Har fått med meg de siste dagene at Strikkekjerring har kastet ut en utfording: Fortelle litt om oss selv og hva me bruker dagene til, eg lar sjelden en utfording suse forbi. Dessuten pleier eg fra tid til annen fortelle litt om meg selv fordi det stadig dukker opp nye leser, og ikkje minst bloggere.
Skal man ta det fra start så vokste eg opp på Tasta her i Stavanger, drev med MYE idrett og fikk til tider beskjed om å begrense meg! Danset på skøyter i Stavanger Kunstløp klubb i mange år, parallelt med at eg kjørte slalom for Skisport, spilte vannpolo på A-laget, trente karate og etter at knærene begynte å slite med meniskskader og påfølgende operasjoner i en alder av 16 startet eg opp med styrketrening og fitness….IKKJE SANT!
Var jaggu ikkje mye tid til strikking på den tiden *ler*
Etter 4 år på vid.g var meningen å studere i Oslo, ble da spurt om eg ville bli med til Sveits for å være Aupair 1 år, så så klart eg ville det! Kom hjem året etter på med mannen min, og har nå vært gift i 31 år(!!!)
Var veldig få som hadde trua på det hehe
Etter hvert ble det barn: Amira (1995) og Dib Hassan (2002). De neste årene ble det mange ferier og reiser til Libanon og svigerfamilien. Frøet om flytting dit ble tidlig plantet, helt til Beirut bokstavligtalt gikk opp i røyk i 2006…Siden er det bare Ali som har reist hjem på ferie.
Utdannet meg til Grafisk Designer etter at Amira ble født, me flyttet til Oslo slik at eg skulle bli ferdig med det. Samtidig jobbet eg faktisk i Mortensens Forlaget og var ansatt som Gr.Designet i Hjemmet Ukeblad 🙂
I 2000 startet eg mitt eget designfirma (Ketyr Design) og det gikk som det suste helt til gallestein ble et hverdagsproblem. Etter mye frem og tilbake skulle de fjerne den og alt gikk til helvete, livet ble aldri det samme etterpå. Mange, og veldig lange sykehusopphold i årene som følgte med tøffe avgjørelser og operasjoner. Kan jo også nevne en laaang rettsak mot NPE som eg til slutt tapte. I mitt hodet hadde eg allerede tapt før rettsaken…men et godt oppgjør smakte likevel greit. Det var bare å lukke den døra og starte på nytt! Litt smårusk med helsa popper opp i nye og, men det går på det jevne greit nok.
Ett viktige høydepunkt i min “karriere” er jo selvfølgelig Guinness Rekordi strikking som me fikset i 2010!
For ikkje å nevne alle årene eg arrangerte store Strikketreff her i Tananger 🙂
Pga hele sykdomsbilde og hverdagen min fikk med kommunalbolig i 2008 som me etter hvert fikk kjøpe i 2018 —> En lykkens dag! Hele tiden har eg vært opptatt å ha noe å gjøre, behovet for det vokste i takt med at ungene vokste til. Så i fjor da Amira traff sin kjære og de flyttet sammen øynet eg sjansen og okkuperte det ledige soverommet som nå er mitt nye tilholdssted 🙂 I fjor sommer var eg klar for å flytte inn på mitt nye Hobbyrom!
Det viktigste for meg er å ha noe å glede seg over eller til, tenke positivt og bare være en optimist – Livet blir på så mange måter bedre da. Som regel er eg nok mest på Hobbyrommet i løpet av en vanlig dag, det er der eg trives og det er der eg får utfolde meg – Ikkje minst er det der eg lader! Selve bloggen min ble til tidlig i 2006, det var da eg startet meg “Det nye livet” etter flere år inn/ut av sykehus og bloggen har vært med meg siden 🙂
Det siste året har eg og begynte å selge litt av alt eg lager, noe som virkelig er gøy! Tar sjelden og aldri bestillinger, men selger av det eg evn allerede har. Det gir meg penger til å shoppe mer hobbymateriale….
det blir som med garn: Kan vel aldri helt ha nok 🙂
Ellers er eg vel kanskje ei som til tider kan stikke hodet frem, firer ikkje om det er noe eg syns er Urettferdig!
Sånn utover det er eg ganske snill og grei 🙂
“Det er en menneskerett å være syk på en
slik måte at man har litt glede av det” –
Herlig motto
Go`klem fra Vibbedille 🙂
Vibbedille på Instagram
