å gi sine kunder gode tilbude fra tid til annen, men ikkje denne gangen….Det var en feil! Eg vet om mange som må betale for sine feil….som f.eks meg selv. Nå er eg ingen bedrift til sammenligning, men skjer det noe med noe av det eg lager og andre kjøper av meg? Vel, det får bli på min kappe – Noe eg syns er rett og rimelig! Meeen sååå vet eg jo også at Strikkemekka har loven på sin siden…“hvis det fører til et urimelig tap for bedriften”. Skjønner den, eg er ikkje dum, men det er akkurat like surt. De kunne i det minste latt meg f.eks få kjøpe den ene av de 3 garnpakken til tilbudsprisen eg kjøpte den til…Jaja, så lenge var Eva i paradis, ikkje det?
Så da? Desverre ingen saftige Garn Give Away i nærmeste fremtid, det har Strikkemekka bestemt, i steden for kan du bli med på DENNE GIVE AWAY`n – Trekning i morgen lørdag.
Å ja, selvfølgelig er eg skuffet, ja eg ble faktisk ganske pizzt i går morges, om det skyldes de 39 eg hadde i feber, eller om det bare var det faktum at eg ble snytt for 66 deilige ullnøster…? Hmmm søren ikkje godt å si... Kjipt + det føles veldig urettferdig….selv om de har loven på sin side…
Nå skal eg atter eg gang prøve å sove av meg siste rest (håper eg) av elendighet i denne kroppen…
JE JEEE Zalando leverer kjapt, ja LynKjapt leverer de så Ali måtte på posten i dag også, og allerede nå ser eg at eg er nødt for å sende han ned i morgen også *fniiiser*
Men ok, tilbake til kjolen! Eg vet, dette er nok kanskje ikkje en kjole de fleste madamer over 50 kjøper, men Vibbedille gjør! Dette er 100% en slik kjole Vibbedille elsker og kan bo i hele året 🙂 Kvaliteten er upåklagelig og fargen trengte litt tilvenning….ca et kvarter, nå elsker eg den for den er superherlig å ha på! Kunne nok muligens til fordel hatt ett nummer mindre for den gikk litt UNDER kneet, men skitt au – Denne skal eg pakke meg inn i så snart det blir høst 🙂
Det er vel ca 12 år siden eg kjøpte min første Tommy genser og den er, tro det eller ei, like fin ennå! Derfor regner eg med at kjolen kommer til å leve lenge hos meg 🙂 Kanskje den også kan gå i arv? Neimen ikkje godt å si 🙂
Hadde det ikkje vært for at det er 21 gr ute hadde eg garantert sovet med den på i natt! Gjør ikkje du det når du har fått noe nytt? Husker den gang da eg fikk nye blå Vikingstøvler…var ikkje såå behagelig å sove med, men eg fikk det til! Kjolen har eg kjøpt på Zalando og eg hadde flaks og fikk 50% avslag! JuHuuu Da gjelder det å slå til!
En annen ting…sukk…eg har shoppet i dag også eg, hadde nok sikkert ikkje gjort det om det ikkje var for feberen, men Kjerstin lokket meg ut på galeien! Vel å merke var det braktilbud og me “vant” mye begge 2! Du kommer garantert til å bli superhappy når eg skal vise deg det – Regner med at eg har det over helga en dag 🙂 Nå skal eg sitte her å surre og kna litt gul Fimo! Hva surrer du med i kwell da? Husk nå å få med deg GIVE AWAY`n her inne, du kan vinne en del av alt det dillet eg lager om dagen 😉 + det er fortsatt en perlepakke igjen som du får billig fra meg 🙂
Fant fort ut at det var feberen som skulle bestemme i dag og satte meg bare fint og rolig ned og monterte ferdig alle strikkefiskene 🙂 Nå har eg jo fått i hus nye charms og dill så det gikk som en lek, i slow-motion.
Alle Strikkefiskene ligger der eg la de sist, nemligen HER INNE! Var kun 2 igjen fra forrige runde, men nå er det flere – Håper du finner deg en du liker 🙂
Akkurat nå er eg supertrøtt og vurderer seriøst å bare legge meg, spørsmålet er jo bare hvor lenge sover eg liksom? Kjipt å våkne kl 2 i natt f.eks. Ja ja…
Jadda eg klarte det! Mellom feberbølger og hard hoste har eg nå rigget til en liten koselig Give Away i anledning en “Bursdag”! JuHuuu i dag er faktisk Hobbyrommet 1 år! For 1 år siden eg flytte inn 🙂
Hobbyrommet har virkelig gitt meg mye det siste året og endelig kan eg la strikketøyet hvile inni mellom å gjøre litt av alt det andre eg vet eg kan!
Eg elsker å være kreativ med hendene og lage mine egne ting. Det er også en del av premien i dag. En heldig får tilsendt en stor binders til å bruke enten i filofax eller f.eks i strikkenotatboka, 1 veskepynt som du kan henge på strikkeveske eller bruke til nøkler + 2 bittesmå maskemarkører (1 m/ ring og 1 m/karabinkrok). Det må være en ok gave til noen som liker å strikke? Ikkje sant!
Bare for å vise størrelsen på bindersen. Når det gjelder veskepyntet her så har eg også lagt ut flere i DETTE INNLEGGET som da er til salgs 🙂
I dag er eg ikkje ute etter rett/galt svar for å “vinne”, vinneren blir trukket via Random.org. Det eg lurer på er hva du syns om det siste året? Ja her inne? Syns du det har vært kjipt fordi strikking etter hvert har fått mindre plass, i allefall når det kommer til mine egne strikkeprosjekter, eller: Syns du det er gøy når du aldri vet hva som kan poppe opp? Fortell meg hva du syns/mener i kommentarfeltet under her og du med i trekningen. Kommentarer på Facebook blir som vanlig ikkje bedregnet.
Eg lar denne Give Away`n suse å gå hele uka og trekker en vinner på lørdag (23/7)
I det nye bølger av øredøvende drønn jaller gjennom gatene tviholder eg på begge ungene og med et snev av håp stiller eg meg bak en norsk Tv Journalist. Er det noen som er trygge i et krigsområde så må det vel være de? De ser jo så trygge og kontrollerte ut når me ser de på Tv…Rart hvordan man i en desperat situasjon strekker seg etter noen ørsmå halmstrå!
Me befant oss i Hamra/Beirut på vei til hotellet hvor me skulle registerer oss i HÅP om å få plass på en av bussene som skulle ta oss til den Syriske grensen. Kaoset var komplett…folk sprang over alt, noe hylte desperat på jakt etter noen kjente, andre satt midt på gata og så helt lost ut…Selv hadde eg blikket festet på hotellet hvor me skulle, det var et stykke ned i gata og det var soldater over alt, noe ble stoppet og kontroller mens eg låste grepet rundt ermene til ungene og småsprang ned mot hotellet, prøvde alt eg kunne å blokke ute alt eg så. Utenfor hotellet halvveis lå en unge gutt, kan tenke meg han var 15-16 år…han var bandasjert omtrent fra topp til tå og det blødde gjennom over alt…Han var våken, men blikket var helt fraværende og tomt!
Normalt ville eg nå sagt; “Vel inne på hotellet bla bla….” Om det var gale tilstander på gata så var det VILLE tilstander inne i foajeèn hvor politiet og ansatte fra Den Norske Ambassaden prøvde å danne noe som kunne kalles et køsystem på vei inn der registreringen foregikk! Det beste med å komme inn var at der møtte eg igjen Ali som endelig hadde fått parkert bilen i et eller annet smug…Følte et lite øyeblikk at eg kunne senke skuldrene, men alt bråket og skrikingen gjorde at eg ikkje kunne forsvinne inn i tankene bare ved å lukke øynene…Plutselig bare rusher køen bakover, mange faller, politimenn springer til og etter mye tumulter og styr klarer de å stoppe et massivt slagsmål som oppsto lengre fremme, kniver blir tatt hånd om og flere blodige menn blir fraktet ut….ALT dette ser begge ungene som på dette tidspunktet er 4 og 10 år…Synet som alene er nok til å gi en hver PTSD i mangen år fremover.
Etter 3-4 t blir me omsider ført inn i rommet alle vil inn i! Ambassade ansatt gikk da rundt å plukket ut personer som kunne vise det norske passet. Så langt hadde det gått, me var rett og slett for mange oppmøtte som for alt i verden ville UT av Beirut og Libanon, koste hva det koste vil…Det var mangen libanesere som også skulle til Norge hvor de hadde bodd i mange år, alle hadde familie der nord, men kunne de ikkje vise det norske passet rykket de bakover i køen…Noen som var helt tragisk å se!! En norsk mor med en liten gutt måtte der og da ta farvel med sin ektemann som var libaneser….det var hjerteskjærende å se på, men for en gang skyld, om ikkje den eneste gangen i mitt liv måtte eg bare være ekstremt egoist og være glad for at eg var norsk! I en situasjon som eg aldri før hadde forestilt meg at eg skulle befinne meg i kunne eg gå foran andre mennesker ved hjelp av noen papirer…Det er grusomt urettferdig, eg vet, men noe sted måtte de vel sette grensen…
Etter mye trengsel kunne me endelig sette oss ned på noen stoler i et provisorisk kontor hvor væpnet politi sto vakt, de var mangen i tallet. Jr som var 4 krøp under stolen min og fokusert ene og alene på det samme Nintendospillet som han hadde spilt de siste dagene nonstop…Han var helt paralysert og hadde omtrent ikkje sagt et eneste ord og eg kunne se at bare etter en uke så var han blitt tynnere…De blodige bomullsdottene han hadde i ørene siden de første bombene sprengte trommehinnene hans var blitt helt grå…Amira satt på gulvet ved siden av meg og var helt stille…ikkje en lyd…men frykten var så tydelig i øynene at det skar i hjertet…
Foran meg fikk eg en haug med papirer som skulle signeres, det var bla at me innså faren det innebar å ta fatt på reisen me skulle ut, gjeldsbrev til staten HVIS forsikringen ikkje ville dekke hjemreisen, at me reiste på eget ansvar….Eget ansvar? Hva skulle me gjøre? Me hadde intet valg, me måtte bort! Koste hva det koste vil! Eg signerte på alt uten å engang dvele et sekund, der etter fikk med “reisebevis” i hånden med reisetid for bussene som skulle dra den dagen.
Etter flere timer venting var endelig bussene kommet, folk stimlet seg rundt, nok en gang oppsto lange ventekøer…Store norske flagg med knyttet og tapet fast over alt på bussene ja t.o.m på taket for å UNNGÅ flyangrep…Siste informasjonen var at UD hadde vært i kontakt med Israelske styresmakter hvor de hadde fått formidlet at UD skulle frakte norske statsborgere gjennom Libanon og til den til syriske grensen i nord. Ingen kunne garantere noen ting, men som de sa: “Det var bare å håpe på det beste!” Nå var me klar for avgang….Det ble ulidelig tøft…..
Det var da det gikk opp for ungene at pappa ikkje skulle bli med på bussen og hjem til Norge…Situasjonen var hjerteskjærende og grusom, men han hadde kommet frem til at han måtte være igjen hos sine gamle og alvorlige syke foreldre da de andre brødrene hans (med familier) var i Sør Libanon uten noen mulighet til å komme opp til Beirut for å hjelpe! Uten Alis hjelp hadde de ikkje klart seg da faren som hadde kreft var avhengig av dialyse 5 ganger i uken…
Me måtte bare uansett hvor vanskelig det var benke oss inn i en gammel buss som var så varm og “svett” du kan ikkje tro! Me snakker rundt 40 varmegrader ute og skyhøy luftfuktighet – Uholdbart! For ikkje å nevne hvordan me selv og mangen andre stinket! Selv hadde me tilbragt store deler av de siste 4 døgnene under en kjellertrapp med madrasser rundt oss! Hver gang en bombe traff rett i nærheten sto støv og steinskyene inn i blokkens inngang og alt ble grått…Da naboblokka til den me satt i ble bombet var eg overbevist om at NÅ var det slutt! Smellene som kommer av en F-16 rett over hustakene kan ikkje beskrives med ord…Skrikene og den fryktelige stillheten som oppstår noen sekund etter et angrep er uhyggelige…
Ungene var utrøstelige, men Jr misforsto da han så Ali sitte i bilen vår bak bussen, eg visste at han skulle følge bussen ut av Beirut før han snudde…Til hva?? Ville eg se han igjen? Ville eg noen sinne høre stemmen hans igjen? Hjertet var knust og eg kjempe mot tårene, bare for å trygge ungene så godt eg kunne.
Med et drønn startet bussen opp og me kjørte av sted, første stopp var Tripoli nord i Libanon hvor det sto andre nordmenn og norsklibanesere å ventet…Bussen ble smekkfull når også disse var ombord, folk satt på koffertene sine i midtgangen. Veiene var grusomme, enkelte steder store krater etter nattens bombinger…Fra en knirkete radio i bussen strømme det ut arabisk (folke-)musikk, mye av det er som kattehyling. Noen spurte om lyden kunne dempes, men da var svaret: “Nei, eg har skrudd opp slik at ungene ikkje skal hører jagerflyene som suser rett over bussen!” Med ett ble musikken den vakreste eg hadde hørt…
Etter uhorvelig mangen timer nådde me endelig et delmål; Grenseovergangen Homs i Syria, men herregud sååå mye styr det var der! TOTALT kaos! 100 vis av mennesker som skulle samme vei som oss, et hav av biler og busser! Det så ut som et HELVETE for å si det mildt! Uansett så kunne me endelig gå ut av bussen og få litt frisk luft, Jr sprang ut og bak bussen! Panikk oppsto og me sprang etter, som sagt, det var kaos og mye bil! Bak bussen fant me han, hylende hvor var pappa!?? Herregud stakkars liten!! Hvordan kan man egentlig trøste barnet sitt i en slik situasjon?? Dette var ingen menneskelig situasjon!! Det eg ikkje visste var at det ventet timevis i kaoset for å søke VISUM inn i Syria og alle dokumenter måtte være ordnet der og da hvis ikkje ble man værende der på grensa!! Eg måtte bare stole på fremmede, en eldre libanesisk mann fra bussen fikk med mitt og ungene sine passe for å ordne mest mulig for meg slik at eg slapp å går fra ungene i bussen alene. De timene det tok før han var tilbake var eg LIVREDD! Hva om han ikkje kom tilbake?? Hva da da?? Men han kom, ikkje bare hadde han alle 3 passene med seg men også VANN på flasker! Herregud det var helt ubeskrivelig!
Me sto der på gata å ventet…bussen hadde dratt da det skulle komme en annen buss som skulle ta oss til Damaskus og Den Norske Ambassaden…Me var sååå sultne, me måtte på do og det meste virkelig fullstendig håpløst…Noen meter borten for oss ser me ei dame som har på seg burka plutselig sette seg ned på huk og eg fikk litt sjokk da hun reiste seg og gikk….der og da hadde hun rett og slett bare gått “på do”!!! Så gale var denne håpløse situasjonen! Eg så på Amira, “Sånn må me bare gjøre” sa eg. Eg dro ungene bort til en husvegg, kommanderte Amira til å dra ned buksa mens eg sto foran henne, gråtene fikk hun tisset under tvang og etterpå var det min tur, Jr var enkelt – Han kunne bare tisse på veggen.
Det ble natt før den andre bussen endelig kom! En buss med kald luft! Herlig! Da var det bare å legge i vei…det var et stykke å kjøre til Damaskus…det ble et stopp på veien på ei lita veikro hvor Amira fikk kjøpe ALT hun ville ha! Det eneste de hadde var chips og juice, men akk så herlig! Me var ihjelsultne alle 3 og ikkje minst tørste! Etter litt å drikke så sovnet Jr i fanget mitt og for førtse gang siden helvete brøt løst kunne eg skimte et smil hos Amira.
ENDELIG sto me utenfor Ambassadeporten!! Inn i bussen kom NORSK politi og eg følte meg lettet!! Han måtte vite om noe hadde noen form for skader og da først oppdaget eg at gutten som eg første gang så uten for hotellet me registrert oss på lå over de bakerste setene! Han bar de ut hvor NORSKE leger ventet! Me fikk komme inn på badet i Ambassaden som hadde norsk standar og me kunne gå på do i tur og orden, unødvendig å si at det var himmelsk! Me var trossalt heldige! Bortsett fra at me stinket og var vanvittig skitne var me hele! En lege kikket på ørene til Jr og kunne bekrefte at begge trommehinnene var sprukket. De skylte ørene, la inn ny bomull og han fikk Paracet. Etter litt mat og drikke fikk me hver vår pute og et teppe og ble følgt ut i hagen til et ventende telt:
For første gang på mangen døgn følte eg me var litt trygge. Det var beksvart ute og snart morning. Me skulle avgårde igjen med buss kl 06 og fraktes til flyplassen, dvs me hadde ca 2 timer å sove litt på. Jr sovnet mens Amira og eg bare lå der, lysvåkne!
På flyplassen trengte me omtrent kun å forholde oss til norsk politi og kriseteam, det føltes veldig trygt og godt! Det tok ikkje så lang tid før me var klar for å sette oss på flyet som UD hadde ordnet og me skulle fly direkte til Gardermoen. Ombord i flyet var det stille, heeelt stille…Tror eg sovnet litt, da me landet på norsk jord jublet me og klappet!! Følelsen var altoppslukende og helt ubeskrivelig!
Vel inne i ankomsthallen ventet et NYTT kaos! Nesten like høylytt og støyende!! Er sikker på at alt av Nyheter og Tv sto i kø for å knipse bilder! Bilder av mennesker i en absurd og ikkje minst sårbar situasjon! De presset seg frem, ja det ble faktisk så kaos at politiet måtte roe ned gemyttene!! Ungene og eg satt å ventet rett utenfor en TaxFree butikk, me hadde 1 bag med oss hjem og den var ennå på flyet. Eg ga Amira en 100 dollarseddel eg hadde i lommen, sa til henne at hun måtte ta med seg Jr og gå inn å kjøpe ALT de ville ha!! T.o.m Jr smilte litt bak smokken da! Me var TRYGGE og det var på tide å gi de litt glede, at det var så mye som $100 betydde ingenting….EG ville bare få de til å smile litt! De kom tilbake med hver sin pose med ting de like aller best!
Etter en del styr med billetter, siste sjekk hos KriseTeamet var me klar for neste fly til Stavanger! Der var me nokså alene om situasjonen me var i og eg så faktisk at flere rynket på nesen da me entret midtgangen! Er sikker på at me stinker mye mer enn hva eg fryktet, men eg kunne ikkje brydd meg for alt i verden! ME hadde overlevd KRIG og bombing på nært hold. ME hadde sett døden! Me hadde sett SVARTE lik på gata! ME hadde sett bomfly slippe DIGER bomber rett der me var! ME hadde løpt for livet! ME hadde vært bare en hårsbredd fra å bli spengt i filler….ME hadde overlevd! Da gjør det ingenting at me stinker tiss, svette og alt som verre er! ME skulle hjem!!
På Sola Flyplass ventet nevøen vår og da først kom mine tårer. Vel hjemme var det dusj i tur og orden og me samlet oss i stua, kroppen begynte å skjelve og me var helt rare i kroppen. ALT var så SURREALISTISK og helt ufattelig!! For en reise me hadde hatt! En pizza ble satt på bordet og en skulle jo tro at me kastet oss over den, men magen var vant til liten og ingen mat så t.o.m det å spise ble vanskelig. Det eneste som fristet var å komme seg i seng og for første gang sov me 3 alene i dobbeltsenga uten Ali….Det skulle bli noen lange beintøffe uker og måneder før Ali OMSIDER kom seg hjem i oktober!! Det var så og si umulig å komme seg hjem før, men det å se han på flyplassen var helt uvirkelig! På mangen måter hadde eg inni meg forsonet meg med at eg ikkje kom til å se han igjen…
Nå i disse dager er dette 16 år siden! Juli 2006 vil være som prentet i meg for resten av livet og eg kommer aldri til å glemme den sommeren! Ungene på sin side har heller få og ingen minner fra denne tiden…mest sannsynlig er det blokket i et sted lang der inne…
Det er over 5 millioner personer i dette landet, tenk da hvor mange meninger det er?? Noen meninger er mer overraskende enn andre, ja noen t.o.m ganske idiotiske-noe denne meningen absolutt ikkje er...Den er bare skremmende! Noen meninger treffer deg ofte mye mer enn andre og denne traff meg faktisk MIDT i fleisen for å si det sånn, ja eg ble litt uggen i mellomgulvet rett og slett…Den gjorde meg trist på så mange måter og det er jo ikkje rart at det er så mange fordommer mot oss som er ufør når det finnes folk som mener dette:
“Hvis man klarer å løfte barnet sitt selv, kle på seg selv, dusje selv, lage mat til seg selv og gå selv ute, klarer å trille barnevogn og gjøre rent i sitt eget hus uten hjemmesykepleie eller BPA. Om du klarer alle disse tingene selv , men fortsatt er ufør grunnet fysiske ting. Hvorfor?
Min umiddelbare tanke er jo at vedkomne som skriver dette må jo ha en veldig ensiden “mal” på hva en ufør er: “Enslig dame.” I den samme setningen sies det jo at hvis du ikkje bare ligger der og bare eksisterer, ja så kan du bare komme deg ut i jobb. Du kan med andre ord ikkje gjøre noen ting hvis du er ufør, og i allefall ikkje få et barn!! Nei, for da kan du like godt bare komme deg ut i full jobb! Lenger ut i “diskusjonen” kommer det frem at personen som hevder dette selv er ufør og trenger hjelp til det meste, hun syns det er veldig sårt at hun ikkje kan få barn. Hun stiller seg tydelig litt undrende til problemstillingen siden det er vanskelig å få ufør..OK? Vil dette si at uføre med barn lyver om sin grunn for uføretrygd?? Hvorfor i det hele tatt slenge ut ting som dette? Slike ytringer er jo faktisk faktisk bare med på å gjøre det så mye vanskelige for ufør å ta seg ut, gjøre ting, ja og gud forby: Å få barn!
En ting er at vedkomne muligens slengte ut dette i et sårt øyeblikk fordi det å få barn ikkje er mulig for henne, men om man så leser videre så er det mye som blir sagt av ganske mange andre. Det å få barn er ikkje en menneskerett, det er kun ren egoisme, er man ufør i tillegg så er det ikkje mye forståelse å hente. Kan du ikkje stille opp for barnet ditt mer enn at du elsker det så skal du ikkje få barn.
Ting som dette: “Om man velger å bli forelder ETTER å ha blitt ufør, burde man ikke fått noe ekstra i barnetilskudd. Hvorfor skal vi betale for at andre ikke kan jobbe, men de kan følge opp ett barn? Har man ikke overskudd til å bidra i samfunnet har man ikke overskudd til å ha barn. Den samfunnsøkonomiske prisen blir høy når folk bare tenker på seg selv.” – er ganske grusomt å lese!
Skulle man ha et forsvar mot dette må det være: Ufør betyr arbeidsufør, ikke livsufør – Man kan ikkje bare legge seg ned og slutte å leve fordi om man er blitt ufør! Livet er ikkje over av den grunn og det er nettopp DET mange må ta inn over seg! Eg er ganske sjokket over det mange presterer å si!
I det store og det hele menes det jevnt over at det å ha barn er MYE arbeid/stress og klarer du det kan du like gjerne gå tilbake til arbeidslivet!? OK! Det samme menes om uføre som driver med diverse hobbyer! Jepp! Kan du stå på kjøkkenet med staffeliet å male flere bilder i uka kan du like gjerne bare jobbe! Orker du å gå lange turer hver eneste dag så er du slettes ikkje syk nok til å motta uførtrygd, ut i jobb med deg! Om du kun har så lite som 5% arbeidsevne MÅ du bruke den!! For det først: Hvem kan leve av 5% arbeidsevne? Og ikkje minst: HVEM vil ansette en person med kun 5% arbeidsevne? Jises! Godt utdannet personer med 100% arbeidsevne har problemer med å få seg jobb. Det er virkelig langt over streken å angripe uføre personer på denne måten og eg kjenner bare at det er helt unødvendig å prøve å kommentere i den diskusjonen for de høvler ned den etter den andre.
Hva med dette: “Du har tydeligvis arbeidsevne som klarer å gjøre arbeid i heimen. Hvorfor klarer du ikke en deltidsjobb? “
Ut i fra hva eg har lest skulle man tro at det kun er damer som er uføre, hva med mannen da? Skal en mann som er gift med ei ufør dame måtte skille seg for å få barn med andre? Eller, hva om en mann blir ufør? Skal ikkje kona hans får barn hun da? I et ekteskap er man 2 personer, om den ene ikkje kan arbeide 100% vil eg tro at de SAMMEN fint ville kunne oppdra et barn!? Ja på lik linje som om begge var 100% arbeidsfør. Finnes mange flotte eksempler på det. Hver person, gift eller ei, ufør eller ikkje må se på sitt eget utgangspunkt om det er forsvarlig å få barn. Det å være ufør er ikkje det samme som at du ikkje skal ha barn! På lik linje som at du ikkje skal legge deg ned å planlegge egen begravelse om du blir 100% ufør. Du må bare prøve å leve livet litt anderledes slik at det blir verdig for deg og dine.
Det å være i full jobb er IKKJE synonymt med at du blir en flott og god mor eller far! DET finnes det mange eksempler på!
Om du skulle være så uheldig å bli 100% ufør vil din jobb være å gjøre ditt liv best mulig med de begrensningene du måtte ha. Du har lov å gjøre hva du vil og ingen skal bestemme at du må holde deg hjemme og helst under dyna. Du skal på samme måte som alle andre gjøre ditt liv så rikt som du kan, om det innebærer et barn eller flere, ja så er det det du gjør og det er helt opp til deg og din partner:) Me har alle bare et liv! Fyll det med det du måtte makte, til syvende og sist er det du som må stå for valgene dine ♥
Aldri før har favorittordtaket mitt passet bedre:
“Det er en menneskerett å være syk på en slik måte at man har litt glede av det”
Det tar eg absolutt til etterretning, og det er noe eg lenge har tenkt å fikse. Etter hvert har det her inne på bloggen blitt diverse innlegg med forskjellige dubbeditter som eg selger. Eg “produserer” ikkje for å bli rik for å si det sånn, eg lager det eg har lyst til der og da, er det gøy blir det en del og eg trenger jo ikkje alt selv. Med tanke på hva eg kjøper i materiale er det ikkje så mye eg sitter igjen med om eg finregner. Blir litt svinn her og der hvor kjøper er vinneren 🙂
Anyway, flere spør meg hvor de kan finne ditten og datten, grunnen er jo fordi eg har ikkje noe system på de innleggene. De lagres fortløpende under den kategorien de passer best basert på hva det er….da kan det fort blir rot for deg som leter, dessuten er det jo ikkje godt å vite/huske hva overskriften er slik at du kan søke de opp.
SÅ nå i dag har eg RYDDET! Alle innleggene med ting for salg er redigert og ligger nå i en og samme kategori, da blir det enkelt da! JuHuuu
Øverst på bloggen, rett under det store bildet ligger det en “Knapp” som heter KATEGORIER, klikk på den….og så....
…drar du “Rullegardinet” ned til TIL SALGS og da finner du alt sammen! SÅ lurt 🙂 Ikkje det? Herlig å rydde litt!
Nå har eg nettopp vært en svipptur ute på Stoff&Stil så resten av markørene kan monteres og etter hvert kommer det nok en nytt innlegg under riktig kategori 🙂
Det må eg si: Å ta en selfi av seg selv i en kjole som….hva skal eg si? Samlet seg på midten og ga meg meget redusert bevegelighet, er jammen ikkje bare bare, pga av lyset burdet bildet vært tatt ute, men... tenkte det var best å spare naboene for dette synet…
Altså, legger ikkje skjul på at eg har loket litt rundt på Wish de siste uke etter smarte dubbeditter….Har jo faktisk bevist for meg selv at alt av norske hobbybutikker eg shopper på/og fra selv handler på Wish…så da så…Anyway, kjolen over så overalt på Wish, legger heller ikkje skjul på at eg ble forelsket i den selv om den fornuftige stemmen brølte: “NEI, NEI og NEI!” Tja, fort gjort, klikk, klikk og den var allerede på vei… 70 kr kan eg stå i om dette ble en fiasko…*skattler*
Hmm eg visste det var en print kjole, men når eg ser på bildet over får eg en følelse av lin-lignende stoff, ermene er nå vitterlig brettet opp? ikkje det? Den henger uansett veldig fint…PÅ bildet vel å merke…*ler litt til*
Ser jo tålig grei ut her den henger, men eg får frysninger bare av å se på den….verre er det å ta på den….! Fargene er på langt nær så BRIGHT og klare som på Wish sitt bilde…
Jadda, det var sååå vidt eg fikk armene inn i kjolen, det var en KAMP å få den over puppepartiet…og der stoppet det gitt, ikkje sjans! 0 bevegelse i det badedrakt lignende stoffet uten stretch…Glatt og som sagt frysningsfremkallende! I halsen f.eks: Ingen fall i V-halsen, den ser ut som den bare er klippet til så det var litt frynsete…Det er det rareste eg har prøvd å kle meg i….Størrelsen? Vel…
Den svarte/hvite kjolen under er en jerseykjolen fra HM, den størrelse L og er akkurat passe romslig og behagelig til meg, til sammenligning bruker eg 85B i Bh….kjolen fra Wish er 2XL, eg dro på litt for eg antok at den var liten i størrelsen, ja og det var selv om alle som anbefalte kjolen skrev at den var perfekt i størrelsen…! Perfekt ja….Nei, overhode ikkje.
Må bare le, og dette tar eg på egen kappe for eg burde virkelig visst bedre….men så er det da noe med når man faller for noe.…Ja for den ser jo sååå fiiin ut på bildet…Sukk.… For fremtiden skal eg holde meg til dubbeditter og intet annet!
Heldigvis var dette kjøpet flott! Måtte bare, siden de forrige liljene sto i 2 uker! Kastet de i dag og siden MesterGrønn hadde fått inn nye bare måtte de bli med hjem! Skal bare klage litt: Det er VARMT og klamt, har akkurat vært i dusjen og fått på pysjen så nå venter eg på tordenværet og en frisk fredagskwell 🙂 I kwell blir det “kose”middag fra frysedisken på Kiwi, er det varmt så blir det enkelt når eg er kokken! Blir fisk da, tror det blir godt! Lov å håpe, men mulig eg også nå blir lurt av innbydene bilder….sukk…
