Hvor ofte blir strikkingen din tatt for gitt? Regner med at du har hørt noe lignende som: “Vibeke strikker jo uansett, så det er vel det samme hva hun strikker??” NEI! På ingen måte er det det samme hva eg strikker og ei heller skal TIDEN min bli tatt for gitt 🙂 Min tid er like verdifull for meg som din tid er for deg, selv om eg stort sett BARE strikker. MEN! Eg gir så mer enn gjerne et HAV av min tid for at du skal få deg det du ønsker til Jul eller bursdag fra min strikkekurv, eg kan gi bort flere timer hver eneste dag hvis du ikkje bare tar strikkinga mi som en selvfølge. Om eg ønsker betalt for jakka eg strikker til deg så vis da at du mener at tiden min er like verdigfull som din, ikkje tilby småpenger for et mesterverk. Det kalles så fint som RESPEKT for andres arbeid 🙂
Eg har for lengst sluttet å strikke for salg (egentlig så startet eg heller aldri med det) en bestilling ga meg overhodet ingenting annet enn STRESS! Selv om eg bare skulle strikke som en gjentjeneste eller noe så kjente eg at det ikkje var godt for meg + at det endte som regel med at strikketøyet bare ble liggende! Stress er noe eg har valgt bort fra livet mitt (så langt det lar seg gjøre!) i allefall når det kommer til strikkedelen i livet. Strikking bruker eg vel mer eller mindre til å skape glede for meg selv og evn til den som måtte ende opp med noe av alt eg strikker. Ja for der er eg “rar”(?)! haha Eg kan godt sitte å strikke f.eks en genser, teppe, pute etc ja anything og bare gi det bort til noen på en helt vanlig torsdag liksom, bare fordi – DET er faktisk noe av det BESTE med hele strikkingen syns eg! Så lenge den som skal få det ikkje vet om det kan eg strikke superfort fordi eg gleder meg sånn til å gi det bort, skjønner? De der overraskelsesgavene kan eg produserer i lange baner!
Ååå da er eg virkelig i mitt ess kan du si og det er skikkelig gøy!
Det var egentlig bare i gamledager at strikking var noe som gjerne krevdes fra ei kjerring fordi man hadde ikkje råd til å kjøpe alt man trengte for en lang og kald vinter. Lurer egentlig på om de som strikket den gang klarte å sitte ned å kose seg med strikketøyet slik me gjør i dag? Eller ble det stort sett strikking mens man sto å rørte i grauten eller når man var ute å gjorde andre ting? Kanskje de i løpet av dagen lengtet etter å kunne legge fra seg strikketøyet når det ikkje var dagslys nok til å utføre det? NÅ lengter man jo ofte til kwellen for å kunne sette seg godt til rette i go`stolen for nettopp å strikke. Jaja mensan har tidene forandret seg og mye er endret til det bedre må eg si. Det som forundrer meg litt og som eg syns er litt synd er: I ordentlige gamledager, ja før strikkemaskinene sitt inntog var det kun menn som strikket, damene ble henvist til spinninga (Hmm som vanlig er det me kvinnfolk som måtte tilberede for at mannfolka kunne ferdigstille og få skryt?? (haha minner meg om grillinga haha jaja). Anyway, hvor ble alle de flinke mannfolka av?? Vet at flere menn kun strikker i “skapet”, men det er jo ikkje godt nok!? Kom ut å bli med! Joda, eg kjenner til flere menn som strikker og et fellestrekk for menn som strikker er at de får mye oppmerksomhet og det er det ikkje alle som setter like stor pris på og nå i 2020 burde det ikkje overraske om en mann strikker i det hele tatt-
Det burde ikkje lenger være en sensasjon for å si det sånn *humrer*
Det aller aller beste med strikking er at det inkluderer ALLE, alle kan om de vil, ja fattig som rik! Selv om NOEN fortsatt mener at noe garn slettes ikkje er godt nok og at man bør ha den og den pinnen for å kunne strikke noe brukbart så vet mesteparten av oss at ALT er lov i strikking! Om du velger å strikke av de dyreste hespene fra utlandet eller de billigste fra f.eks Nille, vettu?? Det spiller overhodet INGEN rolle! Hadde du en fin stund når du strikket? Kunne noen bruke det du strikket? Vettu? Da er faktisk også din strikking mer enn verdigfull ♥ Om du velger å strikke det aller siste som er skikkelig HOT eller om du bare strikker for å strikke, det spiller fint liten rolle for alle er me like! Om du er nybegynner eller proff har heller ingenting å si selv om det er faktisk overraskende mange som har en noe for høy hest til tider…Men vettu? Det finnes ingen som er utlært i strikkefaget og det kommer heller aldri til å skje! Det er fordi det til stadighet popper opp personer som har funnet på noe smart og det sitter flinke strikkere som vier hele sin tid på at du og eg skal få gode og helt fantastiske oppskrifter! Da kan me plukke opp litt av den respekten eg nevnte i starten her, vis og ha respekt for andres arbeid enten de strikker ferdige plagg eller designet strikkeoppskrifter! Ingen hadde klart seg uten den andre.
Det viktigste du som strikker kan gjøre er å DELE din kunnskap! Del av hva du kan, om det er enkelt eller komplisert spiller ingen rolle, del fordi det både og gir og skaper glede i lange tider fremover. Husker ennå iveren og sommerfulgene eg hadde i magen da eg sprang opp trappene i barndomshjemmet mitt, opp til farmor og farfar. Farmor var verdens beste til å strikke selvfølgelig og eg var ikkje gammel før eg fant ut at eg kunne ønske meg hva eg ville og bare noen dager senere fikk eg det eg hadde ønsket meg! Det var rene magien! Det var også farmor som lært meg å strikke og eg blir ganske så varm i hjerte når eg minnes de gode tidene i sofaen hos henne. Snakk om å ha mengder av tålmodighet! Litt og litt og eg mestret strikkekunsten relativt godt og eg jobbet mye med den. Før eg visste ordet av det var eg helt på egenhånd og det var helt fantastisk! Det var jo ingen grenser for HVA eg ville strikke og etter hvert skapte eg de rareste ting fra eget hode. Det tok sin tid før eg lærte meg å lese oppskrifter, det tok seg opp etter hvert og eg ble jo bare bedre og bedre. Nå i dag er det nesten det samme hvilket språk den er på for det finnes alltid en løsning og ingenting er umulig.
Etter å ha strikket alene i mange år kom vendepunktet i 2006! Strikking på nett!! Eg hadde allerede en stund egentlig bare ledd litt av det, for hvordan går vel det an?? Jaja denne fløyta fikk fort en annen lyd kan du si når eg fikk se det selv og mitt liv som StrikkeGal tok ganske enkelt helt av! (Bloggen som du nå leser ble også etablert det året.) At me på det tidspunktet bodde i en relativt liten leilighet med 0 lagringsplass stoppet meg ikkje fra å hamstre garn fra fjern og nær! Det ble bunkret i plastkasser under bordene i stua og når me endelig flyttet til en mye større plass i 2008 var det nådd et bristepunktet!! Eg begynte allerede da å fable om noe eg trodde var uoppnåelig: Verdens Beste Strikker ville eg bli haha Det ble eg da aldri, men eg og en hel gjeng med andre flotte strikkere klarte å sette GuinnesRekord i strikking og eg vil jo si at eg for alvor var med på å sette strikking på kartet!
HELT MAGISK ♥
Nå i dag er strikking en veldig viktig ingrediens i livet mitt! En dag uten strikking er som…(Fyll inn det som måtte passe) Det skal rimelig mye til for at en dag ikkje inneholder noe for for strikking, det er absolutt ingen god dag i såfall! Strikkingen har vært med meg over alt bortsett fra i begravelser…Ja eg satt t.o.m å nistrikket da bombene haglet som verst i Beirut i 2006…Å ja eg var der midt i bomberegnet og det smalt godt og strikking holdt vettet mitt på riktig plass! Når og hvis noe påpeker at “Det passer seg ikkje å strikke her og nå” tenker eg som så: “Hmm vedkomne driver sikkert med en form for hobby som ikkje er så lett å ta med ut” åsså strikker eg bare videre. Vedkomne er nok mest sannsynlig litt misunnelig for at eg samtidig som eg gjør noe fornuftig(?) også kan kose meg med pinner og garn. Ja for helt ærlig? Det finnes veeeldig få plasser og situasjoner hvor det ikkje hører hjemme å strikke og i de situasjonene finner du meg i grunnen ikkje så ofte så eg har for så vidt alt på det rene 🙂
Litt sånn avsluttningsvis: Når det gjelder strikking og egentlig ellers i livet så finnes det INGEN dumme spørsmål, husk det neste gang du enten sukker tungt fordi en nybegynner stiller det samme spørsmålet som 1000 andre har spurt om før. Dette gjelder også deg som er en nybegynner, skal du lære så må du spørre om alt!
Eneste måte å lære på det ser du 🙂
Ellers?
NEI, MAN KAN ALDRI
HA FOR MYE GARN!
Go`klem fra Vibbedille som har over 100 kg med nøster! 🙂
