Da er det helg! Amira vel parkert hjemme hos seg selv og eg kjørte hjem med disse 2 smålævlene i bilen! SHIT de er gode! Smeller litt ja, det gjør det, men liker du det hot så er du i himmelen *ler*
Har spist disse før og det er ikkje en type chips man mauler, ikkje eg i allefall, det er en og en med litt pause 🙂 Så sånn sett er disse helt supre, for eg klarer slettes ikkje maule en pose – Ergo mindre kcal hehe
Amira kjøpte disse i England, de selger de her også, på Godteland i Stavanger. 100 kr posen er dyrt, men som sagt: 1 og 1 og du har de lenge. Begge er sterke, men den lilla posen ha en godt slag fra høyre med Lime som setter spyttproduksjonen i gang – Skikkelig digg!
Siden me var innom IMS har eg også fått i hus noen poser med Boba så i kwell blir det deilig iskaffi.
Nå etterpå skal eg fortsette på dette ⇑ prosjektet mitt! Spennende! Ble bra, men det skal tilføres en del detaljer så mulig eg må frem med Cernit`n igjen 🙂 Ellers så venter eg på pakke fra Rito sånn at eg kan ferdigstille de dubbedittene som ligger her å venter. Kan godt være at eg henter frem den STOOORE plata mi for eg har et stort julemotiv eg bare må perle, hvorfor kommer du til å skjønne 🙂
Fårikålen er på kok og når man er småsulten er det helt krise når middagslukta siver rundt her, derfor tror eg bare eg stikker i dusjen for å få tiden til å gå 🙂
I dag var dagen da eg fikk ryddet ALT som skal bli med på Strikkefestivalen! Det var litt av en jobb skal eg si, det skulle telles, registreres (Jepp, skriver alt i en bok, kjekt å ha) og prises før det ble sortert i Zip-poser og opp i en boks…Jadda jadda…
På bildet over det hele 28 forskjellige serier med håndlaget maskemarkører i Cernit, det tilsvarer CA 450 stk…Utenom har eg andre markører som er laget med ferdigkjøpte charms 🙂 Vil vel påstå at det er noe for en hver smak – Garantert! Vil tro at det skulle vær mer nok også, helt ærlig så aner eg ikkje hvor mange som er innom Strikkefestivalen, noen som vet? Hmm kanskje det er like greit å IKKJE vite det?? *ler*
Totalt har eg 14 forskjellige kategorier med dubbeditter!! Vil påstå at eg har et ganske snadder utvalg *MoHaaa*
Ser du? Pakket og klar 🙂 Eller, eg har 2 “produkter” til her på skrivebordet, eller kanskje 3, men de er ikkje helt ferdige….Får se om de blir det for nå har eg PLUTSELIG fått en ny idé som inkl Akvariumsstein… Jadda jadda…sånn er det 🙂
Egentlig veldig digg at alt fikk plass i kun 2 bokser, mindre å dra på 🙂
Om eg skal si det selv så er eg ganske stolt av meg selv hva eg har klart å få til bare fra i sommer! Ikkje minst med tanke på HVILKEN sommer eg har hatt! Men, nok eg gang har eg klart det og det kjennes godt ut å kunne bestemme at nok er nok 🙂 Trenger ikkje lage noe mer, men om eg gjør, ja så går det også helt fint.
Men nå? Vel….eg har en ca 7 kg akvariumsstein eg skal teste ut på noe, eg skal ikkje bruke 7 kg, men altså: Hvem vet? *ler litt igjen* Som vanlig er eg optimist og går på med godt mot 🙂
Til deg som som muligens har lyst å skli innom Stavanger Strikkefestival så er det helgen 21.-23. Oktober på Clarion i Olavskleiva i Stavanger of course 🙂 Eg har sommerfugler i magen av spent nervøsitet!
Å nei, eg hadde ikkje glemt det! Eller, jo litt inni mellom gjorde eg det, men nå me se hvem som får tilsendt alt på bildet over her 🙂 Etter på skal eg faktisk stupe i seng for 4 t på øyet natt til i dag er alt for lite!
Joda, selvfølgelig er jo det meg selv og absolutt ingen andre. Men så vettu, hva om 2 av mine venner ikkje liker hverandre? Er det da riktig at den ene vennen forteller meg at eg ikkje må like den andre? Eller “henge” med vedkomne? Selvfølgelig er jo ikkje det riktig, men det gjør jo noe med meg som person. Det er enkelt å tenkte at man bare kutter ut den parten som ber meg om å ikkje like den andre, men HVEM er så denne personen som ber meg om å slutte? Vettu…?? Det er akkurat som barneskolen all over again!
La meg fortelle litt nærmere…Dette gjelder venner her i bloggblokka, alle 3 er personer som eg ser på som viktige stemmer, dog på hver sin måte. Eg er på langt nær enig med alle 3, overhodet ikkje, men de har alle sammen “sider” eg liker og siden dette er Onlinevenner er det lett å la være å diskutere sidene man ikkje liker, ikkje det? Er jo ingen som tvinger meg inn for å lese noe hvis eg ikkje vil. Dessuten syns eg at noen uenigheter er vanskelig å “diskutere” i skriftform av de åpenbare grunnene: Mimikk og ikkje minst stemmeleie.
La oss kalle disse 3 vennene for Mimmi, Per og Bodil- Ok? Mimmi er forholdvis ny i “gjengen”, Per har holdt på i flere år og Bodil har også gjort seg bemerket over lengre tid. Som sagt; I utgangspunktet liker eg ALLE 3 veldig godt, alle 3 har de verdier eg setter pris på, men me 4 kan aldri møter i samme rom vil eg tro…?
(Å ja, eg anonymiserer for å ikkje bli beskyldt for å henge ut noen, enklere sånn. Til deg som ikkje kjenner situasjonen betyr personene lite, men poenget blir til slutt det samme)
Eg vet at eg stort sett liker de fleste, eg gir i allefall de aller fleste en sjanse før eg evn avskriver dem. Eg vet også at eg er flink til å gi andre oppmerksomhet, ja slik som eg gjorde med Mimmi for et tid tilbake. Syns hun hadde gjort mye bra når det f.eks kom til åpenhet om vanskelig tema. Selv kunne eg ikkje relatere meg til hennes problem, men eg hadde veldig forståelse for det hun kjempet med. I ettertid fikk eg denne meldingen:
Man blir jo selvfølgelig berørt og det er godt å sitte tilbake med en følelse av at man gjorde noe godt for noen. Vel vel, tiden går og eg “snakker” jo med dem alle 3 fra og til. Per og eg får ganske fin kontakt via blogg, det samme har også Bodil og meg, men så begynner det vettu...Det slår formelig gnister mellom Mimmi og Per, innimellom også mellom Per og Bodil. Eg blander meg ikkje noe videre inn i disse “problemene”, kjenner bare at eg faktisk ikkje orker å involere meg i den type problem….Likevel føler eg for å skrive litt til Per ang situasjonen for selv om eg ikkje vil, så får eg jo en del med meg….Jaggu er det mye stygt…Eg viser da sympati for Per fordi eg syns mye er veldig graverende samtidig som eg føler at han har gjort mye riktig i den gitte situasjonen…. Da kommer jo denne da vettu…fra Mimmi:
Som sagt…eg har ikkje lest så mye av alt det stygge som tydeligvis har pågått (Klarer ikkje helt finne det om eg leter heller…?) men av handlinger som er gjort syns eg faktisk at Per er den mest troverdige i denne saken. Som eg ser det, når man velger å hente inn ytre instanser for å få en slutt problemene virker det mye mer troverdig for meg.
Bodil er enig med Mimmi og det er helt greit fordi hun forteller ikkje meg om gjøre det samme. Per og Bodil er heller ikkje noen perlevenner, men ingen av de ber meg om å holde meg unna den andre – Begge 2 er innehavere av sterke meninger om mangt og mye. Er slettes ikkje alltid eg er enig med noen av de, men når man er her på nett kan man faktisk være venner med personer som du kanskje ikkje hadde vært venner med i RL – Fordi det er så enkelt å velge bort det man ikkje vil lese. Hvorfor drive å lese alt som bare provoserer deg dag ut og dag inn? Eg liker Per eg, ja eg liker han faktisk veldig godt og det på tross av at det er en del eg ikkje er enig i – og det er lov! Me har ALLE SAMMEN evnen (hvis man henter den frem) til å kunne se en problemstilling fra andre enn kun ens egne øyner, det er mulig å teste andre sine sko å se hva man syns, ikkje det? Per forteller meg heller ikkje hvem eg har lov å like eller ei, det samme med Bodil. Hun mener også en del som eg ikkje er enig i, men so what!?? Mimmi der i mot har eg lenge hatt en pause fra, det er det som er så fint her på nett, det er mulig å ta en pause uten at så mange legger merke til det. Det har blitt mye det samme der, mye kverulering, ja rett og slett krangling, men veldig like action! Med det mener eg å ta tak i det faktisk problemet, om det finnes, det blir helst mye snakk og uthenging.
For å si det sånn: Eg anser både Per og Bodil som mine venner her på bloggen (Flere andre også faktisk) Begge disse kan eg ha samtaler med på privat messenger, setter pris på dem begge, men det er mulig at me 3 aldri kan møtes til lunsj f.eks. Det er jo bare fint for meg, blir mer mat på meg da! Kan ha lunsj med Per og så med Bodil *fniser* Nei, fra spøk til alvor: En god venn forteller deg ikkje hvem du verken skal snakke med eller møtes. Dessuten syns eg at i denne situasjonen er det Per som har fått minst støtte, mye mulig fordi “folk” ikkje vil blande seg i fare for å bli hengt ut selv. Vel vel, eg har for vane egentlig å “henge” ut meg selv, eller stikke hode frem i ny og ne, så da er denne til deg Per: Go`klem ♥
HAN SOM SER ETTER EN VENN UTEN FEIL, FORBLIR UTEN VENNER
Jammen godt eg er fast leser av Denne Bloggen for nå blir det nemligen ei helg i Bergen på moi!! Woop Woop! Denne bloggeren og eg hadde FØR Covid en plan om å reise til Vivian som bor i Bergen, men så ble det jo lockdown som me husker….
Endelig ser det ut for at det skjer 😀 Vivian, som du muligens kjenner til har ALS og hun skal arrangere et Fakkeltog for å nok en gang sette søkelyset på ALS! Hun har jammen klart å fronte ALS opp til flere ganger og gudene skal vite at det trengs, det finnes vel nesten ingen verre sykdom!?
Men ok, man skulle tro at når man bor i Stavanger så er det 0 stress å reise til Bergen, det er jo rett der oppe, en halv pekefinger på kartet….Vel…så enkelt er det ikkje! Først tenkte eg båt, Fjordline går rett over gata her og opp til Bergen for en billig penge, men ikkje om lørdagen tenk…Vel, da sjekker eg fly...kl 07:00 på lørdagsmorgen med en reisetid på nesten 4 t!?! Ikkje sant...man må sitte 3 t på Gardermoen…! Kommer ikkje på tale! Sendte en kjapp melding til Amira med spørsmål om hun blir med på en road trip til Bergen den 12.nov med hjemreise dagen etter på (Som faktisk er hennes bursdag). Hun blir med så dette blir bra så sant det ikkje er blitt skikkelig vinter! Men men, dette fikser me – Til Bergen skal me! Skal blir kjekt å endelig få treffe Vivian 😀
Blir du med? Vil tro Vivian kommer med en del info selv når dette nærmer seg så bor du i Bergen må du følge med 🙂 Hva med en rekordoppslutning?? Det hadde vært noe det, kan bare snakke for meg selv, men eg har klart å fikse en Guinnesrekord før så dette bør jo være plankekjøring!
Kjenner at eg ikkje er helt “der” hvor eg skal fortsette som før her på bloggen, trodde ikkje helt at det ville skje siden denne arenaen er mitt fristed helt utenfor alt annet. Tror det beste i dag er å bare plundre i vei inne på Hobbyrommet, det er den beste plassen eg har for å kunne hente meg inn igjen. Dagen i går kan ikkje beskrives med ord, annet enn at det var ufattelig fint, det bugnet av nydelige blomster – fullstendig i mammas ånd. Samtidig som det var sååå fint var det likevel hjerteskjærende å se barnebarna bære henne ut til graven.
Resten av dagen var me samlet hjemme hos storesøs, det var sommer og me ble sittende ute til tidlig kwell – Ville jo nesten ikkje gå hjem. På vei hjem kjørte me forbi kirkegården og gravstedet kunne sees fra veien, Amira lurte på om eg ville ned å se, men der og da orket eg ikkje akkurat det. Når hun selv kjørte hjem etter på var hun innom å tok litt bilder. Begravelsesbyrået hadde virkelig gjort en god jobb med å gjøre det fint etter at me forlot kirkegården ♥
Tusen Takk for ufattelig mange meldinger og hilsner eg har fått, ikkje minst for blomster hjem ♥ Setter veldig pris på det.
I dag skal mamma begraves, mor mi som eg omtaler henne som her på bloggen. Har merket det godt den siste uka at hun ikkje er her…telefonsamtalene på kwellen har uteblitt…mobilen som ringer før eg er halvveis i frokostkaffien med spørsmål som: “Skal du ut å kjøre i dag?” – “Kommer du innom en tur?” – Det har vært helt stille…Det har vært utrolig rart og veldig trist å vært innom huset, ingen som sitter på sofaen lengre… Det er bare veldig stille…
Kl 12 i dag står Tananger Kirke pyntet med et hav av blomster, mor mi elsket blomster og måtte ha friske roser i vasen hver helg. Kirken skal fylles med den nærmeste familie og masse venner, opera skal synges og det skal dekkes til den siste fest hjemme hos storesøs etterpå. Til slutt står me igjen med hverdagen…
Har fått med meg de siste dagene at Strikkekjerring har kastet ut en utfording: Fortelle litt om oss selv og hva me bruker dagene til, eg lar sjelden en utfording suse forbi. Dessuten pleier eg fra tid til annen fortelle litt om meg selv fordi det stadig dukker opp nye leser, og ikkje minst bloggere.
Skal man ta det fra start så vokste eg opp på Tasta her i Stavanger, drev med MYE idrett og fikk til tider beskjed om å begrense meg! Danset på skøyter i Stavanger Kunstløp klubb i mange år, parallelt med at eg kjørte slalom for Skisport, spilte vannpolo på A-laget, trente karate og etter at knærene begynte å slite med meniskskader og påfølgende operasjoner i en alder av 16 startet eg opp med styrketrening og fitness….IKKJE SANT! Var jaggu ikkje mye tid til strikking på den tiden *ler*
Etter 4 år på vid.g var meningen å studere i Oslo, ble da spurt om eg ville bli med til Sveits for å være Aupair 1 år, så så klart eg ville det! Kom hjem året etter på med mannen min, og har nå vært gift i 31 år(!!!) Var veldig få som hadde trua på det hehe
Etter hvert ble det barn: Amira (1995) og Dib Hassan (2002). De neste årene ble det mange ferier og reiser til Libanon og svigerfamilien. Frøet om flytting dit ble tidlig plantet, helt til Beirut bokstavligtalt gikk opp i røyk i 2006…Siden er det bare Ali som har reist hjem på ferie.
Utdannet meg til Grafisk Designer etter at Amira ble født, me flyttet til Oslo slik at eg skulle bli ferdig med det. Samtidig jobbet eg faktisk i Mortensens Forlaget og var ansatt som Gr.Designet i Hjemmet Ukeblad 🙂
I 2000 startet eg mitt eget designfirma (Ketyr Design) og det gikk som det suste helt til gallestein ble et hverdagsproblem. Etter mye frem og tilbake skulle de fjerne den og alt gikk til helvete, livet ble aldri det samme etterpå. Mange, og veldig lange sykehusopphold i årene som følgte med tøffe avgjørelser og operasjoner. Kan jo også nevne en laaang rettsak mot NPE som eg til slutt tapte. I mitt hodet hadde eg allerede tapt før rettsaken…men et godt oppgjør smakte likevel greit. Det var bare å lukke den døra og starte på nytt! Litt smårusk med helsa popper opp i nye og, men det går på det jevne greit nok.
Pga hele sykdomsbilde og hverdagen min fikk med kommunalbolig i 2008 som me etter hvert fikk kjøpe i 2018 —> En lykkens dag! Hele tiden har eg vært opptatt å ha noe å gjøre, behovet for det vokste i takt med at ungene vokste til. Så i fjor da Amira traff sin kjære og de flyttet sammen øynet eg sjansen og okkuperte det ledige soverommet som nå er mitt nye tilholdssted 🙂 I fjor sommer var eg klar for å flytte inn på mitt nye Hobbyrom!
Det viktigste for meg er å ha noe å glede seg over eller til, tenke positivt og bare være en optimist – Livet blir på så mange måter bedre da. Som regel er eg nok mest på Hobbyrommet i løpet av en vanlig dag, det er der eg trives og det er der eg får utfolde meg – Ikkje minst er det der eg lader! Selve bloggen min ble til tidlig i 2006, det var da eg startet meg “Det nye livet” etter flere år inn/ut av sykehus og bloggen har vært med meg siden 🙂
Det siste året har eg og begynte å selge litt av alt eg lager, noe som virkelig er gøy! Tar sjelden og aldri bestillinger, men selger av det eg evn allerede har. Det gir meg penger til å shoppe mer hobbymateriale…. det blir som med garn: Kan vel aldri helt ha nok 🙂
Ellers er eg vel kanskje ei som til tider kan stikke hodet frem, firer ikkje om det er noe eg syns er Urettferdig! Sånn utover det er eg ganske snill og grei 🙂
“Det er en menneskerett å være syk på en slik måte at man har litt glede av det” – Herlig motto
Ingen tvil om at høsten kom ramlende inn her! Terrassedøra har stått litt åpen i natt siden Milo ikkje kom inn før eg la meg…Regnet nesten like mye inn på gulvet som på terrassen…Ikkje sant! Blåser godt og det ble plutselig sånn skikkelig “InneKoseHøst”! Må nok frem med stearinlysene til kwellen ♥
Tror eg skal holde meg i pysjen i dag og bare surre inne på Hobbyrommet, for i morgen vil eg tro det starter et maratonløp eg ikkje aner hvordan vil arte seg. Uante humper på veien får me ta høyde for, men eg håper dette går smoooth! Storesøss og eg er ganske like når det gjelder å få ting gjort, så allerede på sykehjemmet i går fikk me kjøpt kiste som mor mi ble hentet i. Veldig ryddig og fint, ja alt var så fint liksom og eg er ganske så sikker på at mor mi hadde vært fornøyd ♥ I morgen er det møte med begravelsesbyrået hjemme hos storesøss, da blir nok de praktiske tingene fikset og begravelsen blir neste uke. Me har nær familien som kommer tilreisende så greit med litt tid. Men SÅÅÅ starter den fysiske jobben, jaggu godt at storesøss i det minste er godt trent (fjellgeita.no hehe)
Huset til mor mi heter: “Det litla røde huset i Nunstein”, vel…det er ikkje sååå liten, og hun har mye! Alt skal ryddes, huset skal tømmes for så å selges. Hvor kjapt den prosessen går aner eg ikkje, men eg tenker det tar tid.…Kan bli en lang høst, men satser på at det hele går effektivt og kjapt (Er jo lov å håpe!) – Det hadde vært det beste for alle parter. Eg er sliten, nei ME er alle slitne. Selv om sykdomsperioden ikkje var så lang (Dvs at me visste om den) var den intens og nesten altoppslukende – Me gikk virkelig på akkord med oss selv til alle døgnets tider.
For å si det sånn: Eg har vært der extra mye for mor si siden Covid kom mars 2020, me skånet henne så godt me kunne for at hun ikkje skulle bli syk (Hun var redd for det). Eg hadde glatt gjort det samme en gang til, uten problem, men den siste tiden har eg bare tenkte at nå orker eg ikkje mer…Likevel står man på, me har nok alle mye uante krefter og pågangsmot som kommer til syne og jammen godt er det.
Det har rast inn me meldinger det siste døgnet, har ikkje helt oversikt, men eg trooor eg snart har svart de fleste; Tusen Takk for omsorgen ♥
Spørs om eg ikkje må ut å lufte meg litt i dag, det kommer nemligen et par pakker på posten! Den ene med flere kjoler eg har kjøpt meg og de er eg spent på! Behagelig med kjoler, ja litt sånn hverdagskjoler til å svinse rundt i 😀 Nå blir det en liten kattevask før eg parkerer på Hobyrommet 🙂
Da er det over, en intens periode med lange dager og netter, ufattelig trist samtidig som eg kjenner på en enorm lettelse. Mamma sovnet stille inn i natt kl 00.55. Det kan menes at dette gikk veldig fort, alt for fort. Det er 1 mnd siden hun fikk vite at hun hadde en svults i den ene lungen som ble oppdaget ved en tilfeldighet, og at dette mest sannsynlig var kreft. 1 uke senere kom diagnosen; Lungekreft m/spredning til skjelettet.
Sannheten er nok at dette har hun hatt lenge, men det har ikkje blitt fanget opp. Selv om hun gjentatte ganger har gått til legen med vedvarende ryggsmerter som aldri ga seg, men som heller ble verre.
“Tårer er ikke tegn på svakhet, men på styrke. De formulerer seg bedre enn titusen tunger” -Washington Irving
