“Jeg tror, jeg tror på sommeren Jeg tror, jeg tror på sol igjen Jeg pynter meg i sommerdrakt Og hilser deg med blomsterprakt Jeg tror på drøm om sommerhus Og sommernattens svalesus Jeg tror på duft av kaprifol Og syndere i sommersol” Av Stig Olin
Vet`kje helt hvorfor, men eg har tatt meg i å nynne på denne sangen de siste dagene!! En sang som kom ut en stund før eg ble født. Eg har vage minner av Granneman som synger den, men eg var overbevist om det var sammen med Juster`n, men nei da så feil kan man ta.
Anyway, har du trua på sommeren så har du her en virkelig herlig tunika som passer fint til 20 grader +! Litt lenger nord enn oss skal det jo virkelig slå til med finvær til helga! Dib reiser jo til Surnadalen på lørdag og der blir det pillemeg 31 grader!! Når eg nå swisjet meg inn på Tananger skal det jaggu meg bli ganske bra her også, så ja, en slik tunika burde eg absolutt hatt meg! Litt for sent å tenke på det nå, men kjolen snapper eg til meg så får eg se 🙂 I mens kan eg jo sprade rundt i den nye Coca Cola kjolen min fra Sparkjøp 🙂
Designet av Annie Lupton
Kjolen strikkes i bomull, nærmere bestemt DETTE GARNET! Faktisk så har eg 2 slike hesper på ei av hyllene mine og til å være bomull er det veldig godt! Garnet er mercerized og eneste bomullsgarnet eg kommer på i farten som er det er Bomull Sport fra Sparkjøp, det er et godt garn, men kan fort bli litt hardt! Føler også at denne tunikaen fint kunne blitt strikket i et Lin garn!
GYRE TUNIC Bildene Over Fra 81 cm til 163 cm i overvidde
* * * *
Grått, vind, tåke og yr er dagens vær utenfor, hjelper jo egentlig lite det når det er 19 grader!! Rart at det aldri helt kan klaffe? Setter meg liksom ikkje ut for å nyte været liksom, men eg skal ta å raide litt i grønnsakkassen i dag tenkte eg! Kikket bort på den i går og eg kunne ane konturen av MYYYE salat! Så tja, Salat til middag anyone? Bladpersillen har også virkelig formert seg, men er mest spent på om gulrøttene begynner å få litt tykkelse? Ja og nepene, de kunne se ut som de hadde stangnert litt tidligere. Basilikum har eg plukket inn MYE av og det ser ikkje ut for at den gir seg med det første heller. Ååå denne kassen er det beste me har laget! Aldri før har eg fått til så mye og så godt! Da eg drev på med de hvite smale kassene var det ofte ganske begredelig det som kom og det skyldes jo også at kassene ble fort oversvømt når det regnet. Nå vet eg i allefall hva som liker seg godt opp i her så neste år skal eg supplere med litt andre ting. Squash og Auberginer trenger både plass og godt med jord og det har eg lyst å prøve! Husker eg plantet det for noen år siden i store krukker!
1 frø i hver og hver plante bar mye “frukt” 🙂
JuHuuu før eg la meg i natt fikk eg ferdig leggen på sokk nr 1 og eg syns, selv om eg har gjort mye annet, at det har gått veldig fort!? Når eg setter meg ned for å strikke etterpå tror eg at eg skal legge opp til sokk nr 2 for så å avslutte med å strikke 2 føtter 🙂 Fikk prøvd sokken på meg selv i går og den ble ganske enkelt helt….PERFEKT!! Eg og vil ha slike Happy Socks! ♥
Design: Dale Garn/ House Of Yarn – Redesignet av: Brit Frafjord Ørstavik
Om du er i manko på en genser akkurat nå og har litt dårlig tid er vel ikkje akkurat dette noe genser du velger deg. MEN, om du er på jakt etter et nydelig prosjekt som du mener du fortjener så kan du baaare fortsette! *Sukk & Stønn* for noe lekre Go`biter ♥ Eg ELSKER mønsterstrikke og eg kan også godt ha mer enn 2 farger pr omgang,
0 problem så lenge eg har god tid for dette er prosjekter som fortjener å nytes ♥
Det er dette strikketøyet du velger over alt det andre i kurven hvis du skal krype godt opp i Go`stolen og bare ha en skikkelig digg kwell, kanskje med en podcast eller god bok på øret samtidig? Behov for å senke skuldrene å bare kose deg? Ja da er dette et prosjekt du kan velge hver dag og alle dager! Det er nå i allefall min oppriktige mening. Du velger ikkje dette om du skal bare skynte deg å strikke et par runder, neida, dette er meditasjon
og ingen haster av gårde med verken det eller yoga, skjønner? Dette ER og BLIR ren nytelse!
Design: Dale Garn/ House Of Yarn – Redesignet av: Brit Frafjord Ørstavik
Noe av det reneste og peneste eg har sett på lenge!!
VÅGÅ GENSER Bildene Over Fra 88 cm til 127 cm i overvidde
Design: Dale Garn/ House Of Yarn – Redesignet av: Brit Frafjord Ørstavik
En ting at begge disse nydelighetene har masse lekkert mønster, men når du så drar til å strikke de i Alpakka Forte!! Oh Oh da altså! Woohooo det er ganske rått! Ja eller, en rå og ubeskrivelig kombo som du vil skjønne når du trekker genseren over hodet til slutt ♥ Ja det blir nok litt vanskelig å ta den av, for du har nemligen strikket deg en genser til å bo i ♥ BEGGE disse go`bitene har eg på lista mi!! En ting som eg er svak for er genser UTEN vrangborder og det kravet oppfyller begge disse 2!
Som overskriften sier så er begge oppskriften både norske og gratis! Bare klikk linken (Store bokstaver) under 2 av bildene. Husk å sjekke om du har blekk
i printeren om du skal skrive de ut *fniser*
* * * *
Reg, regn og atter regn, hele dagen, men inne ble det jaggu meg LYS!
Nå når me var ferdig med stua passet ikkje lampene me hadde fra før. Mulig du husker me hadde noe lignende disse bare med blått glass i steden for hvitt. EGENTLIG kunne eg tenkt meg lampe-lampe, altså ikkje noen form for spotter, meeeen Ali og eg har ganske ulik smak også på dette området *ler hjertelig* så pr nå er vel avdeling spotter det eneste me begge syns er fine. Planen min er jo å være på stadig utkikk etter en lampe eg liker for så
å bare få den i hus, men eg er absolutt fornøyd med de som nå henger over spisebordet 🙂
Det samme gjelder for salongen i andre enden av stua, me hadde spotter før, og har det også nå. Disse er mye finere da og ikkje minst er det så enkelt å justere hver enkel pære uten å brenne av seg fingeren! Eg har lyst på en sånn overdimensjonert stålampe!! Den skal stå i kroken på hjørnesofaen og så skal den liksom bare opp,
ut og over bordet i en stor bue. det er så mange stilige, men eg må bare bearbeide Ali en liten stund MoHaaa
Ellers har eg i grunne fått stadfestet at strikkefastheten min i HØYDEN aldri stemmer, men akkurat på disse sokkene med denne mottakeren går det greit! Eg har nemligen oppnådd legglengden i forhold til oppskriften,
men eg har fortsatt 3 fellinger igjen! Typisk, men takk og pris så er mottakeren lang i beina 🙂
Strikkeplan på det nåværende tidspunkt er å felle ferdig og ned dit hvor hælen starter før eg legger opp til sokk nr 2. Planen er å få ferdig begge leggene før eg strikker selve føttene 🙂 Om eg overholder egen plan gjenstår å se…Nå blir det Netflix eler HBO 🙂
LAG DEG EN DIGG KWELL
Go`klem fra ei Fornøyd Vibbedille 🙂 Røykfri i 220 dager!
I det nye bølger av øredøvende drønn jaller gjennom gatene tviholder eg på begge ungene og med et snev av håp stiller eg meg bak en norsk Tv Journalist. Er det noen som er trygge i et krigsområde så må det vel være de? De ser jo så trygge og kontrollerte ut når me ser de på Tv…Rart hvordan man i en desperat situasjon strekker seg etter noen ørsmå halmstrå!
Me befant oss i Hamra/Beirut på vei til hotellet hvor me skulle registerer oss i HÅP om å få plass på en av bussene som skulle ta oss til den Syriske grensen. Kaoset var komplett…folk sprang over alt, noe hylte desperat på jakt etter noen kjente, andre satt midt på gata og så helt lost ut…Selv hadde eg blikket festet på hotellet hvor me skulle, det var et stykke ned i gata og det var soldater over alt, noe ble stoppet og kontroller mens eg låste grepet rundt ermene til ungene og småsprang ned mot hotellet, prøvde alt eg kunne å blokke ute alt eg så. Utenfor hotellet halvveis lå en unge gutt, kan tenke meg han var 15-16 år…han var bandasjert omtrent fra topp til tå og det blødde gjennom over alt…Han var våken, men blikket var helt fraværende og tomt!
Normalt ville eg nå sagt; “Vel inne på hotellet bla bla….” Om det var gale tilstander på gata så var det VILLE tilstander inne i foajeèn hvor politiet og ansatte fra Den Norske Ambassaden prøvde å danne noe som kunne kalles et køsystem på vei inn der registreringen foregikk! Det beste med å komme inn var at der møtte eg igjen Ali som endelig hadde fått parkert bilen i et eller annet smug…Følte et lite øyeblikk at eg kunne senke skuldrene, men alt bråket og skrikingen gjorde at eg ikkje kunne forsvinne inn i tankene bare ved å lukke øynene…Plutselig bare rusher køen bakover, mange faller, politimenn springer til og etter mye tumulter og styr klarer de å stoppe et massivt slagsmål som oppsto lengre fremme, kniver blir tatt hånd om og flere blodige menn blir fraktet ut….ALT dette ser begge ungene som på dette tidspunktet er 4 og 10 år…Synet som alene er nok til å gi en hver PTSD i mangen år fremover.
Etter 3-4 t blir me omsider ført inn i rommet alle vil inn i! Ambassade ansatt gikk da rundt å plukket ut personer som kunne vise det norske passet. Så langt hadde det gått, me var rett og slett for mange oppmøtte som for alt i verden ville UT av Beirut og Libanon, koste hva det koste vil…Det var mangen libanesere som også skulle til Norge hvor de hadde bodd i mange år, alle hadde familie der nord, men kunne de ikkje vise det norske passet rykket de bakover i køen…Noen som var helt tragisk å se!! En norsk mor med en liten gutt måtte der og da ta farvel med sin ektemann som var libaneser….det var hjerteskjærende å se på, men for en gang skyld, om ikkje den eneste gangen i mitt liv måtte eg bare være ekstremt egoist og være glad for at eg var norsk! I en situasjon som eg aldri før hadde forestilt meg at eg skulle befinne meg i kunne eg gå foran andre mennesker ved hjelp av noen papirer…Det er grusomt urettferdig, eg vet, men noe sted måtte de vel sette grensen…
Etter mye trengsel kunne me endelig sette oss ned på noen stoler i et provisorisk kontor hvor væpnet politi sto vakt, de var mangen i tallet. Jr som var 4 krøp under stolen min og fokusert ene og alene på det samme Nintendospillet som han hadde spilt de siste dagene nonstop…Han var helt paralysert og hadde omtrent ikkje sagt et eneste ord og eg kunne se at bare etter en uke så var han blitt tynnere…De blodige bomullsdottene han hadde i ørene siden de første bombene sprengte trommehinnene hans var blitt helt grå…Amira satt på gulvet ved siden av meg og var helt stille…ikkje en lyd…men frykten var så tydelig i øynene at det skar i hjertet…
Foran meg fikk eg en haug med papirer som skulle signeres, det var bla at me innså faren det innebar å ta fatt på reisen me skulle ut, gjeldsbrev til staten HVIS forsikringen ikkje ville dekke hjemreisen, at me reiste på eget ansvar….Eget ansvar? Hva skulle me gjøre? Me hadde intet valg, me måtte bort! Koste hva det koste vil! Eg signerte på alt uten å engang dvele et sekund, der etter fikk med “reisebevis” i hånden med reisetid for bussene som skulle dra den dagen.
Etter flere timer venting var endelig bussene kommet, folk stimlet seg rundt, nok en gang oppsto lange ventekøer…Store norske flagg med knyttet og tapet fast over alt på bussene ja t.o.m på taket for å UNNGÅ flyangrep…Siste informasjonen var at UD hadde vært i kontakt med Israelske styresmakter hvor de hadde fått formidlet at UD skulle frakte norske statsborgere gjennom Libanon og til den til syriske grensen i nord. Ingen kunne garantere noen ting, men som de sa: “Det var bare å håpe på det beste!”
Nå var me klar for avgang….Det ble ulidelig tøft…..
Det var da det gikk opp for ungene at pappa ikkje skulle bli med på bussen og hjem til Norge…Situasjonen var hjerteskjærende og grusom, men han hadde kommet frem til at han måtte være igjen hos sine gamle og alvorlige syke foreldre da de andre brødrene hans (med familier) var i Sør Libanon uten noen mulighet til å komme opp til Beirut for å hjelpe! Uten Alis hjelp hadde de ikkje klart seg da faren som hadde kreft var avhengig av dialyse 5 ganger i uken…
Me måtte bare uansett hvor vanskelig det var benke oss inn i en gammel buss som var så varm og “svett” du kan ikkje tro! Me snakker rundt 40 varmegrader ute og skyhøy luftfuktighet – Uholdbart! For ikkje å nevne hvordan me selv og mangen andre stinket! Selv hadde me tilbragt store deler av de siste 4 døgnene under en kjellertrapp med madrasser rundt oss! Hver gang en bombe traff rett i nærheten sto støv og steinskyene inn i blokkens inngang og alt ble grått…Da naboblokka til den me satt i ble bombet var eg overbevist om at NÅ var det slutt! Smellene som kommer av en F-16 rett over hustakene kan ikkje beskrives med ord…Skrikene og den fryktelige stillheten som oppstår noen sekund etter et angrep er uhyggelige…
Ungene var utrøstelige, men Jr misforsto da han så Ali sitte i bilen vår bak bussen, eg visste at han skulle følge bussen ut av Beirut før han snudde…Til hva?? Ville eg se han igjen? Ville eg noen sinne høre stemmen hans igjen? Hjertet var knust og eg kjempe mot tårene, bare for å trygge ungene så godt eg kunne.
Med et drønn startet bussen opp og me kjørte av sted, første stopp var Tripoli nord i Libanon hvor det sto andre nordmenn og norsklibanesere å ventet…Bussen ble smekkfull når også disse var ombord, folk satt på koffertene sine i midtgangen. Veiene var grusomme, enkelte steder store krater etter nattens bombinger…Fra en knirkete radio i bussen strømme det ut arabisk (folke-)musikk, mye av det er som kattehyling. Noen spurte om lyden kunne dempes, men da var svaret: “Nei, eg har skrudd opp slik at ungene ikkje skal hører jagerflyene som suser rett over bussen!” Med ett ble musikken den vakreste eg hadde hørt…
Etter uhorvelig mangen timer nådde me endelig et delmål; Grenseovergangen Homs i Syria, men herregud sååå mye styr det var der! TOTALT kaos! 100 vis av mennesker som skulle samme vei som oss, et hav av biler og busser! Det så ut som et HELVETE for å si det mildt! Uansett så kunne me endelig gå ut av bussen og få litt frisk luft, Jr sprang ut og bak bussen! Panikk oppsto og me sprang etter, som sagt, det var kaos og mye bil! Bak bussen fant me han, hylende hvor var pappa!?? Herregud stakkars liten!! Hvordan kan man egentlig trøste barnet sitt i en slik situasjon?? Dette var ingen menneskelig situasjon!! Det eg ikkje visste var at det ventet timevis i kaoset for å søke VISUM inn i Syria og alle dokumenter måtte være ordnet der og da hvis ikkje ble man værende der på grensa!! Eg måtte bare stole på fremmede, en eldre libanesisk mann fra bussen fikk med mitt og ungene sine passe for å ordne mest mulig for meg slik at eg slapp å går fra ungene i bussen alene. De timene det tok før han var tilbake var eg LIVREDD! Hva om han ikkje kom tilbake?? Hva da da?? Men han kom, ikkje bare hadde han alle 3 passene med seg men også VANN på flasker! Herregud det var helt ubeskrivelig!
Me sto der på gata å ventet…bussen hadde dratt da det skulle komme en annen buss som skulle ta oss til Damaskus og Den Norske Ambassaden…Me var sååå sultne, me måtte på do og det meste virkelig fullstendig håpløst…Noen meter borten for oss ser me ei dame som har på seg burka plutselig sette seg ned på huk og eg fikk litt sjokk da hun reiste seg og gikk….der og da hadde hun rett og slett bare gått “på do”!!! Så gale var denne håpløse situasjonen! Eg så på Amira, “Sånn må me bare gjøre” sa eg. Eg dro ungene bort til en husvegg, kommanderte Amira til å dra ned buksa mens eg sto foran henne, gråtene fikk hun tisset under tvang og etterpå var det min tur, Jr var enkelt – Han kunne bare tisse på veggen.
Det ble natt før den andre bussen endelig kom! En buss med kald luft! Herlig! Da var det bare å legge i vei…det var et stykke å kjøre til Damaskus…det ble et stopp på veien på ei lita veikro hvor Amira fikk kjøpe ALT hun ville ha! Det eneste de hadde var chips og juice, men akk så herlig! Me var ihjelsultne alle 3 og ikkje minst tørste! Etter litt å drikke så sovnet Jr i fanget mitt og for førtse gang siden helvete brøt løst kunne eg skimte et smil hos Amira.
ENDELIG sto me utenfor Ambassadeporten!! Inn i bussen kom NORSK politi og eg følte meg lettet!! Han måtte vite om noe hadde noen form for skader og da først oppdaget eg at gutten som eg første gang så uten for hotellet me registrert oss på lå over de bakerste setene! Han bar de ut hvor NORSKE leger ventet! Me fikk komme inn på badet i Ambassaden som hadde norsk standar og me kunne gå på do i tur og orden, unødvendig å si at det var himmelsk! Me var trossalt heldige! Bortsett fra at me stinket og var vanvittig skitne var me hele! En lege kikket på ørene til Jr og kunne bekrefte at begge trommehinnene var sprukket. De skylte ørene, la inn ny bomull og han fikk Paracet. Etter litt mat og drikke fikk me hver vår pute og et teppe og ble følgt ut i hagen til et ventende telt:
For første gang på mangen døgn følte eg me var litt trygge. Det var beksvart ute og snart morning. Me skulle avgårde igjen med buss kl 06 og fraktes til flyplassen, dvs me hadde ca 2 timer å sove litt på. Jr sovnet mens Amira og eg bare lå der, lysvåkne!
På flyplassen trengte me omtrent kun å forholde oss til norsk politi og kriseteam, det føltes veldig trygt og godt! Det tok ikkje så lang tid før me var klar for å sette oss på flyet som UD hadde ordnet og me skulle fly direkte til Gardermoen. Ombord i flyet var det stille, heeelt stille…Tror eg sovnet litt, da me landet på norsk jord jublet me og klappet!! Følelsen var altoppslukende og helt ubeskrivelig!
Vel inne i ankomsthallen ventet et NYTT kaos! Nesten like høylytt og støyende!! Er sikker på at alt av Nyheter og Tv sto i kø for å knipse bilder! Bilder av mennesker i en absurd og ikkje minst sårbar situasjon! De presset seg frem, ja det ble faktisk så kaos at politiet måtte roe ned gemyttene!! Ungene og eg satt å ventet rett utenfor en TaxFree butikk, me hadde 1 bag med oss hjem og den var ennå på flyet. Eg ga Amira en 100 dollarseddel eg hadde i lommen, sa til henne at hun måtte ta med seg Jr og gå inn å kjøpe ALT de ville ha!! T.o.m Jr smilte litt bak smokken da! Me var TRYGGE og det var på tide å gi de litt glede, at det var så mye som $100 betydde ingenting….EG ville bare få de til å smile litt! De kom tilbake med hver sin pose med ting de like aller best!
Etter en del styr med billetter, siste sjekk hos KriseTeamet var me klar for neste fly til Stavanger! Der var me nokså alene om situasjonen me var i og eg så faktisk at flere rynket på nesen da me entret midtgangen! Er sikker på at me stinker mye mer enn hva eg fryktet, men eg kunne ikkje brydd meg for alt i verden! ME hadde overlevd KRIG og bombing på nært hold. ME hadde sett døden! Me hadde sett SVARTE lik på gata! ME hadde sett bomfly slippe DIGER bomber rett der me var! ME hadde løpt for livet! ME hadde vært bare en hårsbredd fra å bli spengt i filler….ME hadde overlevd! Da gjør det ingenting at me stinker tiss, svette og alt som verre er! ME skulle hjem!!
På Sola Flyplass ventet nevøen vår og da først kom mine tårer. Vel hjemme var det dusj i tur og orden og me samlet oss i stua, kroppen begynte å skjelve og me var helt rare i kroppen. ALT var så SURREALISTISK og helt ufattelig!! For en reise me hadde hatt! En pizza ble satt på bordet og en skulle jo tro at me kastet oss over den, men magen var vant til liten og ingen mat så t.o.m det å spise ble vanskelig. Det eneste som fristet var å komme seg i seng og for første gang sov me 3 alene i dobbeltsenga uten Ali….Det skulle bli noen lange beintøffe uker og måneder før Ali OMSIDER kom seg hjem i oktober!! Det var så og si umulig å komme seg hjem før, men det å se han på flyplassen var helt uvirkelig! På mangen måter hadde eg inni meg forsonet meg med at eg ikkje kom til å se han igjen…
Nå i disse dager er dette 13 år siden! Juli 2006 vil være som prentet i meg for resten av livet og eg kommer aldri til å glemme den sommeren! Ungene på sin side har heller få og ingen minner fra denne tiden…mest sannsynlig er det blokket i et sted lang der inne…
Jajaja, samme hva me måtte mene så er det søren ikkje lenge til høststormene igjen herjer langs vestlandskysten! Ikkje meninga å drepe håpet om sommeren, men hvis du leste DETTE INNLEGGET i går så skjønner du at OM eg i allefall skal ha en ny cosy oversized genser klar må eg start NU! Du vet; Det er lite som slår det å ta på seg en skikkelig digg kosegenser over pysjbuksa etter en varm dusj når vinden rister i husveggene! Prikken over I`en er jo å trekke på seg noen skikkelig digge og varme kosesokker!! Du har mer enn nok tid til å få det ferdig for eg har ikkje bestilt høstvær før i starten av oktober! Som eg nevnte har eg vært flink å delegert bort litt strikkejobb i år (haha) så eg har 2 herlige par med alpakkasokker liggende klar! Ååå eg gleder meg til å bruke de! Mmm du kan sjekke de ut HER og HER 🙂 Vel, hvis eg bare hadde fått strikket denne digge genseren så mangler eg bare et par nye pysjbukser så er eg klar for både høsten OG vinteren! Bring it, sier eg bare!
Mandag, Regn, Vind og 16 grader = Herlig Strikkedag! Det er jo det første eg tenkte på da eg sto opp, men det dukker vel garantert opp noe som vil dra meg bort fra pinner og garn! Vet eg må vaske noen maskiner med klær for det skal jo pakkes siden Dib reiser på lørdag. Egentlig trenger han ikkje sååå mye klær siden det er en treningsleir og de fyker nok mest rundt i drakten, men det kan jo være greit å pakke til litt forskjellig vær. For noen uker siden da eg sjekket været i Surnadalen uten for Trondheim lå det på 8 grader….Sjekket nå!!! Jadda uforutsigbar værmelding skjer jo ofte, men NÅ er det meldt 31 grader på lørdag!! Skulle jo tro de skulle til syden! OMG! Det kan jo egentlig bli noe for varmt igjen med tanke på at de stort sett skal trene! haha Jaja nå kan de i allefall bade ute uten å fryse seg ihjel 🙂 Tror nok Dib kommer til å elske denne forbedringen 🙂
Opprinnelig plan var jo at han skulle ha en gradering på denne leiren, men siden han fikk dobbelgradering sist så slipper han! Så i steden for å pugge teori på treningsleiren kan han bare trene og kose seg. Neste gradering blir jo ikkje før i november og da er det Sort belte som står for tur. SHIT eg gleder meg!
Det er så flott og spennende å se på!
Tror bare eg starter dagen litt rooolig, setter på en maskin med klær og bare tar det der i fra. I løpet av dagen må eg på apoteket en tur og Ali må innom Jernia etter noen “sukkerbiter” så blir det nok enda mer lys i stua 🙂
Eg skal også gjøre et forsøk på å binde opp Melonplantene mine i gardinstanga! Ja hallo!?! Plantet penetrerte jo de nye gardinene våre i går!! Jepp, det er mulig, bare se på Snap! Derfor må noe gjøres *ler*
Det er mange type strikkere, me kommer jo i alle former, farger og grader av galskap! Det er vel ikkje for ingenting at eg er Tante Gal!?! Så ja, eg betegner meg selv som en passe gal strikker med en god porsjon kreativitet og finurlige løsninger. Har alltid mange ideèr i hodet, det eneste som stopper meg fra å fylle en diger…LÅVE!?…
med prosjekter er antall armer og tiden min!
Det er søren meg ikkje så mange år siden at en strikker var synonymt med ei bestemor som strikket sokker i Treskogarn…Nå er en strikker så mangt! Ingen får lenger sjokk samme hva du strikker, alt er lov, du må bare ikkje la deg stoppe! Eg mener; HALLO!?! Har ikkje du også blitt litt små(eller stormende!?!)forelsket i Stephen West?? Oh MY!!! Elsker han og eg skulle gjerne hatt samme energinivå i alt eg strikker som det han har!
Eg skulle også gjerne lært meg å brukt multifarget garn på samme måte som han gjør!!
Men du? Hva med deg? Hva type strikker er du? Går du f.eks målbevisst inn på en garnbutikk, finner ei oppskrift, kjøper akkurat det du
trenger av garn og strikker et og et prosjekt ferdig?
Eller er du litt som meg….
…og drar med deg ALT for mye hjem slik at du trenger hjelp?? Danderer du alt garnet rundt deg der du sitter og så bare koser du deg noen dager før du bestemmer hva du skal strikke? Altså bare får hjem masse garn FØR du bestemmer hva du skal strikke? Der har du meg! Det er år og dag siden eg kjøpte oppskrift og garn til noe spesifikk på en butikk. Eg kan ikkje ha kun ha ett prosjekt på pinnene! Eller jo, hvis det er noe spesielt som bør bli ferdig innen rimelig tid da har eg det, men ellers sjonglerer eg mellom flere for ikkje å gå lei 🙂
Dessuten samler eg på oppskrifter og de lagres i mapper på Pc for om eg skulle ha printet ut alt måtte eg hatt et eksternt lager! *ler* ALT er kategorisert og drømmen er jo å strikke alt! I flere år nå har eg også fortrukket engelske oppskrifter fordi de er så mye bedre å lese/forstå enn mange av de norske. La det være sagt, de norske strikkeoppskriftene begynner virkelig å komme seg! Spesielt oppskriftene til uavhengige designere, elsk på de! Hvordan er du der?Har du våget deg ut på med de engelske f.eks? Om du kommer over kneika når det gjelder engelske vil faktisk en ny verden åpenbare seg, bare nevner det 🙂 Eg bruker nok MYE mer tid på å kose meg med oppskrifter og planlegging av prosjekter enn det eg faktisk bruker på selve strikkinga, der har du meg! Midt i et nøtteskall *humrer*Men, poenget er vel at me skal kose oss? Ja og DET gjør eg til gangs 🙂 Dessuten er eg selvutnevnt Queen av Dubbeditter! Strikkerelaterte sådan, alt er av interesse!! Er så lykkelig fordi eg nå har et eget rom til strikking, tja, rommet er litt lite kanskje, men jaggu inneholder det mye!!
Trenger eg en “pause” eller ei stund for meg selv så koser eg meg på Garnrommet mitt! Da kan eg stå å dandere små dubbeditter som eg absolutt ser på som nødvendigheter. Det finnes jo en dubbeditt til alt innen strikking,
ja og hvis det ikkje finnes er det jo alltid noen som lager det 🙂 Mye av det havner i min postkasse ♥
Hvis eg skulle ha litt strikketørke (Skjer så og si aldri!) en dag kan eg sitte å sortere dubbeditter
av alle slag og eg får litt sånn Peace in mind ♥
Som du vet så har eg jo sluttet å røyke, eg damper litt og han ene på butikken der eg kjøper Juice har samlet på “Blikkbokser” til meg!! Akkurat som i gamle dager da tobakken kom på boks haha De boksene ble jo etter hvert et nostalgiske klenodium! Vel, eg fikk en bærpose med tomme blikkbokser i mange farger og varianter så nå kan eg f.eks sortere KNAPPER til den store gullmedaljen! Stilig, ikkje sant? Det er det for en nerd som meg haha
Men, ok! Denne kurven definerer meg litt, ja på hvilken type strikker eg er! Alt for mye på gang, ALLTID! Kunne ikkje tenkt meg noen annen måte, selv om en del aldri blir ferdig! Husk det er eg som fant opp begrepet: TurnusStrikking hahaDet som også er med meg er at når eg finner noe eg virkelig liker kjempegodt kan eg strikke MANGE av den samme! F.eks en genser, eller hva med tunika?!?! Jepp, Still Light Tunic har eg jo strikket mange av, i forskjellige farger mønster og garntyper. Slike prosjekter elsker eg mest av alt!
Dette er også typisk! Eg strikker først et prosjekt etter ei oppskrift for så å strikke min egen variant etterpå.
Dette er Skorsteinsgenseren til Strikkelisa, kjempekjekk genser som lett lar deg være ganske så kreativ!
Noen ganger kan eg også lage sinnsykt mye jobb til meg selv bare for å realisere
et “bilde” eg har i hodet på noe eg bare må strikke!!
Noe som også definerer en god/flink strikker er når du kan delegere egne strikkeprosjekt *ler lattermildt*. Eg liker å strikke sokker, men helt ærlig? Det er ikkje så ofte eg gidder, så da delegerer eg den type jobb til min mor! Vips så har eg fort både et og flere par ferdig 🙂 På den måten kan eg heller strikke på noe eg virkelig liker å strikke +
at mor mi får deilig garn som hun kan strikke med.
Garn kan brukes til så mangt, pynt f.eks? Kreativt Interiør blir vel dette å regne som? Ganske smart i grunnen, spesielt om du ikkje helt vet hva du skal bruke garnet til. Har du litt garn rundt omkring blir du inspirert når du svinser rundt med støvfilla f.eks.
Så ja, Hva type strikker er du? Er det kun strikkinga du liker, eller elsker du ALT som hører til også? Er det noe du kun gjør noen timer om kwellen for å slappe av eller benytter du en hver ledig liten stund til pinner og garn?
Eg TENKER stort sett alltid på strikking, i allefall alltid på noe innenfor feltet 🙂 Hvis noen bare hadde snappet bort alt som har med strikking å gjøre i livet mitt, ja da vet eg sannelig ikkje hva eg hadde gjort…
Tror panikken hadde meldt seg rimelig fort kan du si 🙂
Men nå?? Nå er begge taklampene til stua i hus så nå skal eg hive på meg pysjen og kaste meg over pinner og garn mens gutta monterer! Nå er strikketøyet på 5 pinner da rundpinnen nå er for kort 🙂 Snar hæl på gang her 🙂
Eeeegentlig så er eg ganske sjølkritisk når det kommer til feil i strikkeprosjektene mine, stort sett i allefall! Ganske brutalt kan eg bare dra ut pinnen(e) der andre fint hadde lukket øynene. Mest sannsynlig ville nok ingen ha sett feilen, men så er det noe med å VITE at den er der! Orker ikkje! Noen sier også at alle strikkeplagg skal ikkje bare ha en feil, men litt innstrikka hår er visst nok også lykkebringende…? Garantert at eg har strikket inn noen 10 talls hårstrå, men ser eg et så drar eg det ut, får litt nåjå(<–Siddis Uttrykk) kan du si. Men tilbake til å strikke feil…Rekker du opp?Uansett, eller klarer du å godta en feil? Tror eg muligens har utviklet et mer abivalent forhold til feil de siste årene for eg lar det oftere passere nå enn før. Men helt ærlig, studer bilder over…Ser du en feil?? Me snakker en hel omgang faktisk! (Ikkje lur på bildet under ennå!!) *ler*
Ser du!?! ER DET MULIG!?? Ved den svarte pila har eg hoppet over omgangen hvor eg skulle ha strikket
*1 hvit 3 lilla* osv….(Ved den rosa pila er det riktig) Skjønner ikkje at eg ikkje reagerte når eg bare strikket den neste runden på diagrammet!?! Tror eg må ha døst bort akkurat på dette tidspunktet. Nå har eg jo strikket laaangt forbi denne feilen og med så mye mønster er det jo et vilt hekkan å rekke opp! Kjenner at eg ORKER IKKJE! Hva hadde du gjort?Hmmm hadde du trekket ut pinnen og rekt opp? Selv tviler eg sterkt på om mottaker noen sinne kommer til å se det, garantert at alt det andre mønsteret vil blende henne.
Det har skjedd at eg har gjort en feil tidlig i et prosjekt og ikkje oppdaget før eg var nesten ferdig og eg bare har dratt ut pinnen og rekket opp! Ofte skjer slike ting før eg får tenkt meg om! Mulig at det noen ganger hadde vært mulig å fikse det uten å rekke opp alt, men nei, få det bort og strikk på nytt! Det skal mye mer til nå for at eg gjør akkurat det, men har eg en sånn uggen følelse i magen pga en feil, ja da rekker eg opp. Noen ganger kan en feil resultere i at eg bare pakker det bort og starter på noe nytt! Etter en tid skjer det likevel at eg henter det frem igjen og får det fikset for det er akkurat som det gnager på hjernebarken min hehe
Selvfølgelig har eg mange av de typiske fadesene som: 2 venstrevotter eller 2 hæler på en sokk og det er like irriterende hver gang! Spesielt 2 venstrevotter, du trodde du var ferdig liksom, men nei...Husker eg var ung og strikket ei av mine første luer, strikketøyet ble vrengt allerede på omgangen helt fra start…Min tanke da var at *Det løser seg når eg feller av* haha Joda, eg strikket ferdig, eller nesten da, du kan si det var litt vanskelig å felle den i toppen *ler* Husker også en HønseStrikket vest eg strikket som tja, 10-11 år kanskje? Mye farger og sykt masse tråder!! Min løsning var å bare knyte 2 og 2 tråder sammen og klippe de heeelt inn til knuten…veeel…
fikk ikkje brukt den så mange ganger før hullene begynte å oppstå!
Den KJEDELIGSTE feilen som eg kan komme på i mer nyere tid var en babykjole eg strikket. Det skulle være en gave og det nærmest seg bursdagen. Fikk den vasket og la den til tørk. MIDT på skjørtdelen var det ei stripe på sånn 5-6 cm som var helt forskjellig fra resten! Altså feil i selve nøstet hvor fargene mellom 3 nøster ikkje var 100% (Joda, samme nr samme alt)- Hekkan da ble eg SUR!! Det endte opp med at eg pakken kjolen inn og ga den bort, men allerede i selskapet fikk eg rekket den opp og strikk ned skjørtet med et annet nøste.
Strikke jo nylig den lange lysblå genseren til Amira vettu, der hadde eg vridd ei av flettene feil vei helt i starten, men den feilen måtte bare få bli med for å rekke opp 2 tråder med pusegarn skjer ikkje! hehe Amira kunne ikkje selv se feilen før eg pekte på den så da så 🙂
Hva må til for at du rekker opp? Eller kaster du hele greie like godt??
*Meg i går kwell* – Satt her i ei ganske så mørk stue og kjenner på det at det skal bli herlig med noe mer lys i dag! Er spent på hvordan lampene tar seg ut her i taket hos oss! Og det må eg si: Det er utrolig herlig å se på Tv nå! Mørk vegg bakom Tv er søren meg ikkje dumt altså! God film forresten, ja på Tv i går kwell 🙂 *Liker Denzel Washington*
Ikkje et lite, men faktisk ganske stort utskudd fra Melonplanten som har tatt sikte på taket! Skal eg plante slike frø neste år MÅ eg ha en klatreanrettning klar! Nå har eg bundet den opp med pinner
og tråder etter hvert som den vokser *Krise!*
Skikkelig trist søndagsvær….det regner og det er 14 gr. Synet ute på terrassen minner mer om en sur høst enn sommer. Det har blåst og regnet så mye og det ligger blomsterblader over alt! Nå er det på tide med noen soldager for å få alt på stell igjen! 1 mnd til skolestart!! Eller, tror faktisk Dib skal starte 16/8.
Han gleder seg kjempemasse sier han og det er jo et meget godt tegn 🙂
Enn så lenge sover alle 3 gutta og eg speednyter fred og ro! Vet jo aldri når en av de kommer rullende inn i stua! Min korttidsplan er å svinge litt pannekaker eller vafler. Det er alltid en sikker vinner en lat søndag morgen 🙂 Planer ellers, ja uten om at me MÅ ut å hente den ene lampa er det jo bare å strikke! Kroppen min kjennes ut som om den var i en type trommel i går! Fullstendig mørbanket i dag! Kvalmen kommer i bølger og eg svelger den ned med IngefærShot 🙂 Tror og håper at søndagen blir bra uansett 🙂
Endelig, akkurat nå når Nyhetene på Tv2 startet dalte eg ned i Go`stolen! Har “sprunget” hit og dit i mer eller mindre hele dag. Det er rart det der når du starter å rydde et sted, det forplanter seg og du blir liksom aldri ferdig. Startet med å rydde bort en del fra rommet til Dib slik at det blir fin plass til en madrass på gulvet. Det fantes ingen steder å legge rotet mente Dib for han fikk nemligen oppgaven i går, men om man rydder hver enkel ting tilbake på plass så forsvinner jo rotet 🙂 Tror det er en magi kun en mamma kan utfører. Nå er det i allefall FINT og ryddig noe som absolutt er med på å få besøket til å føle seg velkommen 🙂 Det syns i allefall eg er viktig!
I tillegg har eg fått ryddet og vasket badet noen som faktisk var på høy tid! Det eneste som i grunnen er rotet nå er gangen selv om det er system på det rotet + det er ting som skal Ut Ut og bort etter hvert, ja og vaskerommet er ikkje diskuterbart en gang, det er et fullstendig gjemt og glemt kapittel enn så lenge….
Skal tenke på det en annen dag!
MAT har eg også laget, eneste Ali fikk lov til var å steike kyllingfilene, resten har eg gjort 🙂 Ååå det blir skikkelig snadder! Oppskriften kan du plukke med deg HER 🙂
Fikk ryddet litt rundt Go`stolen også for der har det lett for å bli litt kaotiske tilstander! Fikk den store boksen av Amira og den er jo helt genialt + den passer jo midt i blinken i stua nå! Når eg ikkje strikker setter eg bare eska på toppen ned i boksen, legger på lokket og VOLÀ! Ryddig! SÅ ja, enn så lenge ser det jo ganske så greit ut 🙂 Dib er på jobb og Ali svipper straks ned å plukker han opp fra bussen og så er det bare rett ved til Risavik hvor båten fra Bergen kommer. Min oppgave enn så lenge er å passe på pastaen 🙂 Når så alle er i hus e det bare å å digge innpå med god mat og så bare innta roen! Eg skal definitiv sitte her med beina høyt og strikke 🙂
Gutta vil eg tro slenger seg til på gutterommet med Gaming og film 🙂
Ja du, forresten! Lyst å se den neste genseren er har SÅÅÅ lyst å strikke?? Eg falt pladask vettu (som vanlig).
Det herligste er at den strikkes i Finull! Ta en titt HER da vel 🙂 Ja, det er norsk strikkeoppskrift 🙂
Tusen Takk for mange fine og koselige meldinger i dag ♥
I morgen blir det tur til Bryne og så skal det bli lys i stua skal du se 🙂
Det er når eg ser søte plagg som dette at eg kjenner eg savner å strikke til småttiser ♥ Mener fortsatt at det er noe av det koseligste å strikke og av og til er det best med kjappe strikketøy. Eg har en pose med deilig garn som skal bli en barnegenser eller jakke, den må eg snart få gang på forresten. Uansett, eg håper jo at eg en gang
i fremtiden igjen kan finne frem alle babyoppskriftene eg har samlet
og bare storkose meg å strikke en minigarderobe ♥
Tidlig opp betyr alenetid på kwisten, det beste som finnes! Dib fór på jobb og de 2 andre sover ennå. Begynte akkurat å regne også, men i grunnen var det ganske koselig akkurat nå! Herlig og svalt 🙂 Selv om det er lørdag har eg litt eg skal gjøre. Ali må få opp en av madrassen fra garasjen og eg skal lage til en extraseng på Dib sitt rom. Dessuten bør eg rydde litt på badet! Men bør også, selv om det ikkje frister, kjøre en tur til Bryne!! Planen er å hente hjem en lampesak, men det frister altså ikkje selv om me MÅ ha litt lys haha Senere skal eg plukke opp Dib når han kommer fra jobb og så er det ned til Risavik å hente kameraten som kommer med båt fra Bergen.
Ellers har eg nesten fått hodet kappet av det siste døgnet, nok en gang *ler* Eg må visst slutte å skrive hva eg mener, syns, håper på eller mest av alt: Eg må overhodet ikkje innrømme noe. Det at eg nå som Ex-røyker kan si høyt at eg skjønner hva andre Ex-røykere og Aldri-røykere mente da de sa at røyking stinker falt tydeligvis ikkje i god jord! Mulig eg blir som en forræder å regne? ALDRI bytt siden er vel rådet eg kan gi nå,
og hvis du likevel gjør det; Hold kjeft! haha
Eg har i mange år forsvart røykere som har blitt kjeftet på av ikke-røykere, for det finnes vel neppe en gruppe mennesker som er mer kriminalisert enn røykere? Ja og det for en lovlig handlinger! Det er ikkje forbudt å røyke. Eg mente flere ganger selv da eg røykte at Ex-Røykerene kunne være skikkelig kritiske og dømmende. Men! Betyr det at når eg nå er en Ex-Røyker ikkje har lov å INNRØMME at både Ex-Røykerne og Aldri-Røykerne ALLTID har hatt rett!?? Det er ingen løgn at røyking stinker dritt! Det er ingen løgn at klær og hår på en røyker f.eks lukter røyk! Det er ingen løgn at kommer du hjem til en røyker så stinker det! Eg har fortsatt en mor som røyker og ja hun lukter skikkelig røyk selv om hun KUN røyker 5-6 sigg til dagen og ja det lukter hjemme hos henne. Det er ikkje synonymt med at hun er dritt ei heller er du som fortsatt røyker en dritt, det har eg aldri sagt og kommer heller aldri til å si. Eg skjønner at du som røyker ikkje kjenner det samme som eg som har sluttet gjør, det vet eg 100% sikkert fordi eg har vært der du er. Eg kunne ikkje kjenne den samme røykelukta da som eg gjør nå. Å nei, eg belærer deg ikkje for eg er voksen nok til å la være fordi eg vet hvor forbanna irriterende det er å være røyker og få pekefingeren opp foran nesa fra en besserwizzer! Alle gjør som de vil enten de er røykere, ex-røykere eller aldri-røykere. Noe av poenget er at me må vise forståelse for hverandres meninger. Da eg røykte kunne eg heller ikkje kjenne røykelukta INNI butikkene om noen sto ved siden av inngangen å røykte, men det gjør eg nå og eg har fått flere aha opplevelser rundt mange situasjoner som Ex-røykere i flere år ha påpekt. Som røyker er det lett å mene at det er fanatisk å være så anti-røyk. Det verste eg visste som røyker var å stå ute i vær og vind å ta seg en blås, de sigarettene der kunne eg har vært foruten for de var ikkje gode i det hele tatt. Vil ikkje kalle meg selv for en fanatisk Ex-Røyker, hadde eg vært det så hadde eg nektet min snart 80 år gamle mor å ta seg en røyk i stua vår, i steden for finner eg frem et askebeger og lar hun kose seg. Det samme gjør eg også om andre røykere er på besøk. Eg gjør det fordi eg VET hvordan det var å være røyker og føle seg utkastet. Til deg som røyker og mener at eg belærte deg med DETTE INNLEGGET i går; Hvis du en gang slutter å røyke, send meg da en melding
og fortell meg om du fortsatt mener det samme 🙂
Dette blir som å kaste en diger kampstein i det største glasshuset ever, men eg håper virkelig det blir en wake up call for mange selv om de inderst inne VET! Eg vet at ALLE vet det, det finnes intet unntak, men at mange både fortrenger det og ikkje minst benekter det er helt sikkert. Dette vet eg fordi eg har vært der selv, Oh YES! Eg HAR vært der og eg er sååå glad for at eg kan skriver “Har vært” for nå har eg vært fullstendig røykfri i OVER 7 mnd
og eg kunne ikkje blitt mer stolt av meg selv!
Da eg var røyker var eg selvfølgelig en av de som ikkje kunne skjønne at ALT luktet røyk! Hvis eg bare “kjørte” litt gjennomtrekk i leiligheten ville det lukte friskt om eg i tillegg sveipet over gulvene med grønnsåpe….LØGN! Mine renvaska klær duftet som en fresh sommereng! LØGN! Om eg bare luftet den nystrikka genseren lenge nok ville den bare lukte ull! LØGN! Røykelukt er seriøst noe av det vanskeligte å få bort!! Eg er midt opp i det nå siden eg ENNÅ driver på å vaske meg gjennom garderoben og helt ærlig? Eg får fullstendig kreglå om eg sette nesa i noen av plaggene som er fra tiden da eg røykt! OMG! Gikk eg seriøst rundt å stinka sånn?? Det er ganske enkelt tragisk og eg kjenner eg kan bli litt flau når eg tenker på mine påstander som røyker. De verste klagerene var jo
ex-røykere, INGEN var mer kritiske enn de og nå er eg jaggu meg en av de selv og omsider kan eg si høyt at eg skjønner dere, ja eg skjønner jo dere som aldri har tatt en røyk også! Det lukter DRITT, rett og slett! Det river
i nesa…Men, opp i alt dette må man jo huske at det er RØYKEN som er dritt og IKKJE røykerene! Stor forskjell! Husk det!
Vet at det klages en del på strikkere som røyker og selger tingene sine, der kan det virkelig bli et stort problem!
Å ja, eg kan være så pass ærlig å si at om eg hadde kjøpt meg en genser som luktet røyk, ja da hadde eg blitt forbanna! Det er mye du kan gjøre med et plagg for å unngå dette. Selv vasket eg strikka gaver veldig godt, tørket det ute og pakket det så i plastikk, men det er aldri godt å vite. Da eg stumpet den siste røyken kunne eg faktisk kjenne røykelukta fra fingrene ganske lenge etter på!
Nå har jo eg ganske mye garn liggende her hjemme, inne på Garnrommet, i grunnen er eg overrasket over at det ikkje er noe særlig lukt i det. Eg har masse lavendelposer liggende i hyllene så kanskje det er en løsning? Dessuten må eg gjennom 2 dører for å komme inn til garnet. Men det eg egentlig mener er; Hvis du skal strikke for salg så er det faktisk ganske lurt å opplyse kjøper hvis du er røyker, på den måten kan du unngå MYE ubehageligheter! Det er rett og slett bare til å legge seg flat om du har solgt noe som lukte røyk, ingen vits
å diskutere for lukter det røyk så har kjøper retten på sin side. Som sagt: Er du røyker kan du IKKJE kjenne røykelukta i et plagg! Det er det heller ikkje vits i å diskutere for du kjenner det ikkje, eg vet! *ler*
En annen meget stor positiv gevinst av å være ex-røyker er at eg nå ENDELIG har fått HVITE vegger i stua! Trodde eg hadde det før og eg, men neida, eg hadde ikkje det ser du! *humrer* Ikkje bare mister
man luktesansen som røyker, men man blir nesten blind også!
Dagen strikketøy lukter IKKJE røyk og takk og pris! tar meg ganske ofte i å lukte på strikketøyet mitt og det lukter bare deilig myk ull og ingen lukt som stikker i nesa! hehe Om du som leser dette røyker så kan du ikkje skjønne hva eg mener, ikkje før du slutter å røyke! Kan virkelig anbefale deg det, du vil absolutt ikkje angre – EG LOVER! For å klare å slutte har eg brukt en Vape og eg damper litt jordbær inn i mellom. Det verste var ikkje å ikkje røyke, men det var mer bevegelsen av å røyke om du skjønner? Akkurat det behovet får eg dekket med en Vape 🙂
Så helt sånn avsluttningsvis så er eg den første til å skrive under på at Strikking + Røyk = “Den Mest Idiotiske Komboen Ever!!”
Selv om eg sa i morges at eg ikkje skulle gjøre noe i dag har eg da fått gjort noe! Det var Ali som skrudde det til veggen mens eg dirigerte + det er eg som har dandert medaljene på plass. Syns faktisk denne løsningen var genial! Det er et dobbel gardinoppheng som me har lagt et kosteskaft på. Skaftet er malt og det er plass til
2 skaft noe som er lurt siden Dib har planer om flere medaljer 🙂 Bildet under er Æresprisen han
fikk av Ordføreren 1.Nyttårsdag
Litt morsomt da, men medaljen helt ytterst til venstre er fra Vinter OL i Tananger 2006 🙂
Dib sin aller første medalje når han var nesten 4 år 🙂 Kjekt med minner!
Nå er eg klar for fredags kwell med strikking og vettu ka? Kaffien er fortsatt veldig god, selv uten en sigarett 🙂 Helt sant.
KOS DEG OG HA EN HERLIG KWELL
Go`klem fra ei Røykfri Vibbedille med en DIGG luktesans! 🙂 Røykfri i 217 dager
Det er nesten så eg MÅ strikke denne kjolen og da MÅ den jo i tillegg strikkes i orginalgarnet! *ler* Du skjønner hvorfor når du ser garnet HER! *fniser*
Ingenting å si på kjolen uansett navn, en enkel kjole strikkes top/down og du kan jo både stæsje den opp og evn ned om du vil. Med en strikkefasthet på 15 m og pinne 6 så rekker du fint å strikke deg en før sommeren er over *humrer*
AMIRA SUMMER DRESS Bildet over Fra 94 cm til 116 cm i overvidde Dansk Strikkeoppskrift
Designet av MinimaKnit
En kjole i ribb, strikkes top/down blir nesten som den “lille svarte” som de aller fleste har på lur i skapet.
Passer til alt ALLTID! Veldig tidløs og kan brukes til alt som sagt, ja fra å slenge i sofakroken med
ullsokker på til å ta på litt hæl og svippe til by`n.
ODA`s DRESS Fra 98 cm til 110 cm i overvidde Dansk Strikkeoppskrift
* * * *
Fredag, sol og 16 gr – Ikkje så verst gitt, men eg kjenner eg er i kraftig underskudd på Me-Time og eg håper å få det til i løpet av dagen. Hvis ikkje får det bli en lang dusj f.eks inkl hårvask haha Det blir jo litt alenetid det også. Har fått et headset av Amira som er veldig godt i forhold til lydtetthet, dvs at selv om ting koker rundt meg kan eg ta på det, sette på litt musikk og bare fokusere på det eg holder på med uten at eg hører så mye som et tøddel av det som foregår rundt meg.. Når eg er sliten går eg veldig til når andre styrer og fikser rundt meg og det er herlig å koble seg litt bort på en måte 🙂 Er overbevist om at eg er veldig sensitiv, i allefall i perioder hvor eg selv er veldig sliten. Ja, noen dager kan eg rett og slett bli både sur og ganske irritert av lyder.
Anyway, dette blir nok ei fin fin helg! Dib får besøk av en kamerat fra Bergen. De har blitt kjent gjennom Taekwondo`en og han har vært her flere gangen nå 🙂 SÅ i dag må Dib shaine litt på rommet sitt haha En madrass må opp igjen fra garasjen og eg extra seng må fikses. Hørte “rykter” om at Ali og Dib skulle rydde bort en del fra den store gangen i dag! Krysser fingrene for at ALT av parkett/materialer som ligger der fordufter i løpet av dagen!! For å si det sånn, hadde eg vært her alene hadde eg fått en container hjem fort som F..og bare lempet alt opp i der! Ali er mer den som bare MÅ samle på ting…Kanskje det kan brukes en dag…..?
Jaja, det er vel bare å sparke litt forsiktig og komme i gang med dagen 🙂
