Kjenner eg blir så forbanna når eg leser noe av det som skrives…Det er utrolig liten kunnskap “der ute” blant folk når det kommer til denne diskusjonen! Fordi om Stortinget nå skal vedta at alle gravide kan få ta tidlig ultralyd
og blodprøver for å kunne avdekke alvorlig sykdom eller skade, så betyr ikkje det at ALLE kommer til å ta abort! Det å være gravid med et sykt eller skadet barn er sååå mye mer enn å bære på et barn med Downs Syndrom. Det er ikkje snakk om at ALLE med Downs Syndrom blir abortert bort! Men når man leser rundt i diverse kommentarfelt og ikkje minst blogger, så skulle man tro at det kun er det et foster kan feile!

Eg VET, eg VET hva det vil så å måtte ta et valg! Eg vet hvordan det er å ta et valg om å vite eller ikkje vite, men når sjansen for et alvorlig sykt barn er en mulighet, ja da velger du ikkje bort å bli testet! Eg skal love deg, det er ikkje bare snakk om et herlig nyfødt barn med litt skavanker som skal skylles ned i sluken! Det er snakk om barn som ikkje er levedyktige og det kun er maskiner som kan holde det i live, og det er hvis de er heldige….mest sannsynlig vil fosteret dø før det blir født, eller ved fødsel. Er det ikkje da bedre å ta det bort på et tidlig tidspunkt
uten at det kan skade mor i tillegg? Eller i verste fall; Tar liv av mor.

Hvis du er så gal og sier at du syns det er flott at muligheten for testing på et tidlig tidspunkt tror folk automatisk du mener at en person med Downs Syndrom ikkje har rett til å leve. Det er slettes ikkje det man mener! Nå kan eg bare snakke for meg selv, men når eg signerte mine papirer på Fostergenetikk ved St.Olav ville et barn med Downs Syndrom bli betegnet som friskt i følge mine valg. Dvs at eg hadde ikkje tatt abort om barnet hadde Downs. Det er ikkje det samme som eg bagatelliserer et barn med Downs for det kan jammen være utfordrende og tøft, men det er også mange som klarer seg veldig godt.

Hvis barnet eg bar på var sykt ville det vært så sykt og skadet at det var ikkje snakk om å fullføre svangerskapet og eg ble frarådet på det sterkeste om å gjøre nettopp det. Da eg skulle ta morkakeprøve med Dib i magen var det mye problemer. Eg hadde mye arrvev helt tilbake fra da eg ble testet med Amira + at hun ble tatt med keisersnitt. Det å ta en morkakeprøve er over hodet ikkje smertefritt og under en pause i prøvetakingen sa eg at eg ga opp og ikkje orket mer. Legen som tok prøvene holdt meg i skuldrene og sa strengt: “Hvis prøvene dine er positive anbefaler eg på sterkeste å ta abort, derfor må me fullføre prøvetakingen” – “Du må i tillegg til ditt eget liv tenke på datteren din som skal leve med et søsken som vil frarøve henne deg og din mann”.
Det er så sant, og det er så viktig!

Eg har hatt 8 svangerskap, men eg har “bare” 2 barn så eg har litt erfaring på området kan du si. Likevel har eg vært heldig….Heldig i den forstand at eg slapp senabort, dvs å gå i “fødsel” med et dødt foster i uke 17/18…
eg spontanaboterte før eg kom så langt.

 

 

 

Når noen skriver at de unge i dag ikkje vil ha et sykt barn fordi det ikkje passer inn i den perfekte tilværelsen er helt horribelt å lese! Da undervurderer man virkelig dagens ungdom! Det handler IKKJE om å kun få perfekte barn, da er man jammen blåøyd om man tror det! Det handler om å få barn som kan leve og ha det godt.
Hvem er egentlig i en slik posisjon at de kan bestemme hva som er perfekt?

 

 

 

INGEN ER PERFEKT,
sånn er det!

 

 

Klem fra Vibbedille!

 

“Takk Takk”
“Tusen Takk”
“Ååå Takk skal du ha”

 

Så lett, ikkje sant? Ja å si TAKK, koster ikkje en kcal en gang jo.
Eg sier det sikkert 100 ganger til dagen, ok litt overdrivelse kanskje, men ja eg sier det mange ganger fordi eg får ganske mye skryt. DU er så flink til å gi komplimenter, DU er veldig flink til å skryte og rose! DU skryter av hva eg strikker, mine fargevalg, hva eg tar bilder av, DU skryter av bildene mine, hvor flink eg er med blomster, DU roser meg fordi eg er gavmild, DU roser meg fordi eg er flink, fordi eg er fin, fordi eg er ærlig, fordi eg er tøff, fordi eg er unik ja og lista bare fortsetter egentlig. Eg føler meg ganske ydmyk, noen ganger blir eg ganske flau, men JA det føles veldig godt! Ja, å få skryt og ros! Det er som en peptalk som får deg til å fortsette med det du driver med og med det du elsker å gjøre, det får deg gjennom dagene som noen gangen kan være ganske tøffe, det løfter deg opp og ikkje minst: Det gjør deg GLAD og får deg til å smile! Nesten ingenting kan måle seg med det!

TAKK – Det er så enkelt å si, eller, skrive som me gjør her inne. Det tar en brøkdel av et sekund før du klikker deg videre, men du kan leve lenge på skryt og ros selv om det er her inne ♥

Møt meg i virkeligheten å si det samme og svarene blir noe helt annet:

“Du er så flink til å strikke”
-Ehee vel, ja, jo, du vet…får litt trening med tiden

“Du er så snill og god”
-Ehee, nja ikkje alle som mener det da hehe

“Ååå det håret ditt er så flott!”
-Hehe kan jo takke frisøren for det

“Du har utrolig fine bilder på bloggen”
-Tja, er heldig med mobilen for den har ganske bra kamera..

 

Skjønner du hvor eg vil hen? HVORFOR skal det være så utrolig vanskelig å bare si TAKK? La det være sagt, eg har blitt flinkere, men eg må ta meg i det for hvis ikkje så kommer det ei lang og unnskyldene regle om HVORFOR eg er flink, eller hvorfor genseren min er så fin. I steden for å bare si: “Tusen takk det var fint sagt“. Eg er flink på å gi komplimenter selv, eg er flink til å skryte og snakke fint både om og til andre, men når eg får det selv blir eg alltid flau!?! Hvorfor egentlig? Har aldri sett på meg selv som verken blyg eller sjenert, men eg er ikkje flink til å ta i mot skryt selv om det er en god følelse å få det.

På mange plasser i livet, opp gjennom åra har eg mang en gang følt at eg ikkje har vært god nok selv om eg har vært flink, har ofte følt at skryten eg har fått har vært av medlidenhet og det er ingen god følelse. Om det har vært reelt vet eg ikkje, men å sitte med den følelsen er ikkje godt. Da er det mye enklere å komme med en unnskylding for hvorfor i steden for bare å si TAKK fordi eg er ikkje i en posisjon hvor TAKK er på sin plass.
Komplisert muligens?

En ting skal DU vite og det er at DU har mer enn èn gang gjort dagen min sååå mye bedre! Det å våkne f.eks og føle at dagen ikkje kommer til å bli god for så å flippe opp Pc og der er DU med dine fine og gode ord. Ahaa mer enn en gang har humøret mitt steget pga deg ♥ Så egentlig kan eg rett og slett ikkje få takket deg nok! ♥

Det som da mange ganger forundrer meg er hvordan mennesker kan være det motsatte, altså stygge med hverandre, da mener eg mennesker som ikkje kjenner hverandre. Eg kan ikkje skjønne hvordan en person kan spy eder og galle over en person de ikkje vet noen ting om? Eg kan ikkje skjønne at en person kan ha en fin dag etterpå liksom? Noen ganger ser eg f.eks for meg en ung mor som sitter rundt frokostbordet med familien sin, kanskje hun har 2 små barn som spiser frokost, hun scroller litt på mobilen mellom mating og hverdagsprat før skole og jobb. Hun skriver noen saftige og skikkelig sårende gloser til en person hun ikkje kjenner før hun snur seg og smiler til barnet sitt og gjerne kysser sin mann hadet…SÅ enkelt er det også å virkelig ødelegge dagen til en person, ja midt mellom mating og kyssing! “BÆM” og der la du dagen rett i grus for noen liksom!??

Ting er så lett på nett, da er det vel også lett å snu ryggen til, ikkje det? Hvorfor ikkje bare snu seg og la være å si noe? La vær å påpek noe som du vet vil såre, la være å svare med samme mynt. Me vet at ting eskalerer fort i et kommentarfelt, vær en som stopper det i steden for, eller si noe fint?

Det er heller ikkje enkelt å være den konstruktive, det blir fort snudd til hets. Oftes er det de som provoserer mest som får hets? Egentlig ikkje, men de tar alt som hets fordi de selv skriver kun for å provosere, da kan ofte det konstruktive være vanskelig å forstå. Det har virkelig lett fort bli ei diger mørje av usaklige påstander

Får du hjelp til noe du har spurt om? Vel, si “Takk for hjelpen” – Det er rett og slett vanlig høflighet! Ikkje bare krev og forlang, det er det alt for mye av i de aller fleste gruppene på facebook. Tenk litt over hvordan du svarer.
Ikkje sikkert svaret ditt var ment slik du skrev, men du må også noen ganger tenke litt over hvordan
andre kan oppfatte det du skrev.

Derfor:
TUSEN TAKK for den DU er!
Takk for at du oppmuntrer meg og TAKK for at du setter pris på meg.
Det gjør meg glad og ikkje minst gjør det meg bedre.

 

 

VÆR MOT ANDRE SLIK DU VIL
ANDRE SKAL VÆRE MED DEG

 

 

 

Go`klem fra ei Glad og Takknemlig Vibbedille 🙂

 

Her kom ikkje flaggene opp før nærmere kl 11!! Det tror eg aldri har skjedd før, men men, selv om eg var den siste som fikk de ut er de nå plassert ut i flertall 🙂 Det ER fint å pynt med flagg! Selv om det har vært både haggel
og snø etter at eg plantet hele terrassen er eg glad i dag for at eg gjorde det! TENK om eg sto her i dag og skulle pynte med flagg uten å ha blomster? Iiikkjee sant, ikkje det samme 🙂

 

 

Amira briljerte virkelig på kjøkkenet i går kwell og i dag blir det servert den fiiineste Pavlova`n eg noen ganger har sett! Her kjører med en DobbelDekker! Eg har prøvesmak og eg har slikket på visper og kan skrive under på at den er helt himmelsk ♥ Gleder meg som en unge!

 

 

Utover dette blir det ikkje noe finstas på meg, eg stiller i kosedress 🙂 Det har eg gjort etter at det ble slutt på barnetoget for våres del. Eg skal hente mor mi litt ut på dagen og det er faktisk første gang etter Corona at hun kommer her. Til middag blir det som vanlig digre hamburgere med salat etc 🙂 Mor mi og eg blir nok sittende
å strikke vil eg tro. Kose oss skal nok uansett 🙂

 

 

GRATULERER MED DAGEN!
Kos deg og Nyt dagen

 

 

 

 

Go`klem fra Vibbedille 🙂

 

 

Det sies at samler man mange nok damer på en og samme plass så blir det kaos og intriger! Vel, på en måte er jo det riktig, men eg vil heller si at hvis man deler ei gruppe med damer i 2 så blir fordeling slik: De som VET forskjell på rett og galt og så har du de som bare gir faen og mener de har krav på alt og helst skal det være gratis!

Dette er i allefall en realitet i mange strikkegrupper på Facebook! Her snakker me stort sett voksne damer, dvs mange er +50. Hva mange av disse damene klarer å lir ut av seg via tastaturet er for meg en gåte, det “rareste” kanskje er jo at de gjør det under fult navn! Mange ganger tenker eg: “Stakkars hun vet kanskje ikkje bedre” – Hadde eg vært av samme ulla så hadde eg IKKJE strøket ut navn og bilde på disse kommentarene eg har samlet, nei hvorfor skulle eg vel det?? De skriver jo offentlig under eget navn likevel? VEL!! Det er noe som heter LOVER OG REGLER og eg skulle mer enn gjerne sendt et eksemplar i posten til alle sammen som tror de
eier hele vettet alene. VOKSEN DAMER er de verste!!

De yngre som kanskje er litt nye i faget opplever eg oftes som ydmyke om de trør feil og poster noe som ikkje burde postes, de tar til seg kritikken og fjernen feilen uten at det blir et ellevilt spetakkel
og et kommentarfelt med 100`vis av kommentarer.

Mange av de VOKSNE damene har MYE å lære av den yngre garden!
De yngre har mye bedre nettvett enn de eldste, det er fakta og DET er bevist!

 

 

 

 

Fortell meg gjerne logikken i kommentaren over her ⇑

 

 

De som TROR at ei Strikkeoppskrift er allemannseie og at den kan deles i det vide OG det breie bør ta seg ei PERA og lese HER – HER – HER – HER

 

 

 

 

 

 

 

Prøøøv å si det f.eks til Bergans, Johaug, Devold, Norrøne mm

IIIIKKJEEEE SANT!?!?

 

 

 

Tja, ofte føler man gjerne at noen er frekke når man selv blir irettesagt! JA DET ER FLAUT NÅR MAN ER VOKSEN, men noen må jo si fra når du gjør noe galt, det betyr ikkje at eg er frekk av den grunn!

 

 

 

Mulig eg kan oppleves som POLITI noen ganger, eller REGELRYTTER, men alvorlig talt! Hva sitter me igjen med om alle turer i vei akkurat slik de vil? Vel, da er det ikkje lenge før alt av designere legger ned jobbene sine og det vil fort bli slutt på noe nytt i strikkeverden i allefall! ER DET DET DERE VIL!?? Eller, dere har vel kanskje NOK kopier til å klarer dere? UFORSKAMMET og EKSTREME EGOISTER, det er det dere er.

 

Eg skulle virkelig likt å sett hvordan dere hadde opplevd det om noen snappet Lønningsposen deres?
Tenker pipa hadde skiftet lyd da ja.

 

 

 

 

 

Når så mange damer gjør som de vil så bør det seriøst
være en pekefinger på et hvert hjørne.

 

 

 

SORRY! FEIL!!!

 

 

 

NEI! Det blir ikkje krig hvis alle forholder seg til lover og regler, men når damer som dette overkjører alt og alle, slenger med leppa og STJELER over en lav sko! DA kan det bli krig da.

 

SKJERP DOKK og bli voksne!! Admin i strikkegrupper bør absolutt følge mer med og bare slette/blokke medlemmer som skriver eller ymter frempå med at det er HELT OK og kopiere og publisere strikkeoppskrifter, det gjelder også gratis oppskrifter så vel som kjøpeoppskrifter. UANSETT om en oppskrift er gratis eller ei så skal den IKKJE deles eller publiserer i ei strikkegruppe, ikkje deler av den en gang som f.eks et diagram! Eneste riktige måten å gjøre det på er å DELE linken til der hvor man kan enten kjøpe den eller laste den ned gratis!
Nå er det FA… meg på tide at dere alle lære dette!

 

Til dere som mener dette er HELT HORRIBELT??
Hadde du gått rett inn i en butikk, forsynt deg av varer og gått ut, uten å betale?? Eg HÅPER jo at du svare nei på dette spørsmålet, men det er samme regler når det gjelder strikkeoppskrifter! Du kan ikkje bare forsyne deg å gå, AKSEPTER det og ikkje kjeft på oss som prøver å fortelle deg forskjellen på RETT og GALT!

Hvis du fortsatt ikkje vil skjønne?
Vel, da må du faktiiisk bare ta deg ei pera for da er det ikkje håp…dessverre!

 

 

 

 

HA EN FLOTT LØRDAG!
EG SKAL UT I SOLA Å KOSE
MEG MED BLOMSTER!

 

 

 

 

 

Go`klem fra den selvutnevnte regelrytteren og politibetjent Vibbedille 🙂

 

Eg leste et sted (???) at en gjeng bloggere skulle fortelle om hva de hadde i veska si, ja faktisk hele denne uka skulle det være et tema…ehee…OK! Er ikkje det litt sånn 2008? Anyway, eg syns det er mye mer nyttig å se hva folk der ute bruke putekassene sine til. Er det en ting eg er sikker på så er det at det er plass til sååå mye mer i en putekassen enn i ei veske, mye mer NYTTIG også vil eg tro? Vel, det er vel uansett veldig individuelt. Eg bruker uansett ikkje veske, eller dvs eg bruker strikkevesker og der er det “bare” strikketøy og alt eg trenger for en koselig kwell. På terrassen der i mot bruker eg putekassen til alt eg trenger for å kose meg ute, bortsett fra puter!

Putekassen over kjøpte me våren 2000, jepp, det er så mye som 20 år siden! Den gang ble den kjøpt for å ha et sted å ha alle sandkasselekene opp i 🙂 Etter hvert som ungene vokste til overtok eg den til mitt uterot. At den kassa har overlevd i 20 år er for meg en gåte, men heldigvis gikk den i fillebiter i forrige skikkelig storm – “Problemet” var bare at Ali klarte å “fikse” den og da ble det ikkje noen ny…Uansett, opp i denne kassen har eg hatt alt eg trengte for å plante og styre på terrassen, men det var også et sted hvor ting som burde vært kastet havnet. Bare fordi me f.eks ikkje gadd gå gjennom leiligheten og ut på trappa hvor bossdunkene sto. Siden denne fatale stormen som tok knekken på den har den vært ganske skral, eg måtte være kjapp når eg åpnet lokket for hvis ikkje ville veggene ramle ned. I ÅR bestemte eg meg: Det var på tide med en NY og større putekasse! Eg fikk Amira til å plukke med seg en hjem en dag og nå skal det bli andre boller for å si det sånn! NEI mer GRIS!

 

 

 

Planen var ganske tidlig at det skulle være rent og pent, ja slik at det kunne innby til å gjøre noe ute. Man skal jo ikkje akkurat vegre seg for å hente noe i kassa liksom? Først tenkte eg å kjøpe diverse plastbokser for å ha “ting” opp i, ja hageredskaper etc – På den måten ville eg til en hver tid vite hva som var hvor, men i går fikk eg en annen idé og den ble umiddelbart i verksatt!!

 

 

 

Eg konkluderte med at det er ikkje TINGENE som gjør kassa ekkel, det er alle sekkene med jord og diverse som ofte er det største marerittet opp i her! Hver gang eg måtte i kassa for å fylle ei krukke ble det alltid litt søl og jord og annet havnet i bunnen av kassa…Kleint! Da var det frem med målbånd samtidig som eg screenshot`a bilder av kasser som kunne passe. Etter på var det bare å hive seg på hjul retning Europris! Jadda, kasser ble det: En stor på 52 liter og 2 mindre på noen og 30 liter 🙂 I den store har eg litt over 1 sekk med jord (denne kassen har også hjul slik at eg enkelt kan dra den med rundt på terrassen) til høyre står det 2 kasser opp på en annen, en med Lecakuler og en med 3 små “sekker” med Kaktusjord (Har en del Sukkulenter). Plutselig var det ikkje såååå mange “ting” som trengte plass, det var mer enn nok plass i høyden til å bare legge det på toppen. Det er jo unødvendig å ha tilgang til alle jordsekkene på en gang så resten av jordsekkene får ligge i garasjen 🙂

Hageredskapene mine er ikkje mange siden eg ikkje har hage haha Men litt trenger man jo bare krukkene
og kassene blir store nok, så løsningen ble slik:

 

 

 

Mer enn dette trenger eg ikkje, og etter mange år kun med en skje og gaffel fra kjøkkenskuffen var dette veldig kjærkomment! Særlig siden eg nå har en diger (hjemmesnekra) grønnsakkasse 🙂

NÅÅÅ er eg virkelig klar til å KOoOSE meg ute! I går kom de aller første frøene i jorda:

 

 

 

Ble 2 små krukker med Basilikum, blir nok noe urter i de 2 andre også, men om ikkje lenge skal eg angripe den store grønnsakkassa med alle frøposene mine! Opp i der skal det bli Reddiker, gulrøtter, neper, salat, bladpersille m.m Ellers skal eg ha ei stor krukke med et klatrestativ opp i hvor eg skal plante sukkerter – DET er et must! 🙂 Ååå eg håper det blir en varm og fin sommer for da blir jo avlingene best! Ingenting slår ei bolle salat med grønnsaker som man selv har “Laget” ♥ Blir nok også litt Perletomater ♥

Så ja? Da lurere eg: Kan eg få se opp i DIN putekasse?

 

 

* * * *

 

 

 

I dag skal eg prøve å styre unna terrassen! Eller, eg kan gå ut å trekke litt frisk lifte, men kroppen, da spesielt ryggen trenger hvile (før den brekker!) Har mye eg kan surre med så mens eg vasker et par maskiner med klær skal eg fortsette på dette:

 

 

 

 

 

KOS DEG OG HA EN
AMAZING DAG!

 

 

 

 

Go`klem fra ei Kreativ Vibbedille 🙂

 

En ting er BOMBEsikkert og det er at hvis eg var statsminister, konge eller what ever og kunne bestemme hva eg ville så hadde vilkårene for oss som ikkje er friske sett helt anderledes ut! Vær du sikker, for eg VET hva som kan bety mye i en noen ganger veldig vond hverdag. Gudene skal vite at eg har mange rare, eller sykt morsomme situasjoner fra min ganske så lange sykehuskarriere hvor GARN har spilt en veldig sentral rolle! Mang en gang har eg tenkt at det var kun eg som mente alvor der og da mens andre bare ristet oppgitt på hodet *ler*

Har litt tåkeminner fra den mest alvorlige situasjonen; Eg var så vidt våken etter en nesten 9 t lang operasjon og et døgn på intensiven da eg endelig hadde kommet tilbake på rommet mitt. Eg var innsurret i slanger og apparater på alle kanter da eg spurte etter kurven min!! Sykepleieren skjønte først ikkje hva eg mente, men dama i nabosenga reagerte fort og gikk i skapet mitt for å hente strikkekurven min. Sykepleieren prøvde å forklare at eg kunne ikkje strikke nå og at eg heller måtte prøve å sove. Eg husker at eg ble ekstremt lei meg og egentlig bare ville hjem der og da. Uten at eg kunne kontrollere det gråt eg som en liten unge og eg stoppet ikkje før eg fikk kurven opp i senga! Med litt hjelp fikk eg tak i strikketøyet og eg dro det opp til brystet, holdt godt i det og sovnet! Skulle ønske det var like vanlig da som nå å knipse bilder med mobilen for eg er sikker på at DET hadde vært et blinkskudd! Morgenrapporten ved vaktskiftet viste at Najem i seng nr 3 hadde vært rolig og sovet godt hele natta 🙂
SÅ ja, et strikketøy kan ha magiske evner!

Eg hadde mange og lange opphold på SUS i flere år og det ble produsert all mass når det kom til strikking og det går helt fint å strikke selv om man MÅ ligge, venfloner ble omplassert for å ha hendene fri. og mye ble tilrettelagt. Garnnøster ble t.o.m pakket inn (eller hengt opp i sondestativet) for å være noen lunde sterile slik at eg kunne ha de opp i senga og 6-mannsrommet ble fort endret til en evig lang StrikkeKafè med døgnåpent service. Ved et par anledninger fikk me en hjelpepleier til å bruke lunsjpausen sin på garnshopping for oss rett nede på Sparkjøp! Å ja, personalet strekker seg ofte veldig langt for at me pasienter skal ha det godt! Med ett ble det jammen ikkje så verst å være heltidspasient i flere uker og måneder. Hvis eg ser bort fra at me alle var alvorlig syke kan eg vel si at denne perioden på en absurd måte er en av de beste eg har hatt! Nattugler og døgnstrikking fikk plutselig en helt ny betydning og eg minnes det hele med mye glede! Damer som ALDRI hadde strikket før reiste hjem med sine første egenproduserte ullsokker og det var tåredryppende glede!

Etter hvert hadde me ganske mangen av personalet i “gjengen” vår. Eg husker den ene høsten hvor eg var innlagt nesten frem til Jul og eg produserte en haug med skjønne nisser. Noen av nissene ble gitt til et par av legene på avdelingen (Var da det minste de kunne få med tanke på hvor eg kunne ha vært i dag) mens andre fikk låne oppskrifter med seg hjem og hadde stolt med seg de ferdige nissene på jobb og viste de frem. Ååå det er ikkje så gale å være pasient når du kan kose deg med en kurv full av garn.

Eg har mer eller mindre strikket fra eg var ganske lita, men da eg ble syk i 2001 ble det bare mer og mer strikking. Du kan trygt si at det ofte var den aller beste medisinen. Det var kun når smertene virkelig tok overhånd at eg ikkje kunne strikke, da sov eg for det meste. En ting er i allefall sikkert og det er at hadde eg ikkje hatt strikketøyet tror eg, eller eg VET at hverdagen hadde vært utrolig mye vanskeligere. Tenker ofte på tiden etter en lang innleggelse, du kommer hjem og hele tryggheten rundt det å være på sykehuset er borte. Du blir mer bekymret, redd(?) når du plutselig er på egen hånd. Eg fikk mye hjelp av Smertepsykologene fra Haukeland og eg tror det var da begrepet “StrikkeBoblen” for alvor oppsto! Med en av psykologene “på øret” hvor de snakket meg inn i en nesten transelignende tilstand kunne eg sitte å strikke uten stans, det var en svevelignende følelse og det føltes så godt. Noe av det første disse psykologene spurte om da eg startet behandling var om eg hadde noen form for hobby, når de hørte at eg strikket sa de at dette kommer til å bli så bra! Grunnen var fordi at en person som f.eks strikker kan klare å sitte i et rom fult av kaos, koble ut og bare strikke i vei uten at de enser kaoset rundt seg og med
2 små unger i hus for min del var dette en nødvendighet. Eg kunne bli snakket til uten at eg enset det,
det var full fokus på en veldig uanstrengt måte.

Ennå bruker eg denne teknikker når eg virkelig har behov for å “lade” eller fordi smertene er litt for mye. Plugger musikk/podcast i ørene og bare setter meg godt til rette i go`stolen å strikker, da går pinnene av seg selv-det er som en autopilot. Ikkje bare er det avslappende å strikke, men deilig garn i seg selv er jo medisin! Får eg en pose med nye nøster, deilig kvalitet og skjønne farger, Ahaa kan sitte å klemme, kose og planlegge flere ganger hva de skal trylles om til. En slik prosess kan jo ofte ta flere timer og du blir aktivisert på en måte som ikkje sliter deg ut
og du blir fylt med en god type energi.

I en ellers tung hverdag som gjerne preges av mye smerter kan det også være veldig vanskelig å stå opp. Hva skal du liksom stå opp til!?! Tro meg, du kan ha en fin familie rundt deg, men på de mørkeste dagene er ikkje alltid det nok til å kravle ut av senga for å sitte i stua eller ligge på sofaen uten å ha NOE! Igjen er strikking en magisk ting! Det har ofte vært dager hvor eg står opp med et smil på tross av smerter fordi eg vet det ligger noe kjekt i kurven inne på stua 🙂 Du trenger ikkje mangen rundt deg hvis du har garn og pinner, for det alene gir deg mye glede. På den andre siden vil eg tro at det er avslappende for de som nettopp bor med deg også, de ser at du sitter å strikker, de vet at du koser deg og der med kan de også puste litt ut fordi de vet at du har det bra der du sitter. Høres sikkert litt knølet ut, men eg vet i allefall at mine følte det f.eks når de besøkte meg på sykehuset.
Satt eg i senga å strikket så visste de at eg hadde en relativt god dag, ergo slappet også de mer av.

Noe eg i alle år har praktisk er GarnPremier! På den måten kunne den kjipeste/vondeste undersøkelsen o.l bli gjennomført med et “smil”! Det er ikkje bare ungene som trenger premie for bra innsats 🙂

Det er i allefall ingen tvil om at strikking og garn skaper engasjement! Garantert at drar du frem strikketøyet på et pasientrom så vil alle vite hva du strikker, de vil kjenne og ta på og før du vet ordet av det har du delt ut av garnet ditt og det er som du er i “syforening” med en gjeng venninner 🙂

Rett og slett en skikkelig icebreaker i en ellers vond og vanskelig situasjon.

Tenk om du fikk ei reseptblokk i hånda når du dro fra sykehuset/legen til fritt å kunne bruke på dårlige dager!??
Det er ikkje bare et morsomt utsagn med “Garn på Blå resept”– for i ganske mange sitt liv kan garn og et herlig strikketøy gjøre en stor forskjell – Både du og eg er et bevis for det 🙂

I dag blir mitt strikketøy en del av “Coctailen” som skal gjøre min dag bedre!

 

 

TA VARE PÅ DEG SELV
OG KOS DEG

 

 

 

Go`klem fra ei Positiv Vibbedille 🙂

Reklame | Rito Garn og Hobby

 

Eg har overhodet ikkje tall på hvor mange Bestemor-LappeTepper eg har produsert for akkuart denne lappene var vel en av de første eg lærte. Det tror eg er likt for mange av oss. Men, det ser jo ut for at hu Bestemor er som poteten: Kan brukes til alt gitt 🙂 Derfor tok eg like greit å perlet en liten gjeng
og eg ser ikkje vekk i fra at det kommer enda flere!

 

 

 

 

Litt utenom det vanlige når du slenger de på bordet og serverer noe kaldt i glasset.
Tenker disse vil fungere fint ute nå i sommer 🙂

 

 

 

Disse er noe større og kan jo brukes til f.eks mugga med juice, eller en vase? Blomsterpotte?
Vel, de kan vel nesten brukes til alt egentlig 🙂 Veldig kjekke å perle om ikkje annet 🙂

 

 

 

Coaster, inspirert av gulvfliser fra Midt-Østen 🙂 Jepp, så enklet kan det gjøres. Har faktisk sett de som har perler større, ja like store som fliser og så har de limt de sammen på en hel vegg! Vel, muligen spesielt, men absolutt helt lekkert! Har du f.eks et bort med slitt bordplate? Hvorfor ikkje legge perler på toppen?? Avslutt med ei glassplate så er bordet som nytt. Å ja, det kan blir skikkelig lekkert.

 

 

 

Det var jo selvfølgelig TanangerKoppen som fikk det ærefulle modelloppdraget her 🙂
Det er bare å drodle i vei på et perlebrett så triller de fineste kunstverk av til slutt.

 

 

 

Kaaanskje eg skal finne meg en VEGG å bare legge Bestemor på hele greie? Eller et gulv?
Hmmm Mulighetene er mange og perlene ER slitesterke 🙂

Alt du trenger for å perle noen Bestemødre har du muligens på boden eller i skuffer og skap?
Hvis ikkje kan du finne alt og mer til som du trenger HER INNE 🙂

 

 

* * * *

 

 

Tja, da forsvant stort sett hele søndagen ved perlebordet, men eg har fått vasket masse klær da! Yes! Igjen er vaskerommet  nesten tomt, men det varer vel bare noe dager 🙂 EN evigvarende syyyklus! MoHaaa Tror eg føler for en god film eller no, det er den der serien eg skulle hatt…..Har nylig sett ferdig siste sesong av Ozark…
Når kommer det ny sesong der tro? Har du et godt film eller serie tips (Serien bør helst ha maaange sesonger!) sleng det under her i kommentarfeltet 🙂 Uansett er det på tide å slenge på litt ny kaffi 🙂

 

 

KOS DEG OG HA EN
HERLIG KWELL

 

 

 

Go`klem fra ei Vibbedille i Perlehumør 🙂

---

 

Det må eg si, etter ca 6 uker i en rar, litt sånn vakumaktig følelse over hele situasjonen må eg si meg imponert over folk generelt! Nå kan eg jo egentlig bare snakke for mitt eget lille lokalsamfunn her ved havet i vest – Tananger 🙂 Tja, etter 20 år kan eg vel kalle det for MITT lokalsamfunn? Anyway! Her i lille, fine Tananger
(15 min fra Stavanger i bil) har eg opplevd hele Coronatilværelsen som ganske Udramatisk samtidig som eg ser at de FLESTE tar det på alvor. Me husker jo alle fredag 13.mars da mange, ikkje bare her i Tananger, gikk berserk
og tømte butikkene for for de fleste varer, men aller mest av dopapir – Akkurat det er for meg en gåte, ennå! Enlighten me mer enn gjerne!

Hele den første helga ble me overrøst av tips og ting man kunne gjøre når man bare skulle være hjemme! Feed`n min på Facebook ble overfylt av aktiviteter for barn som måtte holdes hjemme og inntil da var det ennå bare som ei vanlig helg og mange begynte å få litt panikk! Ja for hva gjør man vel når barna plutselig måtte være hjemme? Husker eg satt å ikkje skjønte problemet!?? Ja eg så liksom ikkje helt problemet rett og slett. Akkurat det der kan man skrive et langt innlegg om, for det er jo egentlig bare et bevis på at mange av dagens barn og unge har det FOR enkelt siden all aktivitet blir ofte sydde fast under ermene deres. Må tænke sjæl vettu!

På den helt andre enden føler eg meg for en gang skyld som “en av de heldige”. For som ufør og syk uten mulighet for å bli frisk er eg garantert lønn uten nedgang og ingen permitering, så ja…Aldri så gale at det ikkje kan være godt for noe. Kanskje best om eg “banker litt i bordet nå”.

I går da eg var å handlet på Rema, opplevde eg ved flere anledninger at reglene fra “Veien til førekortet” ble praktisert! (Garantert helt ubevisst!) De som kom nedover langs kjølediskene med ferdigpizza stoppet og ventet til me som kom fra kjøleskapet med meierivarer hadde passert – *Vikeplikt for høyre* der gitt – Dvs; Kommer du fra Kjøleskapene har du altså forkjørsvei helt bort til chipshyllene for jammen skjedde det samme når eg nærmet meg juicehylla! De som kom nedover der stoppet forsyne meg også, tja, me er noen “rare” individer hehe Samtidig så tenker me jo ganske likt, og enkelt? Men selvfølgelig, du har også de som strekker armen rett foran nesa di for å ta tak i et blomkål øverst på hylla når du selv står å lurer på hvilken paprika du skal velge – uten å kladde på alle – Det er bare sååå unødvendig! I refleks sa eg: “Hallo! Kan du venta?” – “Å ja, ka då? Eg e ikkje syge” –
Ahaa å det vet du fordi?? Iiiikkjeee sant!

Eg er ikkje hysterisk, MEN, eg forholder meg til det me blir rådet om, verken mer eller i allefalll ikkje mindre! Ja, eg har ei flaske Antibac i bilen: Spriter meg ut av bilen, henter ei handlekurv, og spriter meg å inn i butikken. Handler og prøver så godt det lar seg gjør å ikkje ta på FOR mange varer. Holder god avstand fra de andre kundene, å ja, eg blir irritert hvis noe bare MÅ åle seg opp etter ryggen min for å f.eks komme seg forbi….unødvendig. Til slutt står du der å skal pakke varene, du får sendt ned plastposene og DA er det bom stopp!! Prøvd å åpne en sånn Remapose uten å slikke på pekefingeren?? Iiiikkjeee sant!?!? JISES!! Men, damene i kassen på Rema har skjønt det og alle poser gnikkes åpne før de sendes ned rullebånde – SERVICE kan du si 🙂
Små ting man aldri før hadde ofret EN tanke!

At noen velger å ikkje ta dette på alvor syns eg er ekstremt egoistisk!! Er ikkje så mye mer å si om det, men tro om de egentlig tenker på at de FAKTISK avgjør andre mennesker sin skjebne? Eg må på butikken, er der ca 1 gang i uka for å handle til oss selv + for mor mi. Mor mi er snart 80 så det er en selvfølge at eg gjør det for henne. Sitter ei stund hos henne etter handling og eg spriter meg inn til henne og vasker hendene når eg kommer inn + me holder avstand. Siden mine unger jobber og går på skole får hun ikkje komme hjem til oss, fordi eg er redd for henne♥ At andre velger å håndere situasjonen anderledes får bli på deres kappe, men eg blir forbanna når de utsetter henne for situasjoner som hun ikkje bør være i. Ja eg vet man kan bli ensom av å være mye alene, men sånn er det for mange og me må bare komme oss gjennom det. Me har da mobiler hele gjengen, så hun og eg snakker i allefall 3-4 ganger i uka + eg er innom 1 gang i uka, noen ganger 2.

I dag skal eg avgårde på et gartneri å handle blomster både til oss og henne. Etter på skal eg hjem til henne å fylle terrassen med masse blomstert! Da får hun selskap mens eg “jobber” og hun kan slenge på ei kanne kaffi. Det er mye man kan gjøre uten å utsette de som faktisk befinner seg i risikogruppen for unødvendig smittemulighet.

Vel vel, dette er det først og enn så lenge eg kan se, det siste CoronaTime innlegget mitt. Eg ser at mange bloggere mer enn gjerne skor seg dag ut og dag inn på denne kollektive“elendigheta” og DET syns eg ingenting om! Ja, tiden me er i er absolutt dramatisk for mange, men man trenger da heller ikkje overdramatisere egen situasjon for å høste noen klikk? Vær heller en kilde til GLEDE, KOS og KREATIVITET! Det er DET folk trenger mer av om de kun holder seg hjemme, de trenger da slettes ikkje lese om andres påtatte grusomme hverdager. Men, igjen: Det er da min mening 🙂

 

Helt til slutt? TAKK til alle dere som tar på dere skoene hver eneste dag og går ut, utsetter dere selv ved å gå på jobb slik at min dag blir bedre og at eg kan holde meg hjemme for at mine skal være trygge ♥ TUSEN TAKK! ♥ Fremtidens barn får lese om dere i historiebøkene ♥

 

 

TA VARE PÅ HVERANDRE!

 

 

 

Go`klem fra Takknemlig Vibbedille 🙂

 

Dette er rått!! Amira seilte inn over mållinja (før utløpsdato) og ble Elkjøp/Phonehouse eneste Topgun  i år. Ikkje bare det, men hun jobber også på den minste Phonehousebutikken i Norge så dette er sykt bra! Totalt sett er hun den beste Elkjøp/Phonehouse selgeren i Norge, lille Amira med det store hjerte for kundene sine ♥ Om eg er stolt? Det bobler over kan du si. Eg vet hvor mye hun har jobbet og stått på det siste året. Det har vært dager hvor hun ikkje trodde at dette skulle gå, men hun klarte det med gode marginer. Hun er en tungvekter i bransjen og blir til tider headhuntet, men nei, hun trives på Phonehouse Tasta og Phonehouse Kilden.
Tror det skal temmelig mye til før hun evn flytter på seg.

Allerede da hun var 15 starten hun sin karriere i Elkjøp og siden har hun bare seilt opp over. Som mamma er det veldig godt å se når ungene klarer seg bra og at de trives godt med det de jobber med ♥ Nå er det bare å vente på at Vingene som er et tegn på Topgun skal festes på brystet. Dette er stas, veeeldig stas!

 

 

 

 

GRATULERER JENTA MI ♥

 

 

Go`klem fra mamma ♥

Foto: Ali Dib Najem/Vibbedille

Ikkje bare har eg flere ganger funnet mine egne bilder i både Garn/Strikkeannonser på Finn og på diverse strikkegrupper på Facebook, men jaggu ser eg bare mer og mer av dette – Hver eneste dag! Mange, ja og da mener eg mange uten å overdrive, skor seg på andre sine bilder! Fine bilder hvor eieren garantert har brukt tid og kreativitet for å få et fint bildet blir helt ukritisk brukt av nesten gud og hvermansen! Nå må man lære dette her; Skal du bruke andre sine bilder, enten det er nabokjerringa i 2b eller en kjent strikkedesigner, ja så SKAL eieren av bilder krediteres!! Å NEI, det er ALDRI vanskelig å finne ut hvem som eier bildet, det tar deg gjerne TOPPEN 10 min å finne ut av det (Det er hvis du er litt treg på tastaturet). La det heller bli en regel; Finner du ikkje eieren, ja så bruker du ikkje bildet. Verre trenger det ikkje være, eller, best av alt? Ta ditt eget bildet 😉

Eg ser f.eks bloggere som helt uhemmet, hver eneste dag, bruker nesten utelukkende andre sine bilder uten så mye som å blunke! Prøver man å si noe så er som oftes responsen: “Hvorfor bryr du deg?” eller;
“Hva har du med det å gjøre, eg kan gjøre som eg vil så lenge det ligger på nett!”
Etterpå blir man bare galant blokket av vedkomne…Det er så voksent vettu!!

Vel, eg TRODDE folk generelt var mer opplyst enn som så – I dag! Men nei, dessverre –
Alt for mange er fortsatt veldig kyniske når det kommer til andre sitt arbeid og innsats.

NEI! Me som eier bildene skal ikkje føle på STOLHETEN fordi andre bruker bildene våre! Det er jo ingen som ser på bildet som vet hvem det er sitt uansett, de tror jo det er den som bruker det eier det. SÅ hva gjør det for meg?? NADA! Eg har flere ganger fått meldinger fra kjentfolk som har sett mine bilder brukt i andre sammenheng enn hva som er beregnet, som f.eks på Finn og på Strikkegrupper. De blir brukt for å fremme noe brukeren ønsker å oppnå – Dette er ikkje greit!

Det finnes nettsider hvor man kan betale noen kroner for å få lov å bruke bilder, da velger man selv
(fra den nettsiden hvilke man vil ha) MEN HVA HJELPER DETTE?? Ha! Har sett screenshotbilder fra slike nettsteder brukt i blogginnlegg. Da er det gale da, ikkje det?

Det må jo ikkje bli slik at ingen til slutt vil legge ut bilder? Nå må det skjerpes! Skal du bruke andre sine bilder så krediterer og linker du! Det frekkeste er jo de som klipper bort eller fader ut vannmerkete bilder. Sier bare det,
EN dag bruker du feil bildet og eg kan love deg at det kan koste deg dyrt! Skikkelig dyrt!

Det er ikkje godt nok å skrive under bildet:
Fant det på nett – Lånt fra Google eller Pinteresert! (Det er ganske latterlig!)

 

 

Dagens utblåsing!
Kjentes godt!

 

 

Del gjerne innlegget hvis du ser mye av det samme

 

 

Go`klem fra ei noe FRUSTRERT Vibbedille 🙂