Sosialpornografi SELGER! Ingen tvil om det…

 

Det er som å stå å kikke inn et vindu i smug å se hva folk bedriver med, i alle rom, omtrent til en hver tid, og det med headset på seg! Litt sånn skambelagt, for er dette noe eg seriøst har et ønske om å se, og høre?? Ja sånn helt egentlig?? Nei, i grunnen ikkje, men hver dag serverer de samme personene helt private seanser på sølvfat til 1000vis at ukjente, UKJENTE som man ikkje aner noen ting om – Har de i det hele tatt vurdert om det er noen konsekvenser med dette? Ja bortsett fra av 100vis av Ukjente personer blander seg inn i privatlivet sitt? Veldig ofte blir det “høylytte” diskusjoner, for utleverer man sitt eget (evn andres) privatliv da reagerer jo folk, og ikkje minst har alle en mening – enighet er sjeldent oppnåelig… Det er nemlig en STOR forskjell på å være personlig
og privat, og fra det er det en hårfin grenser hvor det bikker over og blir sosialpornografisk.

“Eg er en ærlig blogg”, skriver ofte bloggeren selv, ja og så? Man KAN være ærlig uten at man må utleverer alle(?) husets hemmeligheter, eller private meninger, samtaler, tanker, tragedier etc.

En måte å være ærlig på som blogger er jo å forholde seg til sannheten og det man evn har sagt/fortalt tidligere, ikkje det? Ikkje minst fremstår man ærlig om man holder det man lover f.eks. Over tid vil du vinne leserenes tillit, du vil fremstå som en troverdig og ærlig blogger, man er, eller blir ikkje ærlig bare av å skrive det…
Det er faktisk helt sant *humrer litt*

 

Sosialpornografi er en betegnelse på en type journalistikk der personer utleveres på en intim måte, især forhold eller skjebner av privat eller tragisk karakter, som en form for underholdning for at publikum skal få tilfredsstilt en kikkermentalitet. Sosialpornografi har gjerne ingen annen verdi enn ren underholdning (og trafikk…), og kan være et eksempel på invasjon av privatlivets fred. Betegnelsen brukes særlig når dette inkluderer personer som i mindre grad enn andre er i stand til å ivareta egne interesser
og forstå konsekvensene av å utlevere seg på den måten.

 

Fortell gjerne om tragediene dine, men ikkje BRUK dem! Det er det flere bloggere som gjør, det kvernes og det kvernes...Ja, det er bra å snakke ut om vonde og såre ting, men å gjøre det for en haug med lesere som man ikkje kjenner kan umulig være det beste? På sikt? Da vil man garantert få tilbakemeldinger man overhodet ikkje setter pris på, eller kanskje man ikkje takler det? Vel….da starter kverna om igjen om de nye problemene som oppstår i kjølvannet…Om att og om att…Til slutt ender man opp med å skrive en forsvarsblogg, man glemmer hva man skrev for en uke siden, noen sannheter blir fikset på, litt legger man til – alt etter stemninga….
Da lurer eg på en ting: Hvor ble den ærlige bloggeren av? 

Til slutt ender det opp med at man står å gauler over alt “hatet” man får! Sannheten er jo den, som de aller fleste oppegående mennesker vet; Utleverer du sjela di til 1000vis av mennesker som du ikkje aner noen ting om så får du også 1000vis av meninger. Ikkje halvparten kommer til å være enig med deg, at du TØR tenker eg. Det er VONDT at andre skal ha sterke meninger om hvordan akkurat du velger å leve livet ditt, så hvorfor utlevere hele livet ditt for at andre skal hakke det opp? Selv om man på det aktuelle innlegget kanskje får 5-10K flere klikk enn vanlig, og det kaaanskje blir 2-3000 kroner mer i inntekt den måneden….Er det virkelig verdt det? En ting er om man er voksen og alene, men har man familie, barn etc så bør man seriøst avstå – Jaja, eg vet….det er min mening, men ikkje kom å bit hodet av de som f.eks reagerer på at du skriver en ting, viser bildet av noe annet samtidig som du muligens sier at du “Har da aldri skrevet det” – Hva med å finne tilbake til HVORFOR du startet
å skrive blogg? Tviler på at du startet med et mål om å ende opp der du befinner deg i dag?

Sosialpornografi….Phøøø…da kjøper eg heller Se&Hør, og sier det høyt 🙂
Der kan eg i det minste smugkikke på ekte kjendiser *ler*

 

 

 

NATTINATTI

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

HÅR til, og for alle

Reklame | Grønnestad Hårklinikk & Frisør

 

I går var eg som eg fortalte hos frisøren og det er jo alltid like herlig! Det som var planlagt til dette “Timen” utgikk pga bemanningen, men eg fikk likevel en deilig frisørbehandlig i form av “fjerning” av de små grå og mye dulling med håret. Det er så avslappende når noen duller med håret. Frisøren drepte alle krøllene mine og laget nye med ei krølltang bare for å lage noe nytt 🙂 Eg pleier jo bare riste på hodet (<—Krøllene) og så er eg klar. Kjekt å prøve litt anderledes 🙂 Eg koset meg i allefall og for meg er dette luksus i hverdagen ♥

 

Eg angrer fortsatt ikkje en millimeter på at eg Ga bort nesten alt håret mitt i fjor!
Det er så deilig å være kort 🙂

 

 

 

 

 

Grønnestad Hårklinikk & Frisør er for alle, både for oss som har mer enn nok hår + de som har for lite, eller intet hår! Derfor er det en frisør for alle 🙂 Det er også på denne salongen du kan donere hår og de tar seg av overleveringen til Apollo Hårsenter – For at de skal klare å bruke donorhår må du donere minum 25 cm 🙂

Min salong finner du i St.Olav i Stavanger 🙂

 

 

 

 

De har et vell av parykker, både ekte og uekte (Helt ærlig? Eg kan ikkje se forskjell, de er sååå flotte!). Det er mange som ikkje liker å bruke parykker og da har de også et flott utvalg av diverse Hodeplagg.

 

 

 

 

Eg skal komme tilbake til det som opprinnelig var ment for frisørbesøket denne gangen, men du som er kvinne vet at mye av det som omhandler oss er tabubelagt. Det vet me jo fra noen av de uidentifiserte plagene me gjerne støter på, de blir samlet i en sekk under benevnelsen *Kvinneplager* og de forbigår ofte bare med et skuldertrekk. Eg f.eks var ikkje klar over at hårtap blant kvinner var så pass stort som det faktisk er, det var det samme eg opplevde med tennene for en del år i siden! Da eg mistet alle mine trodde eg at eg var den eneste i min omkrets som smilte med protese, men vettu? Da eg sa det høyt her på bloggen var det utrooolig mange (<—uten overdrivelse) som tok kontakt og hadde de samme problemene! I mitt hodet var det bare gamle menn som hadde proteser, akkurat som eg tenker at det stort sett er menn som sliter med hårtap. Eller, eg har egentlig aldri tenkt at de sliter for eg reagerer ikkje om eg ser en mann med lite eller ingen hår. Det er liksom vanlig(?). Sannheten er at det mange menn som også strever med dette og ønsker å gjøre noe med det på lik linje som er det mange damer, men det snakkes ikkje om!

 

Eg kjenner ei herlige dame, ja hun er så sprudlene! Har kjent henne i mange år, hun fikk kreft for en tid tilbake og mistet da håret pga behandlingen. Håret kom tilbake, men på langt nær i den samme fyldige manken me var vant å se henne med. Traff henne flere ganger og hun var like sprudlene som alltid, selv med veldig lite hår og det beundret eg henne for, det er tøft gjort syns eg. Nå sist eg traff henne var hun så fjong og flott på håret, eg trodde jo at hennes eget hår endelig hadde kommet tilbake, men hun hadde fikset seg hos Apollo og du kunne ikkje se at det ikkje var hennes hår 100%

 

Me damer må slutte å “gjemme” oss, ved å gjøre som hun eg kjenner gjorde vil me kanskje (om ikkje så lenge?) får skrinlagt i allefall et stort tabu blant kvinner? Det er i grunnen bare me selv som kan få slutt på det.

Alle me andre som har hår må heller ikkje ta det for gitt, man vet jo aldri. Me må i allefall passe på det og være snill med det 🙂 Ja og så kan me dele med oss når me får for mye – Eg kjente det ikkje i lilletåa en gang da eg ga bort nesten 50 cm, eg ble bare veldig, veldig varm i hjertet ♥

 

Nå skal eg ut på terrassen å bli litt varm i hodet, eg skal nemligen snekre litt tenkte eg 🙂 Den Nydelige Pasjonsblomsten eg kjøpte i går skal få seg et klatrestativ og eg gleder meg til å se den klatre 🙂

 

 

 

LAG DEG EN FLOTT KWELL,
BÅDE MED OG UTEN HÅR

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Fortsatt like aktuelt…dessverre

 

Får en strikker betalt for det hun/han eventuelt velger å selge? I mange tilfeller blir det faktisk bare sett på noe som er “Hjemmelaga” og det på en nedlatende måte. Det er så gale i enkelte tilfeller at det er til å få makk av! “Du gjør jo ikkje annet enn å strikke, hvorfor kan du ikkje da bare strikke den jakken til meg?” Ja den har vel de fleste fått slengt etter oss, eller hva? For ikkje å snakke om når du skal strikke noe for en du kjenner og vedkomne skal betale deg for “jobben” og h*n får HAKESLEPP når du nevner prisen. Ja de tror me strikker for knapper og glansbilder og DET er en av grunnen for at eg selv ALDRI strikker på bestilling. NOP! 

Men la oss nå ta en prat om den der betalinga. Det er virkelig noe som ser ut for å ha blitt en problem etter hvert. La oss si at ei dame f.eks har strikket ei kofte for deg, ja da syns eg jaggu hennes tid er verdifull og du bør betale henne en god pris for jobben hun har gjort for deg 🙂 Rett og slett! Eg gremmes fortsatt når eg leser på “StrikkeSalgs Sidene” på Facebook! Noen legger gjerne ut en lekker genser og spør; “Hva kan eg ta i betaling for denne som eg strikket?” Alt for mange av svarene går i noe som dette; “Det kommer an på hvilket garn du har brukt” Hva har det med jobben som er gjort? Hæ? Jobben er da for den samme enten det er Sparkjøp garn eller om det er Rowan sitt, ikkje det? Eg kjenner eg koker av slike svar og eg må seriøst sitte på hendene!

La meg forklare litt for de uvitende: (Les nøye)

Eksempel 1:

Ei kjekk dame strikker en Marius i str L, Ok? Hun strikker den i, la oss si i SMART Garn fra Sandnes.
Smart garn koster 45 kr pr nøste og i en genser str L går det, la oss si 18 nøster totalt, ok?
Da blir regnestykket slik:

Arbeidpenger: 1.500,-
Garnkostnader: 810,.
TOTALT: = 2310 kr

2310 kroner er det kunden må betale, Ok?

Da tar me eksempel 2:

Samme senario, Marius Str L, OK? Denne skal hun strikke i Safir Garn fra Sparkjøp.
Samme antall nøster og regnestykke blir slik:

Arbeidspenger: 1.500,-
Garnkostnader: 396,.
TOTALT: = 1896,.

Altså kunden betaler 1896 kroner, ok??

Da lurer eg på, hvordan kan da noen si du skal ta 500 eller 1000 kr i “Lønn” for å ha strikket denne genseren?? Det er meg en gåte hver eneste gang! Noen får sikkert sjokk av å se at arbeidspengene
er de samme uavhengig av garn, merkelig, ikkje sant??

Les også“HÆ? STRIKKER DU AV BILLIG GARN?”

Altså, dette er til deg som ønsker å tjene noen kroner i året på å strikke for andre: Skriv en liste over ting du kunne tenke deg å ta bestilling på, kom så frem til arbeidspenger du syns du skal ha, der etter får garnprisen være opp til kunden, ikkje sant? Enten kunden kommer med garnet selv eller om dere blir enige om hvilket garn som skal brukes, men uansett skal du ha dine arbeidpenger, skjønner? Vet i allefall èn ting:
Eg hadde aldri strikke en Marius str L for 500,-! È du løyen eller??

Me må begynne å respektere arbeidet me legger ned i et strikkeplagg! Jada, mange strikker for å kose seg og er bare glad om de får noen kroner, men man har jo uansett betalt for garnet, hvorfor skal man da selge plagget billigere enn garnprisen?? Mange ganger når eg er på f.eks Julemarkeder får eg en klump i magen! Der ligger deee lekre strømpene eller vottene til 50,- kr paret!?? Du som selger så billig, føler du virkelig at jobben du gjør er så dårlig? Eller at arbeidet ditt ikkje er verdt mer?? Syns det er ganske sørgelig skal eg være ærlig!
Me må lære oss å sette pris på alt det flotte både du og eg strikker!

Mange unnskylder seg med at; “Ja, men eg strikker så mye så eg er bare glad hvis eg får dekket kostnaden på garnet” Men i det store bilde så latterlig gjøres StrikkeKunsten! Ser du ikkje det? Hvis det på nabobordet ved samme Julemarked ligger sokker til 250 kr paret vil jo folk tro at den person er spinnhakka gal! Men egentlig, så er det en helt Fair pris for et par fint strikka gode sokker! Slettes ingen Upris i det hele tatt!

Det er en selvfølge at plagget du skal selge er fint strikket uten feil og fint monter for å kunne ta en rettferdig pris. Er det en feil i genseren f.eks kan man slå av litt på prisen, det gjør de også i butikker

En Hjemmestrikka genser skal være noe spesielt man unner seg og hvis man ser hva f.eks en ferdig strikka genser på nettopp Garnbutikkene koster så vet man at man kan ta seg mer betalt enn 500.

Ofte blir gjerne en genser som trenger opp til flere farger veldig dyr fordi hvert enkelt nøste koster ganske mye. Hvis kunden da syns det blir alt for dyrt fordi du vil ha dine 1.500 for arbeidet, ja da får vedkomne finne seg et rimeligere garn eller rett og slett strikke den selv. Ja for du skal jo ikkje ha dårligere betalt fordi
kunden ønsker et steindyrt garn. Er me enig??

Kan me nå i allefall være enige om å sette mer pris på det me strikker? Andre kunstnere tar seg betalt så hvor ikkje? Strikking er også kunst! Ikkje bare det, men det er også mye arbeid! Selv om me som oftes koser oss under prosessen betyr ikkje det at det me lager er mindre verdt! Tvert i mot! Det er lagt noen dråper Kjærlighet ned i hver eneste maske fordi me elsker det me holder på med og da skal me jammen med stolthet kunne selge det, ja for det er ikkje bare noe hjemmelaga ræl som noen ser på det som! Moteindustrien har for lengst plukket opp strikkinga og eg tror ikkje de ser seg fornøyd med “Knappenåler og Glansbilder”?
 Hvorfor skal DU?

 

 

 

KOS DEG MED STRIKKINGA

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Hvorfor bruke andre sine bilder?

Foto: Ali Dib Najem/Vibbedille

 

Ikkje bare har eg flere ganger funnet mine egne bilder i både Garn/Strikkeannonser på Finn og på diverse strikkegrupper på Facebook, men jaggu ser eg bare mer og mer av dette – Hver eneste dag! Mange, ja og da mener eg mange uten å overdrive, skor seg på andre sine bilder! Fine bilder hvor eieren garantert har brukt tid og kreativitet for å få et fint bildet blir helt ukritisk brukt av nesten gud og hvermansen! Nå må man lære dette her; Skal du bruke andre sine bilder, enten det er nabokjerringa i 2b eller en kjent strikkedesigner, ja så SKAL eieren av bilder krediteres!! Å NEI, det er ALDRI vanskelig å finne ut hvem som eier bildet, det tar deg gjerne TOPPEN 10 min å finne ut av det (Det er hvis du er litt treg på tastaturet). La det heller bli en regel; Finner du ikkje eieren, ja så bruker du ikkje bildet. Verre trenger det ikkje være, eller, best av alt? Ta ditt eget bildet 😉

Eg ser f.eks bloggere som helt uhemmet, hver eneste dag, bruker nesten utelukkende andre sine bilder uten så mye som å blunke! Prøver man å si noe så er som oftes responsen: “Hvorfor bryr du deg?” eller;
“Hva har du med det å gjøre, eg kan gjøre som eg vil så lenge det ligger på nett!”
Etterpå blir man bare galant blokket av vedkomne…Det er så voksent vettu!!

Vel, eg TRODDE folk generelt var mer opplyst enn som så – I dag! Men nei, dessverre –
Alt for mange er fortsatt veldig kyniske når det kommer til andre sitt arbeid og innsats.

NEI! Me som eier bildene skal ikkje føle på STOLHETEN fordi andre bruker bildene våre! Det er jo ingen som ser på bildet som vet hvem det er sitt uansett, de tror jo det er den som bruker det eier det. SÅ hva gjør det for meg?? NADA! Eg har flere ganger fått meldinger fra kjentfolk som har sett mine bilder brukt i andre sammenheng enn hva som er beregnet, som f.eks på Finn og på Strikkegrupper. De blir brukt for å fremme noe brukeren ønsker å oppnå – Dette er ikkje greit!

Det finnes nettsider hvor man kan betale noen kroner for å få lov å bruke bilder, da velger man selv
(fra den nettsiden hvilke man vil ha) MEN HVA HJELPER DETTE?? Ha! Har sett screenshotbilder fra slike nettsteder brukt i blogginnlegg. Da er det gale da, ikkje det?

Det må jo ikkje bli slik at ingen til slutt vil legge ut bilder? Nå må det skjerpes! Skal du bruke andre sine bilder så krediterer og linker du! Det frekkeste er jo de som klipper bort eller fader ut vannmerkete bilder. Sier bare det,
EN dag bruker du feil bildet og eg kan love deg at det kan koste deg dyrt! Skikkelig dyrt!

Det er ikkje godt nok å skrive under bildet:
Fant det på nett – Lånt fra Google eller Pinteresert! (Det er ganske latterlig!)

 

 

MÅTTE BARE SI DET HØYT!

 

 

Del gjerne innlegget hvis du ser mye av det samme

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Kronisk syk – HVER DAG!

 

SUPRISE!! Har du fått en kronisk diagnose/skade så er det mest sannsynlig for evig og alltid inntil det evn skjer et mirakel eller 2! Eg vet at DU skjønner det, men resten av verden som du omgir deg med glemmer det ganske fort. Erfart det? 

Nå i januar var det HELE 20 år siden eg ble operert og alt som kunne gå galt gikk til helvete! Selv om noe ble prøvd fikset 4 år senere gjennom flere operasjoner er likevel livet  preget av smerter, hver eneste dag og ellers hele året, for veldig mange er det faktisk ganske utrolig: “Hæ? Er du ikkje blitt frisk da?” Blikket er mer spørrende enn selve spørsmålet, ja nesten litt måpende! Sååå, etterfølgt av den klassiske: “Jammen du ser jo så frisk og god ut??” Fortsatt like spørrende…Akkurat denne problematikken har eg gitt opp for mange år siden selv om eg lurer på hva folk generelt ikkje skjønner når det kommer til kronisk? Nei det går slettes ikkje over om du tar deg en kvil, MEN eg kan få en liten pause hvis eg sovner, smertene er akkurat like tilstedeværende når eg våkner-
Dessverre for deg som ikkje skjønner det.

Eg har som sagt levd med dette i over 20 år og eg lever godt med det og det er fordi eg har intet annet valg – Ikkje minst har eg egentlig bare akseptert det, eg er liksom i mål på en måte. Alternativet er jo slettes ikkje noe bedre, fordi det ikkje finnes. Akkurat som for alle disse årene siden kan eg fortsatt ikkje: Spise hva eg vil, kjøre når eg vil, alt eg skal gjøre MÅ planlegges dvs eg kan sjeldent være spontan, matlukt gjør meg fortsatt dårlig, det er mye mat eg FORTSATT ikkje kan spise, alkohol kan drepe meg, og nei; Eg kan heller ikkje påta meg det ansvare det er med å ha en jobb, ergo er eg avhengig av Nav. Eg har ikkje noe valg rett og slett. Hadde bare ALLE som har noe med meg å gjøre innsett dette ville i grunnen ALT vært så mye enklere, ikkje fordi livet mitt er vanskelig, fordi: Eg bare unngår ALLE disse situasjonene hvor eg blir utsatt for ting eg fortsatt ikkje kan eller bør gjøre…Tenk hvor mye enklere MITT liv hadde vært OM alle rundt meg kunne innsett at eg fortsatt er syk? og ikkje alltid bli like sjokka over at eg fortsatt ikkje kan spise det du setter på bordet, eller at eg dessverre ikkje kan kjøre deg hit og dit fordi eg tok medisin for 2 timer siden…Når eg hver eneste gang blir frontet med et hinder må eg jo forklare, og hva skjer da? Jo eg sitter tilbake med verdens verste samvittighet fordi eg måtte “Klage”! Ja for andre som ikkje skjønner problemet oppfatter det som klaging selv om det ikkje hadde trengt å vært et problem hvis ikkje alle bare glemte hele tiden at eg fortsatt er syk!? Bare for å si det, eg liker ikkje å si at eg er syk for eg føler meg ikkje syk(?), men eg er alvorlig skade som gir meg smerter 24/7. Alt har bare på en måte blitt en “Ny Normal”,
og eg tenker i grunnen sjeldent over det.

Det mest ubehagelige er hvis eg blir satt i en situasjon hvor det er personer som ikkje vet om min situasjon. Kan gi et godt eksempel: For en stund siden var det NM her i Stavanger og Dib skulle jo delta. Klubbene etterlyste frivillige. Eg turde ikkje melde meg i forkant fordi eg ikkje visst hvordan eg var den dagen, det i seg selv er jo ganske sårt for eg vil jo så gjerne. Uansett, dagen kom og eg følte at eg kunne gjøre noe. Eg visste at det var behov for folk i “kjøkkentjeneste”, dvs smøre 100vis av baguetter, LETT, det kan eg fikse var min tanke. Eg meldt meg til tjeneste, fikk på med “CREW” klær, og ble tatt med. Problemet (for meg) oppsto da eg ble geleidet ned og ut i den store hallen med alle utøverene! DER skulle eg “jobbe”!! Mitt ansvar skulle være å sjekke utøverene etter hvert som de skulle i kamp, sjekke at ID-kortet stemte med den som skulle på matta etc. Det er MYYYE som skjer i en hall med 500 utøveren hvor ALLE er likt kledd! Ja, du kan trygt si at eg SVETTET!! Eg pleier aldri stresse, men da kjente eg at eg fikk litt panikk! Det gikk trill rundt i hodet mitt og tenkte bare at “Dette kan eg ikkje gjøre!”, ikkje for min egen del eller for noen andre! Sendte eg feil utøver ut på matta ville vedkomne bli disket! Eg var nødt for å ta tak i en person for å informere om at dette takler eg ikkje!! Eg sa bare at dette kan eg ikkje gjøre så du må finne noen andre. “Jo da dette går fint, ikkje vær redde, eg skal vise deg” – Verdens fineste person vettu, men det er da eg er nødt å si: “Dette kan eg ikkje gjøre for det går trill rundt i hodet mitt og eg klarer ikkje fokusere!”. Vedkomne venter på litt mer forklaring, “Ja du ser det, eg er smertepasient og tar morfin daglig”. Det er som å slippe en bombe vettu! Det er det VERSTE eg vet å måtte buse ut med en slik forklaring til en person eg ikkje kjenner, og vedkomne vet heller ingenting om meg! Det ble ganske ubehagelig så eg bare trakk av meg genseren og gikk.
Det er vanskelig at det skal være så vanskelig å gi beskjed. Det endte heldigvis med at eg fikk stå
å smøre disse 100vis av baguetter.

I tillegg når man har en kronisk sykdom som gjør at du må bruker medisiner daglig kan andre ting oppstå i kjølvannet av dette. Kan jo nevne at eg slet i flere å med munntørrhet “Å ja men da kan du bare..bla bla” Nei eg kan ikkje det, eg miste faktisk alle tennene mine! Fikk “Pluselig” lavt stoffskiftet og flere svultser (godartet) i halsen “Å ja, men har de ikkje operert bort de?”. Joda det har de,  men det kommer stadig nye, og når stoffskiftet kødder og du ikkje har skjoldbruskkjertel, nyrene begynner å spøke da er ikkje kroppen helt optimal og selv om hodet vil gjøre alt nytter det ikkje om kroppen vil sitte hjemme i pysjen. Det nytter heller ikkje at fetteren til naboen din gjorde ditt og datt og ble frisk, og nei, det nytter heller ikkje å si til meg at eg må bare slutte med medisinene mine
og heller knyte på meg joggeskoa! Dessverre så hjelper det heller ikkje å bli veganer selv
om hun på jobben din er i storform!

Til slutt? Lett oppsummert: Det er en kamp når du blir syk, er du ikkje oppegående eller har noen som kan hjelpe deg kommer du ikkje dit hen at du kan begynne å leve ditt “Nye” liv. Når du endelig har kravlet deg på beina etter år med beinhard jobbing tror ALLE at du nå er frisk, det er da du på nytt må begynne å forsvare dine daglige valg. Resultatet av dette er at veldig mange som er varig syke holder seg for seg selv og viser seg KUN på de gode dagene, gjerne heller ikkje da. Det er slitsom å måtte si “Eg kan ikkje, eg er syk” nesten hver dag! Mange slutter å delta i diverse sammenkomster fordi det er lite forståelse og det er faktisk slitsomt når alle som burde visste bedre tar for gitt at du er helt frisk. Ingen hadde sagt hver gang de så en bekjent i rullestol: “Å ja, sitter du der fortsatt!?” Skjønner? Det beste er om det ikkje blir gjort noe nummer ut av noe, det hadde bare vært sååå herlig
å bare visst at de skjønte og  forsto…DA først kunne eg ha slappet av…

 

 

 

Du sier heller ikkje “God bedring” til en i rullestol….
bare nevner det

 

 

 

 

 

Go`klem fra ei fortsatt like positiv og optimistisk Vibbedille 🙂

Jobber du Gratis?

 

 

Nei, eg tviler på at du jobber gratis? Mulig du gjør noen tjenester eller frivillig arbeid, men gratis tro eg det er få av oss som gjør eller som er villige til å gjøre. Me har alle et liv som skal gå rundt, mat på bordet vil da alle ha og gjerne litt ekstra, da må man ha en lønn for å oppfylle krava, ikkje sant? Hva om noen kom å STJAL det du tjente penger på?? Du hadde virkelig lagt mye arbeid ned i jobben du gjorde og det gjensto KUN å innkassere, men rett ved målstreken så SWOSJ kom det en gjeng som bare sopte inn gevinsten(lønna), HVA hadde du da gjort??
Jo det kan eg fortelle deg, du hadde satt himmel og jord i bevegelse for å få tak i det som var ditt,

ikkje det??

Senario: Du er på en GalleriUtstilling og det henger masse flotte malerier på veggene som er til salgs, du beundrer alle som en, knipser bilder og koser deg. Når du kommer hjem setter du deg med Pc`en, fikser på bildene du tok, printer dem ut, rammer dem inn og deler dem ut til alle du møter, ja for alle som vil eie en Picaosso kan få en av deg. Flott ikkje sant? Du har nå oppfylt et ønske noen hadde. Men du? Hva skjer med deg? Jo, du kan bli anmeldt og få en klekkelig bot i det minste skal eg si, skal eg fortelle deg HVORFOR?? Det finnes nemlig en lov som heter Åndsverkloven og det er Copyright på det meste ser du! I tillegg til dette har du snytt den som har opphavsretten for mye peng!

Dette gjelder OGSÅ i StrikkeMiljøet! Tro det eller ei, men det ER faktisk helt sant! Noen tjener penger på å strikke for så å selge det, de vil ha godt betalt og de vil veldig gjerne ha sine penger- Fullt forståelig, ikkje sant?

Strikkedesigneren som gjør det mulig for oss som strikker til å kunne sitte i timevis å kose oss med lekre og flott oppskrifter, de er det ikkje så farlig med eller? Nei for jobben de gjør betyr ingenting, eller?

Hvorfor skal ikkje de få betalt for arbeidet sitt på lik linje som alle andre kunstnere og arbeidstakere? Eg bare spør? Hvis du setter deg ned ei kwellsstund med penn, papir og kalkulator, tegn et mønster på et ruteark over ei kofte f.eks. Sitt, tell og regn deg ut, men husk for all del at jakka skal kunne strikkes i størrelsene Liten til Extra stor! Ikkje bare det, men du må teste ut diverse garn for å se hva som blir finest og du må teste flere pinner for
å finne den fineste/beste strikkefastheten. Tror du at du klarer det på, la oss si en halv time?

NEI! Du har ikkje sjans skal eg si deg!

Så ja, du kan si eg har et problem, et relativt STORT problem, men mulig du har et svar:

HVORFOR fortjener ikkje en StrikkeDesigner betaling
for jobben H*N gjør, fortelle meg det?

 

Hva gir deg retten til å kopiere en oppskrift for så å dele den ut f.eks til venninnene dine i Syforeningen?? Eller at du f.eks sender den pr mail til den som måtte spør etter den? Det er faktisk like enkelt for alle å bare gå inn på nett å betale for så å laste den ned selv. Me gjør da dette med så mye annet!? Hvorfor gjør du deg til “fant” for en 50 lapp? Hvorfor bryr me oss ikkje om disse menneskene som gjør en så formidabel jobb for oss??

 

Du har lov å låne eller låne bort både bøker og oppskrifter.

 

Det er heller IKKJE lov å kopiere mønster fra bøker/magasiner, ei heller kopiere opp gratis mønster å dele ut uten tillatelse fra designer. Kjenner bare eg blir så forbanna over alt eg ser og leser på diverse strikkegrupper om hvor enkelt det er for å få noen til å dele med seg og hvor enkelt det er for mange å spør om
“Kan du sende den til meg?” Det er for søren ulovlig!??

 

Copyright er Copyright! Den skal du respektere!

 

Denne regel gjelder også om du kommer over en gratis oppskrift på en blogg f.eks. Du står fritt til å bruke den og hvis noen spør hvor oppskriften finnes da henviser du til bloggen hvor du fant den. Denne type designere skal også krediteres 🙂 Tro det eller ei, men etter at eg la ut gratis oppskrift/mønster på Disse Hønene mine har eg kommet over de som har strikket de, lagt de ut og henviser til egne ideér og notater. Å nei, de har ikkje sett min oppskrift før….det er svaret eg får når eg spør…!

Skal også legge til at eg har fått uhorvelig mange flotte bilder av ganske mange som har strikket mine høner og det setter eg stor pris på ♥ Men, som med mye annet er det alltid noen som skal ødelegge. Enn så lenge har det ikkje ødelagt min glede med å dele av det eg lager, det eneste eg vil ha i retur er i grunnen at du ikkje stjeler mine oppskrifter og ideér 🙂 Fortell fra hvor du har oppskriften og ikkje lat som ingenting og bare si at det er din.
Det er faktisk ganske lavmål…

 

Sånn, da har eg vel egentlig fått sagt det eg ville,
uten å ha blitt avbrutt så HÅPER eg du tenker deg godt om neste gang!

 

 

 

VIS RESPEKT!

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Skal eg le eller gråte??

 

Hmm Eg blir ikkje så overrasket lenger sånn egentlig, gi meg et øyeblikk bare…*Teller på fingrene*….
Denne måneden har eg faktisk blogget i 15 år! I 15 år med mye av de samme meningene når det f.eks kommer til strikkeoppskrifter og dens opphav, ja du vet…Lover og Regler rundt Copyright og Opphavsrett. Ååå det er mange som har kjeftet meg huden full, eg har blitt kalt både det ene og det andre, ja og enda verre 🙂 Regner med at noen også nå sukker tungt og stønner litt på utpust, men dessverre om eg skal si det sånn så gjelder de samme reglene fortsatt, selv om eg har holdt kjeft ei stund….

Eg SER like ofte som før at personer spør etter spesifikke oppskrifter og eg SER like ofte at flere svarer:
“Har sendt deg PM” – Dere som har vært med ei stund vet jo hva dette som oftes betyr…Ikkje sant vel!? Like ofte som før får eg også mail, daglig får eg masse mail faktisk – Ja i grunnen om alt mulig,
men like ofte som før får eg mail som dette:

 

 

Ikkje sant….Noen leser bloggen min, ser noe de liker og vips så får eg mail hvor de fleste er omtrent som mailen over her…Hva skal man vel si? Det er NESTEN som man lurer på om vedkomne har ligget under stein i noen år…? Mulig eg er hard nå, men eg henger på ingen måten noen ut med å skrive dette (Vet jo at noen, som vanlig, vil mene det) – I dette tilfellet er det jo kun den som har sendt meg mailen som kjenner den igjen.

Stort sett, uansett hva en person skriver til meg pleier eg svare ordentlig, men i går svarte eg bare på denne måte, ja t.o.m eg kan bli litt oppgitt og lei…

 

 

 

 


(Vil bare legge til at du er hjertelig velkommen til å spørre meg f.eks om HVOR du kan finne en spesifikk oppskrift, men ikkje nærmest kommander meg til å sende den til deg 🙂 )

 

Det er akkurat like mye rabalder når det gjelder BILDER! La meg si det sånn: Fordi om noen poster et bildet på nett, eller i en blogg (slik som eg gjør) så betyr ikkje det at verken du eller noen andre bare kan TA det bildet å bruke det i andre sammenhenger uten samtykket. Et eksempel: Noen kopierer et bilde fra min blogg, et bildet eg f.eks har tatt av noe eg har strikket – Plutselig popper mitt bilde opp i en FB Gruppa med spørsmålet: “Noen som vet hvor eg finner oppskrift på denne?” WHAT!? Hvorfor ikkje spør meg da? Ja før du kopierer bildet fra min blogg? Ikkje bare det…*ler litt*…eg har også funnet mine bilder i bruk for å illustrerer private annonser på Finn.no…Det er det ren skuring da, en kjapp mail til Finn sjæl og vips så er brukeren blokkert. Men altså, regner med du skjønenr hvor eg vil hen? Ok, flott – Da er me enige 🙂

Sitter i grunnen bare her å undrer….“Når skal folk lære?” Begynner å lure på om de ikkje vil? Vet jo det finnes nok av personer i alle strikkegrupper som ikkje bryr seg en millimeter, de deler oppskrifter over en lav sko og bruker andre sine bilder og eier ingen skrupler – Dessverre.

 

Vel vel, nå er det på tide å rote til spisebordet igjen her, har litt som skal monteres og limes,
mulig eg bare må perle litt til også! Håper å få tatt morsomme bilder i morgen 🙂

 

 

LAG DEG EN GOD KWELL!

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Nødvendig å være best? – I alt?

 

Eg ser stadig vekk personer som higer etter å bli den beste, den flotteste, den mest spetakulære osv, men hva sitter de i grunnen tilbake med, ja etter dette evige jaget? Etter hva eg kan se fra mitt ståsted så virkelig de ganske slitne, noen ganger ser de faktisk ganske så apatiske ut – Kan jo umulig være sunt? Ofte vil en person som dette presse seg til det ytterste fordi man stadig må prestere bedre enn sist, det er da det for resten av verden blir for dumt! Når noen krampaktig kjemper for å bli, eller å være best hele tiden blir det nesten litt patetisk…Ikkje det? Ikkje minst ender man ofte opp med å bryte grenser som man normalt sett ikkje ville brutt…

Hvis man nå er best i noe, er det da nødvendig å være best i alt man foretar seg? Det kan virke som at noen aldri blir fornøyd uansett hva man oppnår. Herregud for et stress det må være, ja å legge det presse på seg selv – sine nærmeste? Hver eneste dag! Hvorfor ikkje bare nyte det man HAR oppnådd? Ja for ingen trenger å være best hele tiden, hver eneste dag – det er faktisk helt sant!

Fra eg var ganske ung har eg drevet med idrett, myyye idrett! Noe var eg veldig godt på, andre grener mindre god, men hekkan eg hadde det gøy! Fikk ofte spørsmål om hvorfor eg ikkje gikk all in på det eg var best i og kuttet ut det andre. Vel, for meg var det ikkje et alternativ da eg elsket alt eg drev med, dessuten har eg heller aldri hatt et drepende konkurranseinstinkt 🙂 De største idrettene eg drev med var Skisport (Slalom/Alpint) og Kunstløp, begge deler konkurrerte eg litt i. Det var i skisport at det ble noen medaljer og eg var på mange turer og renn. Der opplevde eg at det ofte var foreldrene som var de verste! Foreldre til barn/ungdom som hadde potensiale til å vinne. Hvis poden f.eks kom på 3.plass var det ikkje alltid gratulasjoner som ventet på hytta om kvelden, neida, det var nok av de som fikk huden full om det ikkje var godt nok!

Uansett hvor man har muligheten til å bli best er det mange som virkelig blir ganske så uspiselige på sin vei mot toppen, det er nok av de som ikkje bryr seg hvem de “bruker” på veien. De har kun ett mål for øyet og så brøyter man seg fram. Koste hva det koste vil. Om man selger noen sjeler på veien, pytt pytt! Ære(??) og berømmelse er alt som gjelder samme hvor dum man egentlig ser ut mens man herjer.

Når eg sier, eller skriver som dette får eg alltid høre: “Å ja, men dette sier du bare fordi du ikkje er best!” Ja ikkje sant!? Hva med om eg ER fornøyd med hvor eg er? Hva om eg er fornøyd med det eg har oppnådd og det eg driver med? Eg har ganske mange seiere i sekken både når det gjelder det ene og det andre og har i grunnen ikkje noe behov for å bevise noe mer 🙂 At eg er veldig god på noen områder og flink i mye annet er mer enn godt nok – Det hadde virkelig blitt en slitsom hverdag om eg hele tiden skulle gitt alt på alle områder, blir jo sliten bare av tanken! Men lykke til for de som kun har et mål for øyet, de går jo faktisk glipp av hele opplevelsen –
Som forøvrig er den beste av alt!

Det føles i grunnen mye bedre å ha det gøy, kose meg og heller nyte
veien mot toppen om det er der eg før eller siden skal 😉

Nå skal eg stupe i seng, for gudene skal vite at eg sover i det minste godt, bedre enn de fleste og bedre enn mange. Eneste eg i grunnen har dårlig samvittig for er strikkeprosjektene som ligger å venter på ferdigstilling 🙂

 

 

 

HA EN FLOTT FRIDAG!

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Fremsnakking er bra!

Foto: Lånt (stjålet!) fra Bloggen “Katies Hjerte”

 

Har lenge lagt merke til at flere nå begynner å fremsnakke andre blogger (ofte de samme bloggene også…), noen litt vel krampaktig må eg si. Men men, Fremsnakking ER bra! Må bare nevne at eg har fått kritikk på at eg aldri fronte andre bloggere….??? Eller “løftet” frem en blogger som det så fint heter på “influencer språket” *ler* Oki…La meg bare si det sånn at eg fronten noen hver eneste dag, hver dag, ofte flere ganger om dagen promoterer eg Uavhengige strikkedesignere 🙂 Helt frivillig gjør eg det, ja t.o.m uten betaling hehe Mulig det ikkje teller da…?

 

Anyway, eg kan helt fint fronte en blogg eller flere og da vil eg på det VARMESTE anbefale bloggen KATIES HJERTE  Har aldri sett at noen har skrevet noe om henne? Det er i grunnen litt synd…Vel, eg har lest denne bloggen siden ca 2019 da eg helt tilfeldig kom over den og ble sittende lenge å scrolle, lese, lese og lese. FOR ei dame sier eg nå bare! Ja jo, det er en del sykdom, men altså! Det virker ikkje som om det er noe som stopper henne, hun fikk t.o.m nytt hjerte opp på alt det andre hun sliter med. Som hjertesyk hele livet har hun måtte lære
å leve som frisk. Det er nok slettes ikkje bare bare vil eg tro.

Gjennom bloggen hennes blir me med henne på det meste, hun skriver fortellende godt – hun illustrerer t.o.m barnebøker. Får med meg at hun har det eg vil kalle en lun humor og ikkje minst galgenhumor – DET er viktig 🙂 Hun har fått røyne livet mer enn de fleste, likevel så smiler hun på de fleste bildene – Vettu? Eg liker denne dama! Og du? Vel, eg kan i grunnen ikkje annet enn å anbefale deg å stikke innom å se selv,
gjerne scroll deg litt bakover slik at du får med deg litt av historie 🙂

 

Tja, tror eg skal benke meg til rette under dyna! Eg har glitter i håret for anledningen! Oh MY!! Har man først åpnet en glitterboks, ja da er det over alt! Mulig det kommer et resultat i morgen,
eller senere i dag blir jo det…klokka er jo over 2!

 

 

SOVE GODT!

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram

Applaus er ikkje i nærheten en gang…

 

Bildet er fra en av mine operasjoner i 2013

 

Du skulle hatt vinger, ja du som er kledd i hvitt og har et av de viktigste yrkene – SYKEPLEIER!
Ikkje ene og alene vinger av godhet, men vinger for å kunne fly fordi beina dine ikkje spinner fort nok til å løpe 24/7! Rulleskøyter kunne gjerne til tider vært en løsning, men hjelpe det meg for en innsats du gjør! Ikkje bare for 1, men for 10 talls, ja 100`vis av pasienter! Du står på fra tidlig morning og hele dagen, gjerne bare hjem for å spise og sove noen timer før du igjen returnerer for ei til tider beintøff nattevakt! Flere nyopererte på avdelingen krever temmelig mye av deg alle de mørke nattetimene hvor du gjerne er alene med ganske mange pasienter! HVEM ville hatt det ansvaret?? Ingen, men du gjør det om igjen, om igjen og eg er deg evig TAKKNEMLIG!

Eg har lang erfaring som pasient og eg har hatt god tid til å betrakte deg og ditt arbeid! Du har smilende stått å tatt i mot mengder av spy, du har på magisk vis elegant manøvret en utgrått pasient med avføring til hælene for dusj og stell midt på natta, uten å miste smilet! Du oppmuntrer den syke til å føle at det ikkje gjør noe,
og at det hele er ok!
– DU er en Helt!

Du har sittet på sengekanten min så lenge du kunne, holdt meg i hånda og strøket meg på kinnet til eg var rolig
og endelig kunne sove, du har varsomt fjernet et plaster med lunkent vann fordi t.o.m DET var smertefullt!
Du har tålmodig sittet med maten og passet på at eg spiste, litt etter litt.
-DU er en Helt!

Du har holdt meg fast når eg vrir meg i smerter og du prøver etter beste evne og berolige til sprøyta kicker inn!
-DU er en Helt!

Du har kjørt meg ut i senga, ut i frisk luft etter flere uker med kun 4 vegger å glo på
-DU er en Helt!

Du har kokt kaffi til meg midt på natt når eg plutselig fikk lyst på noe
-DU er en Helt!

Du har komme HJEM til meg og stelt mine sår og passet på diverse pumper, dag som natt
-DU er en Helt!
 

Du går på jobb hver eneste dag med sekken FULL av tålmodighet, kjærlighet, godhet og alltid har du et smil eller en klem på lur. Du trøster, du forhandler, du vasker og steller, gir medisiner og mat, du tar deg tid til en prat mellom slaga, du viser tydelig omsorg og du trøster enda mer, i sorgens stund har du også en god skulder,
du er der
og DU er HELTEN min!

 

 

 

Dere fortjener Topplederlønn…

 

 

 

Vibbedille