Du kan trygt si at eg har strikket mye, veldig mye og garantert mer enn eg kan huske! Men, hvis eg skal tenke på hva eg er mest stolt over er det stadig de samme prosjektene som popper opp. Felles for disse prosjektene er at eg ser på de som mine, dvs at det er vel kanskje bare eg som har akkurat disse. Til en viss grad har eg jo designet de selv og det gjør meg ganske stolt 🙂
Eg har jo også strikket mye av alt det alle andre også har strikket, men det er ikkje prosjekt som eg kommer på når eg tenker meg om. Som de fleste har eg f.eks både flere Marius og Setedal på samvittigheten 🙂
Et av prosjektene som troner høyt på lista mi er Selbu Kjolen ♥ Som grunnoppskrift brukte eg den berømte Still Light Tunika`n. Eg fant frem Selbu diagrammer og tegnet de inn etter masketallet og strikket i vei. Kjolen er faktisk strikket i Østlandsgarn og er helt herlig! Da den var ferdig ble den ganske vid i halsen og eg har i ettertid plukket opp vrangborden og strikket den tettere i halsen – Nå er den mer brukervennlig for å si det sånn 🙂
Denne er mye brukt! Morsomste kjolen eg har og eg har 2 til som er halvferdige inne på garnrommet (En skam, egentlig…) En i 2 turkise farger og en i oransj/gult 🙂 Dette er jo også Still Light som eg har lekt meg med farger på, begge lommene er også stripete i kontrastfarger på innsiden 🙂 Bare en liten kul detalje.
Dette er overhodet ikkje mitt design, men eg elsker disse genserene! Det er Pinneguri/Ann Myhre sitt design; GRANKVIST 🙂 Dette var bursdaggaver til Trym og Alma Sofie i 2017 🙂
DENNE!! Oppskriften eg har brukt i bunn er Hverdagsjakke til Pinneguri/Ann Myhre og så har eg bare gått litt bananas hvor eg også brukte Intarsi teknikken på teksten – Elsker den jakka!
Dette er vel den største og den som troner øverst på stolthetslista mi!! Den er virkelig et blikkfang av de sjeldne vil eg påstå! De gangen eg har brukt den har det ikkje manglet kommentarer for å si det sånn. Mye arbeid, men absolutt verdt det. Utgangspunktet fra halsen og ned til brystet ca har eg brukt Hverdagsjakke oppskrifta til Pinneguri, men resten er strikket slik at den passer meg. Hele flamingodiagrammet har eg tegnet etter et foto og eg har brukt intarsia teknikken kun i rillestrikk 🙂 Helt ærlig så kunne eg tenkt meg en reprise på denne bare med et annet motiv på ryggen! Jepp, eg er en tanke gal 🙂
Eg har heller ikkje designet mønsteret på denne, det er orginalt Fana mønster som eg har snudd litt rundt på. Det er en jakke med raglan strikket Top/Down med hette og kengurulommer 🙂
Eg har brodert masse på hele jakka og det ENESTE som mangler er å sy i glidelåsen. Eg har startet, men det var ikkje noe kjekt...så ja, da ligger bare jakka der da…Har mange ganger tenkt at eg skal høre med en Garnbutikk om de syr i glidelåser. En alt for fin jakke til å bare ligge der i en kurv…Sukk...
Så ja, dette var vel min Topp5 liste (Da ser eg bort fra Grankvist siden den er 100% etter oppskrift)
Hva med deg?Drar du det langt noen ganger når du strikket?
Har du et helt spesielt prosjekt som du er extra stolt over? Vis det frem!
Da utfordrer eg deg! Hvis meg din Topp5 liste! Eller kanskje Topp10?
En helt enkel raglangenser strikket Top/Down er blitt som den “Lille sorte” som alle damer bør ha i skapet – Nå har ikkje eg en liten sort en da, men eg har flere raglan, og DE er det beste! Når det gjelder denne her så har me råd til å strikke den i en skikkelig gla`farge, ja gjerne 3-4 stk, eg skal love deg at de vil bli brukt 🙂 Genseren er strikket
i Finull og det går fra 6 til 9 nøster, og derfor er det helt innafor å strikke flere 🙂
Som vanlig kunne eg tenkt meg en i hver farge…Bare fordi!
Dette er jo også en fin oppskrift til å teste ut Top/Down raglan på om du ikkje er trygg på det, for enklere enn denne får du det nesten ikkje + du får brynet deg på en enkel engelsk oppskrift om du ikkje har gjort det før. Da er det i så fall på tide, ikkje det? Dette er en romslig genser med en brystvidde opp til 164 cm
og det vet eg det har vært etterspørsel på 🙂
BRIGHT SIDE Bildene over Str fra 110 cm til 164 cm i overvidde
* * * *
DAAAA har eg tatt helg! JuHuuu Eg har hatt meg den beste dusjen på lenge med nye produkter fra Rituals ♥ Happy Buddha sier eg bare! 🙂 Deilig! Eg har vært 2 ganger nede ved senteret i dag…pakkene som skulle komme i dag kom jo ikkje mens me var ute å handlet, men de kom etter at me var kommet hjem. Eg hadde ikkje noe valg, eg bare måtte! Så da tømte eg like godt vaskerommet for tomflasker og fikk pantet de med det samme. Vel hjemme igjen centret eg vaskefilla litt rundt i stua før eg satte opp de nye duftpinnene fra Rituals og nå dufter det helt himmelsk! Ååå eg er sååå glad for å være Ex-Røyker på 3.året for hvis ikkje kunne eg ikkje nå kjent den deilige duften som brer seg ut i stua 🙂 MAGISK!
Videre plan for kwellen er å gjøre et nytt forsøk på å få ferdig den der sokker….klarte det ikkje helt i går, men eg nærmer meg rask tåa! Str 45 er jo litt stort, men ååå de blir skikkelig deilige! Strikker de i Alpakka Forte ♥
Jadda!! Da er det snaaart klar for årets mest fargerike frokoster! JuHuuu Minnes påskefrokoster fra barndomshjemmet med maling av egg og at me utålmodig satt å ventet på at malingen skulle tørke…fikk grønn tunge fordi malinga rant inn i egga…Vel, her kan du definitivt komme ungene i forkjøpet og heller overraske med EggeKostymer *ler* Hekle eller strikke, det er opp til deg, lag en aldri så liten garderobe så har ungene noe å gjøre mens du gjør ditt 🙂 Et fargerikt frokostbord i påsken er jo så koselig, og kan man gjøre det helt uten kliss, ja så er jo det et +!
Disse er jo veldig for seg gjort og utrolig flott! De er noe større og skal stå rett på bordet og kan holde både 2 og 3 egg varme mens familien kommer seg ut av senga 🙂
Noen av disse kan du hekle/strikke av garnet du kan vinne her hos meg – Det er jo perfekt! Egg Cozy trenger du ikkje lage mange uker i forveien. Bli med på PÅSKE KWISSE og ha muligheten til
å vinn masse deilig bomullsgarn til påskekosen! Delta her:
Ser med litt sympatisorg at østlandet er begravet i snø…sender mine morgentanker dit ♥ Me kom nok heldigere ut av det værlotterier for her plasker det ned, sidelengs må vites.…Å ja, selv 6 plussgrader kan bli rimelig kaldt så eg ser ikkje frem til å hente hjem helgekosen i dag. ENESTE grunnen til det er fordi eg kan se i PostApp`n min at det kommer ikkje mindre enn 3 pakker til meg i dag!! JuHuuu Pakker er alltid gøy selv om eg måtte kjøpe de selv MoHaaa Siden eg likevel måtte bestilte en 3-pk hvite T-shirt til Dib fra H&M som skal brukes sammen med russebuksa plukket eg med meg en kjole til meg selv også, senere samme dag fant eg enda en kjole på Zalando og så var eg dum nok til å sveipe innom Rituals…Der så eg jo at favoritt duften min, Happy Budda er på vei ut og bort!!! Da bare MÅTTE eg jo ha meg noen produkter!! Kan f.eks nevne duftpinner som foreløpig skal stå i stua – Senere skal de flyttes inn på mitt nye hobbyrom!! Å nei, akkurat det Hobbyrommet er IKKJE offesielt, men eg jobber med det i det skjulte MoHaaa Plutselig en dag har eg bare okkupert det med hud, hår og masse perler!
NÅååå er Aamu Genseren min helt tørr! Mye mulig at eg bare MÅ prøvekjøre den i dag, eg må jo få tatt noen bilder av meg i den, men akkurat det blir nok ikkje i dag! En dag sola skinner litt tenker eg 🙂 Vel, vel….da er det jo bare å ønske deg en fin torsdag, straks helg. Om eg gjennomfører helgehandelen i dag,
ja da ER det helg for min del 🙂
Nå, mer enn aldri er det viktig med aktiviteter for å ha det gøy og ikkje minst å kunne kose seg 🙂 For veldig mange har dagene det siste året vært tunge, for andre ekstremt tunge! På mange måter kan man velge sin egen hverdag. Eg tok veldig fort grep om min egen hverdag og høynet aktivitetsnivået mitt når det gjelder hobby, dvs eg fikk i hus en del av det eg “trengte” for å holde meg i vigør. Eg kunne gjort som andre eg kjenner og bare blitt passe apatisk – Hvem tjener på det? Ingen! Verken en selv eller de rundt deg, det ender bare opp med en ubehagelig stemning som ikkje en gang høyner humøret på en gråstein. Er man frisk, og da mener eg frisk fra korona (ikkje smittet altså) så er det ingen som kan stoppe deg fra å ha en aktiv og kjekk hverdag. Det betyr ikkje at du skal springe over alt og møte alle du kjenner, nei, du kan kose deg og holde deg aktiv hjemme i ditt eget hjem med det du har å styre med 🙂 Liker du å bake f.eks?Men kan ikkje bake så mye hver dag fordi ingen orker spise det opp? Bak av hjertens lyst, så mye du orker og bare del ut – Alltid noen som er sultne 🙂 Om så er, sett det på trappa til naboene, hvis du koset deg mens du bakte, vel…da er vel det på mange måter det viktigste 🙂 Me må ikkje sette begrensninger for egen glede fordi man KANSKJE kan bli smittet!
Man kan blir truffet av lynet også, eller overkjørt på vei til butikken…
Så ja, da har eg funnet frem en gjeng med hånddukker!! Jepp, rett og slett! Dette gir jo dobbelt glede! Woop Woop! Du kan kose deg mens du lager de, og eg kan love at det er gøy! Etter på kan du sette deg bakom sofaen sammen med de minste og lage dukketeater! Eller, ungene kan gjøre det og du kan sitte og klappe og le 🙂 Tåpelig? Mulig det, men det er vel mer tåpelig å gå å vente på at alt skal være over og kaste bort mange fine dager når du egentlig kunne koset deg?
Trenger du flere hånddukker så finner du flere HER INNE 🙂 Lag et eventyr, eller en Opera om du vil 🙂
*
Hvis du blar deg tilbake på bloggen min det siste året vil du finne veeldig lite snakk om korona og det er helt bevisst! Bevisst fordi eg tror både du og eg trenger et fristed. Et sted hvor en kan lese om alt annet enn korona. Det betyr ikkje at eg ikkje tenker på det og er forsiktig, for eg er veldig forsiktig – det vitner de tynnslitte hendene mine om. Eg handler en gang i uka hvis det ikkje er noe spesielt min mor trenger. Eg bruker antibac inn/ut av bilen, inn/ut av butikker og inn/ut fra mor mi og skikkelig håndvask og krem når eg endelig kommer meg hjem. Huden er tynnslitt og eg er så sår, men eg gjør det fordi det er viktig! Eg vet så inderlig godt at mange er syke, mange dør, men eg er frisk. Det betyr ikkje at eg skal grave meg ned i elendigheten ved å sitte å tenke; “Tenk om”…”Tenk hvis” – Eg hadde blitt ko-ko. Eg holder humøret mitt opp med å holde på med ting, og nok en gang er det veldig banalt viktig å gripe fatt i de små gledene som me alle opplever hver dag, korona eller ei. Man har lov å smile og le,
selv om mange er syke og noen dør. Me andre har lov å kose oss og spre glede,
noen er nødt for å holde humøret oppe.
Eg har ikkje behov for å HVER DAG høre hvor mange som er smittet eller døde det siste døgnet, derfor droppes ofte nyhetene i denne stua. Det holder at eg VET hva som skjer og eg forholder meg til det uten å få det inn med teskje hver dag – Man kan blir ganske tullerusk om man hele tiden putter negative ting inn i systemet. Eg ser heller ikkje at det er min plikt som blogger å informere om ting og tang rundt korona?? Har nemlig fått et påpakk om at eg er FOR Positiv i disse tøffe tider, ja eg må jo tenke på at det er folk som dør…? Vel, til info er det alltid tragedier
i hele verden som kunne fått oss til å slutte å smile, men me gjør jo ikkje det?
Det er akkurat like viktig å holde humøret oppe og spre den glede man makter, det kommer også en tid ETTER korona. Eller, etter? Korona er vel sikkert kommet for å bli og me må etter hvert “lære” å leve med det. Hva da?Tenk om situasjonen me har nå varer i 2 år til f.eks? Skal me bare sitte helt fjern i 3 år og bare “kaste bort” tiden? Nei, da syns eg me skal gjøre det beste ut av det og kose oss sammen så lenge det måtte vare 🙂
Vet ikkje med deg, men nå skal eg tenne noen telys for ute herjer stormen videre
og så skal eg strikke ferdig en sokk 🙂
Siden eg la ut de Kuleste Leggingsene i går så bare måtte det bli sokker i dag! Var noen som kommenterte: “Hadde det ennå vært sokker…” – Vel, her er de, de ultrakule sokkene som er godt egnet til å ha i sko, ja t.o.m
i penskoa sklir disse oppi 🙂 Tynt sokkegarn er cluet! Skal du ha lange flotte sokker til den korte kjolen nå på våren bør ikkje garnet blir for tjukt om du skal ha de i skoene, selv om det frister mest med tjukke
kjappe pinner når sokkene er så laaange 🙂
Eller eeeegentlig….Ut i fra været som herjer her i dag – SNØSTORM – så er det gjerne like greit å sette de tjukkeste pinnene med garn i sving! Her må man virkelig skalke lukene og surre seg inn i ull! Herregud for et vær!!! Tro om det var en forbannelsen med det drivhuset eg fikk i hus i går…?
Liksom: “Å nei du, det er ikkje vår riktig ennå…!“
Eg strikket et par lange sokker, ja til midten av låret gikk de, i Opal for en del år siden. Eg VET eg har de et sted, men finner de bare ikkje!! Eg strikket med et av de kuleste nøstene til Opal, de var knall oransj med litt kontrastfarger. Skikkelig stilige! Har mange ganger tenkt at eg må ta en reprise på de sokkene der altså…
Ja, altså, det er snøstorm her i vest i dag og det er bitende kaldt – Det skal eg love deg! Det verste med været er at eg MÅ ut! Eg må på apoteket for mor mi, det kan eg ikkje komme unna så da er det bare å surre seg inn i boblekåpa, og håpe på det beste! Har også planer om å få sendt den stooore pakken, bare den ikkje blir tatt av vinden…Vel, det kan bli et sirkus på vei til bilen, kanskje eg letter? Satser på at dette er de siste krampetrekningene av Kong Vinter for dette kan jo umulig vare?? Ja, for på kalenderen min er det jo vår….? Eller?
Vel vel, det er bare å komme seg på badet og kle seg i ull
Året er 1987, det er FULL krig i Beirut/Libanon, ja me ser det på Tv. Ved neste nyhetsinnslag så har me glemt de sønderskutte ruinene som nettopp fylte skjermen og drønnene fra bombene. Mine foreldre sukker og den vanlige kommentaren var: “Jaja, det blir jo aldri fred der ned”
Langt der borte sitter det et annet foreldrepar, nemlig Dib Hassan og Chader, de har hørt de samme drønnene fra bombene og ruinene ser de fra vinduet…..bombene hagler……de tar en runde i leiligheten og sjekker alle ungene, 11 totalt, men èn mangler; Ali! Ali var på dette tidpunktet 18 år og hadde ikkje evnen til å sitte i ro og se på at alt han kjente og var glad i ble skutt i filler, mange kamerater var borte og selv ble han skutt som 16 åring og alvorlig skadet-fordi han ville kjempe… Krigen startet da han bare var 5 år og han hadde 2 yngre brødre
Faren tok en avgjørelse: Ali måtte sendes bort, ja hvis han i det hele tatt skulle vokse opp og bli gammel! Det var en grusom avgjørelse. Altså; som 18 åring og med nytt pass i hånden ble Ali satt på et fly til Italia og med beskjed om å komme seg inn i Sveits hvor han hadde søskenbarn. Ali som omtrent ikkje hadde vært utenfor Beirut en gang ble sendt til Europa for å overleve….Flyet landet i Milano en sen, iskaldt kveld…..Ali var helt alene i et land hvor han ikkje skjønte hva noen sa…Det var iskaldt, noe han ikkje var kledd for…Etter et par dager hvor han hadde vandret gatelangs fikk han endelig kontakt med familien i Sveits og fikk veiledning om hvordan å komme seg dit. Han satt seg på toget, hoppet av på grensen og gikk til fots bakom sperringene…..
visumet han hadde gjaldt bare for Italia….
Vel inne i Sveits var det mange og nye inntrykk som ventet, målet var Lutzern. Etter flere dager og mye styr møter han søskenbarnet på togstasjonen og blir tatt hånd om, nesten 2 uker etter at han forlot Beirut…Det smakte godt med varm mat. Når tanker er sorter og alt er gjennomtenkt oppsøker han Røde Kors som tar seg av han, får ordnet papirer og muligheten for å søke seg jobb. Ali har godt språkøre og etter en måned som vaskehjelp på et bakeri snakker han godt nok til å starte i lære og innen året er omme er han nesten utlært konditor og ferden går videre, han vil noe mer…. Målet er Zurich hvor mangen av hans kamerater fra Beirut er kommet, han søker jobber og snakker omtrent flytende sveitsisk. Han får jobb i en stor hotelkjede og begynner i lære som kokk. Situasjonen i Libanon har begynt å roe seg og familien kan slappe av, ikkje minst fordi Ali kom seg ut og bort – Han lever! Hjemreisen er planlagt til sommeren, året etter: `91…..
Eg lander på flyplassen i Zurich 25.aug 1990
Tilfeldighetene vil at våre veier krysses, det oppstår kjærlighet, en vanskelig en…..2 kulturer kræsjer, men me er som hånd i hanske. Eg kan høre fortvilelsen i Baba sin stemme når Ali forteller nyheten til faren på telefonen, han så jo frem til å få sønnen hjem igjen….etter 3, nesten 4 år uten….
Historien kjenner du, me giftet oss juni 1991 og flyttet til Norge….
MEN, det var først i Norge at han ble behandlet som en innvandrer……selv om ALLE papirer var blitt ordnet i Sveits, ja eg mener me fikk jo t.o.m brev fra den nyinnsatte Kong Harald etter at me fortvilet hadde spurt om hjelp! Fordi me ville ikkje gjør noen feil Det ble MÅNEDER med behandling på det som den gang het Arbeidskontoret…..Ali hadde noen måneder før me forlot Sveits fått Sertifikatet som Gourmè Kokk fra en kjent HotellKjede og det skulle vel slettes ikkje være noe problem å få seg en bra jobb? HA!
Det ble lange tider med “meldekort” og noen intjevettandeextrahjelp jobber hvor han ble henvist til vaskekummen på et av Stavanger beste hotel….Han som var Gourmèkokk!?? Sertifikatet hans ble godkjent etter 2 år i Norge, men fortsatt lot de bedre jobbene vente på seg. Ali var vant med å jobbe, ja han jobbet 8-23 i Sveits og han elsket det! Kan nevne at han her var “kokk” i barnehage hvor middagen stortsett besto av moste kjøttkaker og fiskeboller, vaskejobb på flere av byens oljefirma og et sykehjem. Han kom i kategorien “Kjøkkenassistent” når han søkte kokkejobber fordi han var OVERKVALIFISERT! Hørt sånn tull!?? Han fikk aldri kokkejobbet eg hadde lovet han…..Norsk hadde han lært seg rekordfort og Stavangerdialekten var inntakt… Han ga opp, kjøpte seg en campingvogn, pusset den opp, fikk den godkjent for skalldyrsalg og satte i gang, men nok en gang innhentet byråkratiet han med nye lover og regler……
Han fikk seg jobb i Oslo på et slakteri, me pakket og flyttet, eg fikk gjort ferdig studiene der. På dette tidspunktet hadde han fått norsk statsborgerskap kun etter 4 år i Norge pga plettfri vandel! Nå skulle det vel løsne?
Men nei……Han ble på en måte brukt som en bruk og kast kokk……
Han var hjemme i Beirut i 1995 for første gang på 8 år……Han var knust da han kom tilbake….Det var tøft og vanskelig. Etterdønningene etter 20 år med krig hadde virkelig ødelagt et vakkert land….Familien ville ha han hjem, de ville lære å kjenne han som voksen…..men med gravid kone i Norge måtte han nesten komme tilbake….
Amira ble født i november 1995 og Ali var for første gang på lenge Lykkelig!
Han fikk forskjellige jobber og slet virkelig med å finne en skikkelig jobben, var på utallige intervjuer med de beste papirene, men dessverre……På det ene hotellet fikk han t.o.m beskjed om at de ansatte ikkje utlendinger……
Årene går, alvorlig sykdom kommer inn i den lille familen vår, Ali sliter samtidig som han er så sterk, han fixer og ordner, midt oppi alt dette kommer Jr til verden og nå ville me for alvor reise hjem, hjem til Libanon……2003– me reiser for første gang hjem alle sammen, Amira er 7 år og Jr er 8 mnd. I 3 fantastiske måneder nyter med det å være en stor familie, varmen og samholdet-Kjærligheten. 2 lange perioder er me hjemme dette året.
Ali har på dette tidpunktet ubetalt permisjon fra jobben sin som kokk i et oljefrima her i Tananger siden eg er syk og ikkje kan ta meg av Jr alene…. Årene går og Jr starter etter hvert i barnehage og Ali vil tilbake i jobb…..en jobb som ikkje lenger finnes……Da er det nok! 2005 reiser me nok en gang flere ganger til Libanon og nå VIL me hjem, returnerer til Norge med hodet fult av planer, jul/nyttår passerer og Ali reiser til Beirut Januar 2006 for å legge til rette vår ankomst i juni måned. 5 måneder er eg alene med ungene, juni kommer og me reiser og har et spennende liv i møte, nå skjer det, me flytter!
6 uker fikk me i vårt nye liv…..før bomber nok en gang raste over Beirut…..det hører med til historien at ungene og eg ble etter en ukes tid evakuert ut av UD og kom oss hjem til Norgen, Ali ble igjen, han hadde ikkje hjerte til å forlate foreldrene sin som han nettopp hadde lært å kjenne på nytt, de eldre foreldrene…..Han trødde til og hjalp der han kunne, med penger eg sendte som var blitt samlet inn via loddsalget Amira og eg satte samme fylte han opp bilen med brød, vann, ost og kjøtt. Det ble mange dager i de sønderknuste kvartalene hvor han delte ut mat til husløse, kjørte skadde til sykehuset. Stavanger Aftenblad oppsøkte han og skrev en“Story” om Helten fra Tananger som med egne midler hjalp der det trengtes, endelig kunne han gi litt tilbake…..dette skulle straffe seg……Ja, for de ansatte på NAV, ja de ser og leser også nyhetene……
Endelig i slutten av oktober returnert Ali til Norge og ungene, meg OG media tok i mot han på flyplassen…..mens NAV satt å gne seg i hendene……Brevet kom bare et par uker etterpå……den nylig innvilgede APP ordninger ble tatt tilbake fordi han hadde JOBBET i Beirut uten å informere dem…Ja han var jo Hjelpearbeider……Forstå den den som kan…..Kjelleren Ali havnet i var ganske stor og han kjempet, han fikk diagnosen PTSD og måtte virkelig kjempe for å komme seg tilbake…..ikkje bare hadde han blitt overkjørt av NAV, men han hadde også NOK en gang opplevd en brutal og rå krig, han måte takle at hans egne barn og kone måtte oppleve det samme som han hadde vokst opp med og siden kommet seg vekk fra, han måtte se ungene sine nedstøvet i en kjelleroppgang livredde for hvor den neste bomben traff…..
Nå var det NOK! Virkelig NOK!
Etter samtale med de rette innstansene ble det enighet om at ringen var sluttet og Ali orket ikkje mer, i 20 år hadde han kjempet her i Norge, kjempet for å KUN få seg en jobb han og me kunne leve av, men han var aldri god nok-han var en innvandrer, en utlending. Han fikk innvilget ufør i 2008 og kunne begynne å leve igjen…..
Ta livet tilbake, men en ny situasjon oppsto: Han var en utlending som levde på NAV…
En status som slettes ikkje er den beste å ha…..
Forskjellen nå er at han er voksen, en mann, ikkje en usikker nyinnflyttet innvandre.
30 år i Norge har satt sine spor, ja både på godt og vondt
Dette er ikkje bare Ali sin historie, men MANGE flere av de norske mannlige innvadrerene sine, de var en som kjempet for sitt land som foreldrene var redde for og sendte bort! De hadde ikkje muligheten til å reise med hele 11 barn, men valgte den som var mest utsatt, i dette tilfellet var det Ali,
de valgte heller et liv uten han slik at han kunne leve
Neste gang du fnyser av en innvandrer eller flykting, tenk på denne historien – Den er nemligen ikkje unik….
En ting er BOMBEsikkert og det er at hvis eg var statsminister, konge eller what ever og kunne bestemme hva eg ville så hadde vilkårene for oss som ikkje er friske sett helt anderledes ut! Vær du sikker, for eg VET hva som kan bety mye i en noen ganger veldig vond hverdag.
Gudene skal vite at eg har mange rare, eller sykt morsomme situasjoner fra min ganske så lange sykehuskarriere hvor GARN har spilt en veldig sentral rolle! Mang en gang har eg tenkt at det var kun eg som mente alvor der og da, mens andre bare ristet oppgitt på hodet *ler*
Har litt tåkeminner fra den mest alvorlige situasjonen; Eg var så vidt våken etter en 8-9 t lang operasjon og et døgn på intensiven da eg endelig hadde kommet tilbake på rommet mitt. Eg var innsurret i slanger og apparater på alle kanter da eg spurte etter kurven min!! Sykepleieren skjønte først ikkje hva eg mente, men damen i nabosenga forstå fort og gikk i skapet mitt for å hente strikkekurven min. Sykepleieren prøvde å forklare at eg kunne ikkje strikke nå og at eg heller måtte prøve å sove. Eg husker at eg ble ekstremt lei meg og egentlig bare ville hjem der og da. Uten at eg kunne kontrollere det gråt eg som en liten unge og eg stoppet ikkje før eg fikk kurven opp
i senga! Med litt hjelp fikk eg tak i strikketøyet og eg dro det opp til brystet, holdt godt i det og sovnet! Skulle ønske det var like vanlig da som nå å knipse bilder med mobilen for eg er sikker på at DET hadde vært et blinkskudd! Morgenrapporten ved vaktskiftet viste at Najem i seng 3 hadde vært rolig og sovet godt hele natta 🙂 SÅ ja, et strikketøy kan ha magiske evner!
Eg hadde mange og lange opphold på SUS i flere år og det ble produsert all mass når det kom til strikking og det går helt fint å strikke selv om man MÅ ligge, venflon ble omplassert for å ha hendene fri. og mye ble tilrettelagt. Garnnøster ble t.o.m pakket inn (eller hengt opp i sondestativet) for å være noen lunde sterile slik at eg kunne ha de opp i senga. 6-mannsrommet ble fort endret til en evig lang StrikkeKafè med døgnåpent service. Ved et par anledninger fikk me en hjelpepleier til å bruke lunsjpausen sin på garnshopping for oss rett nede på Sparkjøp!
Å ja, personalet strekker seg ofte veldig langt for at me pasienter skal ha det godt! Med ett ble det jammen ikkje så verst å være heltidspasient i flere uker og måneder. Hvis eg ser bort fra at me alle var alvorlig syke kan eg vel si at denne perioden på en absurd måte en av de beste eg har hatt! Nattugler og døgnstrikking fikk plutselig en helt ny betydning og eg minnes det hele med mye glede! Damer som ALDRI hadde strikket før reiste hjem med sine første egenproduserte ullsokker og det var tåredryppende glede!
Etter hvert hadde me ganske mangen av personalet i “gjengen” vår. Eg husker den ene høsten hvor eg var innlagt nesten frem til Jul og eg produserte en haug med skjønne nisser. Noen av nissene ble gitt til et par av legene på avdelingen (Var da det minste de kunne få med tanke på hvor eg kunne ha vært i dag) mens andre fikk låne oppskrifter med seg hjem og hadde stolt med seg de ferdige nissene på jobb og viste de frem. Ååå det er ikkje så gale å være pasient når du kan kose deg med en kurv full av garn.
Eg har mer eller mindre strikket fra eg var ganske lita, men da eg ble syk i 2001 ble det bare mer og mer strikking. Du kan trygt si at det ofte var den aller beste medisinen. Det var kun når smertene virkelig tok overhånd at eg ikkje kunne strikke, da sov eg for det meste. En ting er i allefall sikkert og det er at hadde eg ikkje hatt strikketøyet tror eg, eller eg VET at hverdag hadde vært mye vanskeligere. Tenker ofte på tiden etter en lang innleggelse, du kommer hjem og hele tryggheten rundt det å være på sykehuset er borte. Du blir mer bekymret, redd(?) når du plutselig er på egen hånd. Eg fikk mye hjelp av Smertepsykologene fra Haukeland og eg tror det var da begrepet “StrikkeBoblen” for alvor oppsto! Med en av psykologene “på øret” hvor de snakket meg inn i en nesten transelignende tilstand kunne eg sitte å strikke uten stans, det var en svevelignende følelse og det føltes så godt. Noe av det første disse psykologene spurte om da eg startet behandling var om eg hadde noen form for hobby, når de hørte at eg strikket sa de at dette kommer til å bli så bra! Grunnen var fordi at en person som f.eks strikker kan klare å sitte i et rom fult av kaos, koble ut og bare strikke i vei uten at de enser kaoset rundt seg og med 2 unger i hus for min del var dette en nødvendighet. Eg kunne bli snakket til uten at eg enset det, det var full fokus på en veldig uanstrengt måte.
Ennå bruker eg denne teknikker når eg virkelig har behov for å “lade”. Plugger musikk i ørene og bare setter meg godt til rette i go`stolen å strikker, da går pinnene av seg selv-det er som en autopilot. Ikkje bare er det avslappende å strikke, men deilig garn i seg selv er jo medisin! Får eg en pose med nye nøster, deilig kvalitet og skjønne farger, Ahaa kan sitte å klemme, kose og planlegge flere ganger hva de skal trylles om til. En slik prosess kan jo ofte ta flere timer og du blir aktivisert på en måte som ikkje sliter deg ut og du blir fylt med en god type energi.
I en ellers tung hverdag som gjerne preges av mye smerter kan det også være veldig vanskelig å stå opp. Hva skal du liksom stå opp til!?! Tro meg, du kan ha en fin familie rundt deg, men på de mørkeste dagene er ikkje alltid det nok til å kravle ut av senga for å sitte i stua eller ligge på sofaen uten å ha NOE! Igjen er strikking en magisk ting! Det har ofte vært dager hvor eg står opp med et smil på tross av smerter fordi eg vet det ligger noe kjekt i kurven inne på stua 🙂 Du trenger ikkje mangen rundt deg hvis du har garn og pinner, for det alene gir deg mye glede. På den andre siden vil eg tro at det er avslappende for de som nettopp bor med deg også, de ser at du sitter å strikke, de vet at du koser deg og der med kan de også puste litt ut fordi de vet at du har det bra der du sitter. Høres sikkert litt knølet ut, men eg vet i allefall at mine følte det f.eks når de besøkte meg på sykehuset. Satt eg i senga å strikket så visste de at eg hadde en relativt god dag, ergo slappet også de mer av.
Noe eg i alle år har praktisk er GarnPremier! På den måten kunne den kjipeste/vondeste undersøkelsen o.l bli gjennomført med et “smil”! Det er ikkje bare unger som trenger premie for bra innsats 🙂
Det er i allefall ingen tvil om at strikking og garn skaper engasjement! Garantert at drar du frem strikketøyet på et pasientrom så vil alle vite hva du strikker, de vil kjenne og ta på og før du vet ordet av det har du delt ut av garnet ditt og det er som du er i “syforening” med en gjeng venninner 🙂
Rett og slett en skikkelig icebreaker i en ellers vond og vanskelig situasjon. Tenk om du fikk ei blokk med resepter
i hånda når du dro fra sykehuset/legen til fritt å kunne bruke på dårlige dager!?? Det er ikkje bare et morsomt utsagn med “Garn på Blå resept”– for i ganske mange sitt liv kan garn og et herlig strikketøy gjøre en stor forskjell – Både du og eg er et bevis for det 🙂
I dag blir i mitt strikketøy en del av “Coctailen” som skal gjøre min dag bedre!
Det var akkurat dette eg drømte om da eg la ut oppskriften på Hønene Mine helt gratis– Eg krysset fingrene og håpet at mange ville strikke de, og det har nå skjedd! Det er skikkelig gøy! De blå hønene på bildet over her er det Rigmor Winther Aursøy som har strikket og de er virkelig flotte! Litt rart på en måte å se mine høner strikket av andre, eg ser jo at det er mine, men likevel så blir jo alle “preget” av den som lager de – DET liker eg! ♥
Rigmor Winther Aursøy har også strikket De Kule Påskekyllingene mine♥
En skikkelig herlig gjeng som kommer til å lage en morsom Påske 🙂
Sjekk denne gjengen her da!!! Trine Holthe tar kaka!
Ikkje bare har hun strikket denne flotte gjengen….
…hun har jammen meg strikket denne gjengen også!
Tar av meg hatten altså! Skikkelig stilig 🙂
Ingrid Kolltveit er søren ikkje dårligere hun heller!
Eg er virkelig imponert for de er jo så flotte! ♥
Ingrid Kolltveit
Lille Søren Jr er virkelig klar for Påskegøy på fjellet!
Ingrid Kolltveit
Det som er det beste er jo at de knotete oppskriftene mine funker!!
Alt av detaljer er med 🙂
Ninas Crocheting (instagram) sin Lille Søren Jr – Awww så herlig ♥
Moren til Cynthia Marlene har ikkje bare strikket denne utrolig flotte gjengen her, men hun har også laget…
…en KUL fetter 🙂 Bedre blir det ikkje!
Alejandra Garcia er i full sving med sine, og eg gleder meg til å se de ferdig 🙂
Eg vet om flere Høner og Kyllinger som er under produksjon, men nå klarte eg ikkje holde meg fra å vise frem noen – Så mange flotte! ♥ Tusen Takk til dere som strikke Hønene mine og viser de frem 🙂
Oppskriften til hele familien Sørensen finner du HER INNE og komplett oppskrift på de 3 kyllingene finner du HER INNE 🙂 Det eneste eg krevet til gjengjeld (som eg også skriver i oppskriftene) er at den som strikker de også linker tilbake til oppskriftene her på min blogg. Det er ikkje så mye å forlange 🙂
Hva har så eg surret med i dag? Vel, eg har klart å få ferdig det digre bilde eg har holdt på med! Ble en skikkelig stilig kreasjon! Planen er å få det avgårde med posten i morgen 🙂 Eg kommer til å vise det frem her på bloggen når mottaker har fått det. Det ligger en del på Snapchat (vibbedille) ang denne store kreasjonen hehe Var skikkelig gøy å lage og det kan godt være eg finner på andre lignende sprell 🙂 Akkurat nå skal eg se ferdig sesong 2 av EXIT og strikke litt på sokken som straks er ferdig 🙂
Hvis Påskeplanene dine bare er å kose deg i en eller annen solvegg, da vil du kunne strikke noen meter av disse! Man skal ikkje kinse av gode leggings! Det er digg, eg pleier å bruke det om eg fryser, eller bare for kosen. Det er litt sånn comfy på en måte 🙂 Eller, nå når det egentlig er for kaldt å springe rundt i korte skjørt/kjoler med nakne bein. Akkurat nå har eg ingen passende leggings, men eg bruke Disse Lange Sokkene hver gang eg tar på meg en av de nye kjolene mine (Ja eg har shoppet en del kjoler denne våren…) 🙂 Elsker de sokkene! De har jo samme effekten som lange leggings bortsett fra at det ikkje alltid er egnet til å ha slike sokker i skoene eg velger…ergo? Eg bør strikke meg noe leggings, og eg har absolutt garn i hus som kan passe pørfekt!
Selv om det er überstilig med “retro” rulleskøyter er det slettes ikkje er krav med hensyn til leggings, men det er et godt eksempel på hvor det ikkje alltid er egnet for tjukke sokker 🙂 Leggings ble alltid brukt når eg drev med isdans (kun på trening vel å merke), nede i skøytene var me som regel barføtt 🙂
Fant tilfeldig et garn som fint kan egne seg HER Ellers så har du garantert noe i hus som kan passe,
oppskriften er helt gratis så det er bare å sette i gang 🙂
Noen ganger så skjer jo ting (som posten) rimelig kjapt! For 4 dager siden, dvs på fredags kwell fortalte eg at eg hadde Kjøpt meg Drivhus – I går fikk eg mail om at det var pakket og sendt, i dag? Vel i dag kan eg allerede hente det på posten! WHAT!?? Dette er vel egentlig et bevis på at Posten KAN om den vil? Ikkje det? Noen ganger går det bare såååå kjapt, mens andre ganger føler man at man sitter å venter i eeevigheter….Er det firmaet som sender sin feil, eller er det ene og alene posten? Eg bestiller/får en del og det er noen firma som utpeker seg spesielt hvor man venter i eeevigheter på det man har bestilt…Eg mener, når eg må vente i over ei uke på en pakke, nei det funker ikkje! Veldig ofte hvis eg holder på med noe og oppdager at eg trenger mer av noe, ja DA er det pyton å vente ei uke liksom…På torsdag i forrige uke, altså 5 dager siden, bestilte eg meg nok en kjole fra H&M, den er fortsatt på varehuset liksom…Hva skulle man tro gikk fortest? Et drivhus på 12 kg eller en kjole på et halvt kilo som kan legges i postkassa? Iiiikkje sant! Vel vel, det skal bli gøy å få drivhus i dag da! Får nok sikkert ikkje montert det opp før terrassen er vasket og malt….TTT (Ting Tar Tid)
Da er eg klar for Del 3 av Give Away`n, er du? Akkurat som ved Del 1 og Del 2 trenger du å lese Hovedinnlegget for å kunne svare på spørsmålene under her 🙂 Svarene finner du enten i teksten eg har skrevet,
eller via linkene som er i innlegget.
Premien i dag er det også nydelige INFINITY HEARTS ROSE 8/4 bomullsgarnet fra Rito Garn&Hobby som er premien. Det er 3 premier, hver premie inneholder 5 deilige nøster 🙂
Garnet kan også kjøpes i Sammensatte Pakker i de herligste farger ♥
Vil også minne om at det KUN er svarene i kommentarfeltet under dette innlegget som er med i trekningen, så da nytter det ikkje svare på publiseringene på Facebook – Sånn, da tror eg at eg har fått med meg det viktigste 🙂
Foreløpig består PÅSKE KVISSEN av 3 deler, det kaaan være det kommer flere, men eg lover ikkje noe her og nå. Det blir en trekning av alle delene Lørdag 20.mars –
På den måten har eg nok tid til å få pakkene avgårde før påske 🙂 OK, her har du dagens 3 spørsmål:
Nr 1: Hva står de 3 sverde i Møllebukta for?
Nr 2: Når åpnet Shell-raffinerinet i Risavika?
Nr 3: Hva heter broren til Ester og Bertine som døde i forliset ved Flatholmen?
