Eg har fått sååå mange “Gode” råd de siste dagene om hvordan eg bør forholde meg til overskriftene mine, ja eg må nesten le litt når det kommer til noen av rådene…*Rister på hodet*. En overskrift på 3 linjer, ja de fleste hadde bare scrollet forbi, ingen vil ha lange overskrifter- sånn er det bare. Kort og konsist samtidig som du ikkje lurer nå, den som bli lurt kommer ikkje tilbake.
Scroller du deg gjennom Topplisten så skal eg banne på 50% av innleggene ikkje samsvarer med overskriften 100%. Sjekk! Har f.eks leste mange blogginnlegg hvor “Døde” var med i overskriften, hva var innlegget? Jo bare en drøm…eller mareritt! Da skriver du KUN for klikk og intet annet. Den hotteste overskriften hos meg nå om dagen er den med de 13 kiloene med garn…Hele overskriften er sann, ikkje et snev av løgn eller overdrivelse for den slags skyld, den holder absolutt det den lover. At noen mener at eg skal skrive noen som “En eldre dame ga meg alt garnet sitt og nå skal eg gi bort 13 kg til veldighet” er for meg latterlig, vet du hvorfor? Fordi den som mener dette føler seg enten A) Lurte (egentlig ingen grunn for det vil eg si), eller B) Flau –
begge deler fordi vedkomne ikkje klikket seg inn å leste hva og hvordan…
Sannheten er jo at eg FAKTISK gir bort 13 kg garn, det er da slettes ikkje min skyld at noen tror eg skulle gi garnet til henne, eller er eg helt ute å kjører? Om eg har give away og skriver “Give Away” som overskrift og 575 personer skriver “Ja Takk” i kommentarfeltet, er det da min feil? Eg har en Give Away, det er sannheten. I mitt hodet er det da normalt å klikke seg inn for å finne ut HVA eg må gjøre for å kunne delta. Noen mener da at eg skal skrive: “Give Away på bloggen, du kan vinne bla bla, men du må svare på det eg spør om inne på bloggen”
Kan jo nevne at når eg også har trekt antall vinnere og skal annonsere det (Noe man faktisk som blogger er pålagt å gjøre) og eg skriver i overskriften: “2 heldige vinnere”, ja da kommer det forsyne meg OGSÅ 700 “Ja Takk” kommentarer….Ingen av overskriftene eg har skrevet tilsier at et “JA TAKK” som svar samsvarer, skjønner?
Det er jo neeesten så man bør skrive hele innlegget i overskriften bare for å være sikkert på at ingen føler seg lurt. Eg blir beskyldt for å skrive lokkende overskrifter KUN for klikk – Min meninger at så lenge overskriften samsvarer med innlegget har man på ingen måte lurt noen, arrester meg om eg ta feil?
Syns det er ganske smålig å si at en ikkje vil klikke seg inn på bloggen fordi en ikkje vil gi meg klikk fordi da tjener eg penger på det? Men de vil mer enn gjerne ha det eg deler ut?? Veeel, da kan eg jo si for tusen gang: Eg tjener ikkje er ei krone på bloggen, ikkje ei krone får eg om du klikker deg inn eller ei. Eg KUNNE ha tjent penger, men eg har enn så lenge takket nei til det. Om du tror meg eller ikkje, det er egentlig ikkje mitt problem. Eg har ingen grunn for å lyve, det svarer seg ikkje. Den dagen eg begynner å tjener penger skal eg heller skrive det i en overskrift, ok?
Eg syns det er gøy å blogge, eg koser meg og det kuleste av alt, vettu hva det er? Jo det er at bloggen min ligger helt der oppe i toppen blant de beste (alt er relativt) og alle Nelly reklamene, og det HEEELT uten verken clickbait eller betalte klikk. Ikkje bare det, men også uten sosialpornografisk innhold…det får andre ta seg av,
det er forresten mange av de om du liker den type blogg 🙂
Men ok, det var vel i grunnen det eg hadde på hjertet nå før eg legger meg. Det er faktisk ganske håpløst å svare på kverulerende kommentarer på Facebook, så da skriver eg her og går å legger meg *ler*. Målet mitt med bloggen har alltid vær å spre KOS, litt lett humor og masse herlig strikking. Å lure noen har aldri vært min intensjon og kommer heller aldri til å bli det. Er du blitt såret og vonbroten av mine overskrifter beklager eg det,
men du bør kanskje gå bittelitt i deg selv å lese ting en gang til – Kanskje du kunne gjort noe annerledes slik at du ikkje følte deg lurt?
Å nei, denne gangen er eg verken irritert eller forbannet *ler* vil si eg er mer skuffet mulig sjokka?, men slettes ikkje overrasket i det hele tatt! Fikk et par ganske agressive meldinger i går om at eg brukte kalkulert clickbait!?!? Ok, da spør eg: Har du noen gang søkt opp hva clickbait er? Vel, la meg opplyse deg:
Er en nedsettende betegnelse på en «villedende eller overdreven tekst eller
bilde som skal få folk til å klikke på en lenke.
Klikkagn omfatter også det som kalles “sinneagn” der skribenten/journalisten prøver å fremme et sinne hos leseren. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive en provoserende overskrift som er vinklet slik at leseren får en sinnereaksjon samt et engasjement som skal føre til at leseren klikker på saken. Andre klikkagn kan spille på andre menneskelige reaksjoner som humor eller sorg, altså et følelsesmessig løfte
Min overskrift i går var: “Eg gir bort hele 13 kilo med garn” – Hva er feil med det? Lurte eg deg? Ja eg kan være enig i at overskriften er litt WOOOOW, og ja, eg kan jo også innrømme at eg visste hva eg skrev og eg ante etter den første “Ja takk” hva som ville komme, men det er absolutt ingen til feil med dette – Hvorfor? Eg skrev da bare den faktiske sannheten. Hvis du hadde gidda klikket deg inn på innlegget så vil du lest at eg FAKTISK gir bort hele 13 kg garn. Problemet ditt, tror eg, er at du føler deg flau! Flau fordi du uten å lese hva eg har skrevet skriver “JA TAKK” under alle publiseringene eg gjorde av innlegget på FB i går…Ja det ER flaut!
Du leser garantert ganske selektiv: bla bla…gir bort(synonymt med gratis)..bla bla…..garn….13 kg! Uten å i det hele klikke deg inn på innlegget skriver du JA TAKK!
Men, eg skal nå ikkje klage for innlegget fikk omtrent den oppmerksomheten eg var ute etter, men eg syns likevel at det er skuffende….skuffende at voksne personer ikkje gidder gjøre en bedre innsats når de trooor de kan få noe gratis!? Skjønner du? Dette bevis ganske tydelig at veldig mange vil ha, vil ha og VIL HA uten å gjøre noe til gjengjeld. Denne gangen har eg IKKJE kommentert på noen “Ja takk”; vet du hvorfor? Sist eg gjorde det, vet du hva eg fikk til svar?? Tro det eller ei, men mer enn 10 personer minst svarte: “Om du tror eg gidder klikke meg inn på bloggen din? Bare for at du skal tjene på reklamen!” Jepp, det bevis jo enda mer at mange (sier ikkje alle) vil BARE HA uten å løfte en finger! SKAM DEG!
Vettu hva eg er glad for? At MINE lesere klikke seg inn å LESTE innlegget, ja de prøvde også å opplyse deg
i kommentarfeltet at det måtte du også gjøre, men nei…du leste bare “Gi bort…13 kilo…garn”
Åååå dette bevis sååå mye mer enn akkurat det som står skrevet.
Hvis en av disse “Ja Takk” personene likevel nå leser dette innlegget (noe eg tviler på), ja så ANBFALER eg på det sterkeste at de leser DETTE INNLEGGET! Les det før du virkelig går 5 på og driter deg skikkelig ut neste gang… ♥ Bare et godt råd 🙂
Dette er KUN en brøkdel av antall “Ja takk” – Sist eg hadde Give Away talte eg alle “Ja Takk”….eg stoppet da det ble flere enn 1000….nei eg lyver ikkje, men det var faktisk 1000 personer som deltok på noe de aldri kunne vinne…Dem om det…Folk ass...
Det heter så fint at “Det beste i livet er gratis”? Vel, helt gratis er det vel ikkje, alt man ønsker seg og vil ha krever ALLTID en viss innsats – Ikkje det? Tenk litt å det og neste gang du tror du har vunnet funnet gullegget, ta en extra sjekk – er du heldig så går det nok bedre enn denne gange *humrer litt til*
Det som er extra kjekt når noen flytter ut for å lage sitt eget hjem er jo at de trenger stort sett mye, ja kanskje t.o.m alt, men det er også mye de har lyst på! Nå er det ca 1,5 uke siden Amira og Eirik forlovet seg og flyttet sammen (Eg bobler over av lykke og stolthet!) og de har fått seg en rimelig stor leilighet! Dvs jo si masse deilige nakne, og ikkje minst nymalte vegger! O`la la!! Hva er vel da bedre enn å ta en aldri så liten spinnvill shopping hos POSTER STORE?Ikkje sant? De har noe for alle vil eg påstå! I allefall fant Amira mye hun likte og bare måtte ha, men Eirik hadde også noen ønsker som ble oppfylt 🙂 Som sagt, litt for en hver smak og det er alltid plass til en….
…HJORT i et hvert hjem ♥ Denne plakaten hadde fint passet i vår stue også, tror faktisk Ali hadde likt den 🙂
Det som eg liker ekstra godt er at du kan få alle plakatene i 4 forskjellige størrelser! Eg mener, det er jo ikkje alle som har plass til 50 X 70 cm på veggene 🙂 Dessuten får du RAMMENE i alle størrelser som selvfølge passer til den plakaten du kjøper, men ikkje bare det, du får også rammene i forskjellige kvaliteter og farger!
De ble veldig godt fornøyd begge to ♥ En annen ting verdt å nevne…? Det er søren ikkje enkelt å ta bilder av bilder uten at man blir med selv… tok du an? Eller hver eneste spott i rommet!
Det er slettes ikkje vanskelig å lage seg en dekorativ bildevegg i stua si, eller på et annet rom.
Velg litt forskjellige størrelser, og du vil få en mer levende vegg 🙂
På soverommet valgte de seg et par “rolige” og nydelige plakater ♥
Man skal jo ha litt ro i sjel når man legger seg, ikkje det?Balance og Dreamcatcher ♥
Det er en fryd å pakke opp eskene, alt ligger på geledd og vips så er alt montert! Enkelt og veldig greit, ingen såre fingertupper eller noe – T.o.m et barn kan fikse dette 🙂
Dette er MINE bilder!! Eg elsker Giraffe Portrait og Funny Giraffe ♥ Disse kjøpte eg i 30 X 40 cm, kunne godt hatt de enda større for de er gullgode begge 2! Har planer om flere dyr, vil nemlige fylle opp gangen med både Balanserende Elefant og Saueflokk! Det får evn bli i neste runde så kan heller Ali velge seg noe “elegant” til stua 🙂 Enten på den ene eller andre måten blir me nok enige, men sjiraffene er det ingen som får røre 🙂
Blir i skikkelig godt humør av de!
Bare for nevne noen plakater eg digger her hjemme, Kjøkkenplakater er tingen om du mangler det lille extra over benken, eller PÅ benken. Har faktisk fått overraskende mange komplimenter på disse 2 (som fortsatt står på skjenken på kjøkkenet, me blir ikkje enig ang hvilken hylle som skal opp på veggen…ser du…) men også spørsmål om hvorfor me ikkje også har Grisen…Da bare seeeer eg på de og himler litt med øynene,
for det er vel åpentbart hvorfor?? Eller, maby not….*Ler*
Siden me nå også NOK EN GANG skal bytte rundt på soverommene har eg lyst å oppgradere de “gamle” Ikeabildene me har på veggen der…Å ja, eg har selvfølgelig blingset meg ut noen eg har lyst på, men det er bare om eg får male soverommet i SOPHISTICATED BLUE!
Nei nå skal eg slutte å drømme så mye, eg er fornøyd med hva eg har og litt etter litt så kommer me nok heeelt
i mål! Kanskje du også kunne tenkt deg å fiffe opp litt? Eller bare bytte litt rundt på noe? Da kan du i så fall plukke med deg en deilig Rabattkode! Det er alltid kjekt å ha på lur? Bruk Rabattkoden; vibbedille35 (Koden varer i 7 dager f.o.m i dag) når du bestiller og resten går av seg selv, men vær obs på at Rabattkoden gjelder ikkje plakatene som er merket med Selection eller rammene 🙂 Ellers? Mix, trix og KOS deg på shopping!
Nå er eg straks klar for å hobbylere her hjemme, planen er jo vettu å svinge ned på Hestholmen
sammen med hønene i morgen!! Fotoshoot skal man ikkje ta lett på 🙂
Føler eg går litt i ring i dag, eller innmaten i hodet spinner kanskje litt? Mye mulig begge deler, det gjorde det nok ikkje særlig mye bedre at eg i tillegg har sittet å perlet X-antall ringer…Nå kan eg i allefall si at eg er i innspurten på de 2 siste hønene og eg ser en ende på det, hvis eg nå ikkje kommer opp med mer som er (u)nødvendig 🙂
Føler meg heller ikkje helt i form? Eller, tror egentlig bare eg er litt sliten så det har vært digg med en helt rolig dag. Det er så greit med det, hvis eg bestemmer meg for at i dag vil eg bare sitte her å slappe av, ja så er det INGEN som sier; “Å ja, nei det kan du ikkje, hvis du skal slappe av får du heller stå ute i hagen.” Tenkt deg dette skrekkens scenario: DU har ingen makt what so ever over din egen hverdag, eller livet ditt som så dan? Hmm? Ingenting av det DU sier er av betydning fordi det er andre som vet sååå mye bedre hva som er best for deg? Det er neeesten som når eg skal ta blodprøver, eg VET hvordan mine armer er, hun på lab`n vet BARE hvordan hun skal ta en blodprøve, men hun vet ikkje hvordan det er å ta fra mine armer, nei…det er er det bare eg som vet, ikkje det? De 20 siste årene har eg vært tittgjengde på lab`n for å ta blodprøver, så ja, eg er jo med armene min hver gang, det er i grunnen sjeldent de møter opp alene…Eg prøver å si: “Stikk i dette området, men du må IKKJE bruker grønn nål for da sprekker som oftes åra. Enten MÅ du bruke svart og gå dypt, eller så må du bruke lysblå butterfly og rett under huden”. Vedkomne ser like sjokkert på meg hver gang før hun klikker en GRØNN nål i sprøyta… Ups, der var det jo ikkje en dråpe med blod gitt…
EG vet bare hvordan følelsen for meg er når eg sitter i den der stolen på den der lab`n, ingenting av det eg sa er av betydning selv om det eg sa var 100% riktig. Likevel er det ingen som f.eks sier: “Unnskyld, men eg skulle nok hørt på deg” – Neida, det som blir sagt er: “Du får heller kjøre til lab`n på SUS, der har de folk som kan stikke sånne vanskelige armer”. Det vil da si at eg skal kjøre ganske langt, gjennom en bom eller 2, parkere i et spinndyrt parkeringshus, sitte i en rimelig lang kø KUN for å ta en blodprøve som dama på legekontoret fint kunne tatt om hun hørte på meg…Ikkje sant? Vel, nå er dette et ganske greit og helt ubetydelig problem i den store sammenhengen, det er mange som har det såååå mye verre, eg bare fortalte om mine vanskelig armer for å vise et problem i den ene enden av skalaen…..i motsatt ende av den skalaen sitter det ei herlig dame, hun heter Vivian…Du finner henne på bloggen MAMMA PÅ HJUL. Vivian lever på 5. året med ALS, trenger du å vite hva ALS er kan du lese om det HER. For å si det sånn, det er innen happy ending med denne sykdommen. MEN!! Det betyr ikkje at man skal puttes i en skuff og bli glemt når man får diagnosen, det er nesten den følelsen eg sitter med etter å ha følgt Vivian over lengre tid….her snakker me om å kjempe for livet, hver dag, ja hver time! Ikkje en kamp for å overleve, den kampen vet Vivian er tapt, men kampen for å få leve når hun først er her! Kampen for et liv i verdighet, det er vel kanskje ofte viktigere enn å overleve? Tenkt deg at noen som overhodet ikkje vet hvordan du har det sitter å sier: “Vi vet ditt eget beste!?!” Kan bare svare for meg selv og det er at eg hadde brølt av alle krefter og kastet ut vedkomne! Vivian kan bare skrive med store bokstaver, og selv det ser ut til å ha en dårlig effekt, hun blir snakket over hodet og sikkert også i 3.person.
Me er mange som følger Vivian og for et par uker siden sendte flere av oss mail til byråden i Bergen….i går fikk alle unntatt Vivian svar….en masseutsending av samme iskalde mail. Heldigvis er Kjerringtanker ganske godt rustet til å ta den korrespondansen videre, men det alle me andre kan gjør, vettu hva det er? Jo det er å klikke oss inn til Vivian på BLOGGEN hver dag, lese hva hun skriver, for vettu hva? På de gode dagene har hun en livsglede og en stå på vilje som me alle kan lære av! Gudene skal vite at me ALLE har myyye å lære, me vet i grunnen temmelig lite…sånn egentlig. Kampen er ikkje over, før den faktisk er over ♥
“Life is not always perfect.
But it’s always what you make it.
So make it count.
Make it memorable.
And never let anyone steal your happiness.”
Uansett hvordan eg prøver å vinkle en mening eller et synspunkt havner me ut på samme galleien som alltid. DET er overhodet ikkje min intensjon, men som vanlig snakkes det for døve ører + at veldig mange leser akkurat det de trooor de ser så eg prøver fra en litt annen vinkel.
Som ved alt annet her i livet, og verden, er eg FOR mangfoldet! JA til alt sier eg (Selvfølgelig med måte!) og DET gjelder også Garnbutikker! Eg ELSKER garnbutikker (Skulle virkelig ønske eg hadde mulighet til å shoppe mer der enn hva eg gjør) og eg ELSKER nærbutikker! Eg ELSKER det norske garnet, Åååå guuud har du noen gang stappet nesa godt ned i et skikkelig norsk garnnøste og virkelig kjent på den deilige ullukta!!? Det river godt, så me kan heller ta en diskusjon på om det virkelig lukter deilig eller om det bare svir i nesehåra?!! Dessuten er det begyyyrende lite av garnet som egentlig er norsk…Totalsalget av ren ull i Norge er på 18%! (Kun 5% av dette er altså norsk)<—-Litt å tenke på…. Eg liker jo også garnet fra utlandet, digger “hjemmelaga” garn og eg elsker garnet på Nille, dessuten passer det meg utmerket å klikket hjem garn rett til postkassa uavhengig av hvilket garn det er, og hva det måtte koste ♥ At noen får flau smak i munnen av det får være de om det, men prøv i det minste å forstå hva eg sier.
For noen er det så enkelt at skal man beholde garnbutikkene MÅ man handle der. Ok, for en hver pris? Svaret var ubetinget Ja! Her er det overhodet ikkje rom for å tenke på andre enn seg selv…
SØRGELIG spør du meg!
POENGET mitt er: -Senario Nr 1: La oss si at hun “Kari” skal strikke gaver. “Kari” er f.eks ufør med lav inntekt. “Kari” har ikkje råd til å kjøpe garn på Garnbutikken til alle genserene hun ønsker å strikke til tantebarn/barnebarna. “Kari” går på Nille eller bestiller garn på nett (f.eks fra Sparkjøp?) å handler masse deilig ullgarn, strikker og koser seg. “Kari” er også med i flere strikkegrupper på FB, hun viser stolt fram de lekre genserene hun har strikket. Spørsmålene kommer samtidig med masse skryt: “Hvilken oppskrift er det”, “Hvilket garn har du brukt” Så kommer de klassiske kommentarene: “Eg strikker bare av norsk garn…” “Eg støtter den lokale garnbutikken”. JA OK! Hvorfor kommentere på denne måten?? Hvorfor har DU alltid et behov for å fortelle ALLE andre at du handler bare på Garnbutikk, eller at du KUN strikker av det norske garn?? Det forundrer meg like mye hver forbanna gang! “Kari” vil jo bare høste skryt på de fine genserene hun har strikket, hun gir bæng i hvor du kjøper garnet. Men vit en ting: Med dine kommentarer så SÅRER du “Kari” og hun sitter tilbake å føler på at det hun har strikket ikkje er godt nok! Tror du ikkje at hun “Kari” også elsker Garnbutikken nede på senteret, men fordi “Kari” ikkje har råd til å handle der så skal hun i tillegg sitte med dårlig samvittighet fordi hun ikkje tar vare på nærbutikken?? UHØRT!
Senario Nr 2: På en annen kant av landet så har me “Lise”, hun har valgt å bosette seg veldig landlig og deilig til med mann og barn. Det er 7 km til nærmeste nabo og hele 5 mil til det nærmeste senter som har en Garnbutikk. Hele vinteren f.eks er det en krevende strekning for “Lise” å kjøre kun for å komme seg til Garnbutikken, derfor handler “Lise” alt hun trenger på nett og får det levert på døra. Dette betyr ikkje at “Lise” ikkje bryr seg om Garnbutikken, ja for “Lise” skulle da mer enn gjerne ha koset seg der flere ganger i uka. Men, altså; Pga av lang vei inkl MYE (dyr) bensin og 1475 bomstasjoner blir det alt for kostbart. Det finnes MANGE “Lise” i dette lange landet vårt, ikkje alle har en Garnbutikk rett nede på hjørnet.
Senario Nr 3: Midt i Oslo sitter gjerne “Solveig”. Veldig sentralt og flott med opp til flere lekre garnbutikker i gåavstand. Men, “Solveig” sliter på flere måter (kanskje fysisk? Eller hva med psykisk?) Å gå ut og spasere turen rundt på alle de lekre garnbutikkene koster mer enn hva “Solveig” er villig til å betale. DERFOR bestiller hun alt hun vil på nett, og det er veldig mange som “Solveig” i alle landets byer.
Det finnes også mange som verken er syke, ufør, har dårlig råd eller er fattig, eller som bor 5 mil fra Garnbutikken, eller for den slag skyld er nabo med garnbutikken som rett og slett bare er økonomiske. De liker å spare og ser ikkje vitsen med å betale 100 kr for et nøste når du kan få bra garn for billigere penge.
Hva er galt med det da? Selvfølgelig INGENTING!
Som du nå forhåpentligvis skjønner er det ikkje KUN garnprisen som gjør at veldig mange velger å shoppe på nett. Det er enkelt og veldig avslappende, noe som betyr f.eks at eg bare kan loffe rundt i pysjen å vente på pakken.
Tro det eller ei, men det er veldig mange som meg også, der ut i hele landet 🙂 Hvis eg ønsker et mye rimeligere garn, ja da benytter eg muligheten når eg f.eks er på Nille, eller når eg skal på Obs for å kjøpe kjøttdeig på tilbud. Syns forresten det er helt genialt å putte noen nøster med garn inn i matbudsjettet 🙂
En annen ting som veldig mange er opptatt av er arbeidsplasser, ja hvem er vel ikkje opptatt av det? Eg er også det, selv om du mener at eg ikkje bryr meg en døyt om garnbutikken på hjørnet går konkurs. Eg kjenner flere, ja ganske mange faktisk, som driver sin egen nettbutikk. Her snakker me småbarnsmødre, alenemødre, godt voksne damer/menn som egentlig kunne vært ufør eller på annen måte avhengig av systemet i en eller annen grad. Uten nettbutikken sin hadde flere av de eg kjenner vært lønnet av Nav. (Det er jo også en gruppe som for mange er veldig belastende, meeeen det er en heeelt annen diskusjon.)
Derfor er også Nettbutikker veldig, veldig viktige, du må ikkje bare se på en nettbutikk som noe du bare du klikker på, det er mennesker og ekte personer bakom skjermen. Det er ikkje alltid store fabrikker med garn som fyker rundt på samlebånd. Det finnes de som sitter ved sitt eget kjøkkenbord å pakke ordrene som kommer inn, det er de som har hele veggen på soverommet med garnsekker – tilhørende Nettbutikken sin, de tjener til livets opphold på samme måte som garnbutikken på hjørnet. Alle nettbutikker er altså IKKJE en brikke i et stort spill hvor det er iskald forretningsdrift som ligger bak. Det er mange som tar ansvar for egen skjebne og lager sin egen arbeidsplass!
Når du får et håndskrevet kort sammen med garnet du bestilte, ja DA vet du at noen oppriktig setter pris på deg som kunde og det er ikkje “bare” en kynisk selger bakom skjermen. Når du har bestilt flere farger du ønsker å sette sammen i en og samme genser og innehaveren av nettbutikken ringer deg en søndag ettermiddag fordi hun ønsker å tipse deg litt ang fargevalgene dine….Da VET du at hun bryr seg om strikketøyet ditt ♥ Mange nettbutikker drives også av en strikkedesignere og de er ofte tilgjengelige mer enn 24/7 om du har problemer med å skjønne en av oppskriftene, en garnbutikk er stengt når de stenger – Bare for å nevne en stor fordel med en del av nettbutikkene.
Mange har inntrykk av at eg ikkje bryr meg om garnbutikkene, noen mener at eg heller burde fronte de i steden for. HEI! Eg har ved flere anledninger i årenes løp tipset om både den ene og den andre butikken, mange har fått gratis reklame av meg for å si det sånn. Eg ønsker bare at ALLE skal se muligheten de har, alle har nemlige ikkje det samme utgangspunktet, og dermed faller de utenfor. Takk og pris for at det finnes en løsning for de fleste da, som at det finnes Nille butikker omtrent over alt, at f.eks Sparkjøp har store tilbud et par ganger i året på et allerede rimelig garn – det vil jo si at på enten den ene eller andre måten er det en mulighet for alle å kunne strikke (Det er jo tross alt det viktigste!) Hvis bare alle sluttet å henge seg opp i hvilket garn den andre strikket av, eller hvor det var kjøpt så kunne me slippe slike oppvasker som dette 🙂 Ja og du? Husk nå i allefall at ARBEIDSPENGENE for å strikke en genser er akkurat den samme uansett hvilket garn du måtte bruke…. Det er farlig mange som enda ikkje skjønner det…
Bare en siste lille ting…Det er ikkje en selvfølge at alt eg skriver dreier seg om meg selv, at det er mine opplevelser. Men, eg har evnen til å se hva andre sliter med og tar veldig ofte til motmæle om eg ser noe eg syns er urettferdig! Det kan være like mye på nett som i RL. I steden for å sende meg lange meldinger å fortelle meg om min oppførsel og at du mener mine meninger er på helt på tryne, syns eg du skal feie for egen dør først og når du så har roet deg ned kan me ta en prat 🙂 Deal?
Lenge har me visst at det faktisk er voksne folk som er de aller verste på nett og da spesielt i diverse kommentarfelt! Man skulle gjerne tro at jo større man er som blogger jo mer forsiktig er man, men neida, sånn er det dessverre ikkje! Trikset for høye listeplasseringer er å hause opp horden sin, ja man trenger bare slenge inn en fyrstikk så brenner et helt kommentarfelt, mens forfatteren av Norges
(Eller, Blogg.no) største blogg lener seg tilbake.
I denne situasjonen er eg ikkje redd for å si at eg HEIER på Kjerringtanker, uten tvil! At “motstanderen” hennes har en horde på ca 50k tilhenger skremmer ikkje meg, og ikkje tror eg Kjerringtanker hever noe særlig på bryna heller. Men NOEN ganger må man bare si fra, om ikkje annet være en moralsk støttespiller for
å vise at man ikkje syns at DETTE er greit!
Hvis du leser teksten på bildet øverst i dette innlegget så ser du Reglene som er lagt av Blogg.no. (Teksten står under ALLE kommentarfelt, men som du kommer til å se er det alt for mange som overser det!) Det er ganske tydelig hva som gjelder, ikkje det? En leser kan skrive hva hen vil i et kommentarfelt, men EIEREN av bloggen SKAL moderere om noe er helt spinngale. Gjør man ikkje det, ja så kunne man like godt skrevet det selv, skjønner?
Vel, la meg nå presentere et knippe av noen kommentarer hentet fra nevnte “Blogg.no største blogg og FB side” – Her snakker me stygge personangrep som hen lar stå for alle til å lese.
Dette skriver hen selv, øverst i eget kommentarfelt ⇑ men like fult får bla disse kommentare stå:
Sånn ca gj.snitts alder på disse leserene er i allefall +45. Altså, voksne folk. På en måte skjønner eg jo at de skriver som de skriver, spesielt når du under her kan leser hvordan hen selv svarer Kjerringtanker i sitt eget kommentarfelt! ⇓
BRAVO (<–ironi…) ikkje sant!?
Bare et TIPS til nevnte Toppblogger: Er det en person du ikkje ønsker i kommentarfeltet ditt så er det easy fix! Blokkér IP-Add`n –
Tror det er ca 3-4 klikk, det klarer vel selv du?
Tror ellers du kan hente litt tips fra Dette Innlegget, hvis ikkje får du jo gjøre som du selv anbefaler andre å gjøre: Scroll forbi og la vær å lese, men du bør virkelig passe på ditt eget kommentarfelt,
folk har blitt utstengt for mindre enn det før.
Hmm eg har mine egen meninger, eller synspunkter om du vil, og DET tenkte eg å dele med deg nå. Litt for å få bekreftet om du er enig eller ei…Eg har snart blogget i 15 år så sånn sett er eg jo for veteran å regne, og eg har sett/lest det meste. Det har vært MYE som ikkje burde vært på “trykk” i det hele tatt…Det ene togkræsjet etter det andre har vært innom, rasert litt på lista for så å bare forsvinne…det er alltid et togkræsj i farta for å si det sånn…
Uansett hvor du ligger på den der Topplista så mener eg at DU som blogger skal være ydmyk! Hvorfor? Jo ganske enkelt fordi DU hadde ikkje vært på den lista om du ikkje hadde lesere, ikkje det? Den dagen DU tar leserene dine for gitt kan du bare smække sammen Pc`n og droppe bloggen! Den dagen lesertallet daler kan du kun takke deg selv og ikkje skylde på leserene. Dessuten er det lite smart å lure leserene din, du lover noe, men leverer det stikk motsatte – Det straffer seg i lengden…Det kalles clickbait…
Om du har 10 eller 10 000 lesere så er alle like viktige.
Om du velger å henge ut en leser fordi du ikkje er enig i en kommentar (Det er veldig sjeldent at en kommentar skrives pga sjalusi…bare nevner det) ja så må du tåle pryl og ikkje trekke offerkortet fortere enn fy. Noen bloggere har visst uendelig mange offerkort. Sannheten er den at me har alle opplevd ting gjennom livet som gir oss rett til å bruke offerkortet, men det er likevel sjeldent en god nok grunn til å bruke det. Ta heller en god og saklig diskusjon om det er det som må til, gjerne på “kammerset” og ikkje i et kommentarfelt (Verken ditt eget eller andre sitt) Det lønner seg aldri å være nedlatene i forhold til et andre mennesker. Problemet er at de færreste bloggere har utviklet evnen til å skjønne hva (god) konstruktiv kritikk er? Det havner som regel rett i Hatskuffa hvor resten av Nettrolla ligger – ALT i samme skuff!
En annen ting, skal du lyve, ja så for gudsskyld husk hva du løy om. En god bloggleser har hukommelse som en elefant! De glemmer aldri. Innrøm en feil, ikkje sno deg unna, da kan du også bare legge ned med en gang. Leserene dine er ikkje dumme selv om du syns de er en gjeng nikkedukker som bør spy hjerter. Ikkje krev for mye av leseren dine, vær takknemlig for at de i det hele tatt stikker innom, hver dag, kanskje flere ganger om dagen. Vis dem takknemligheten, mange bloggere krever alt for mye uten å gi noe tilbake. Ikkje vær en sjølgod blogger…det blir fort meget usmaklig…
Ikkje produser det ene innlegget etter det andre for å fortelle hvor jævlig forbanna du er fordi noen skrev noe som ikkje falt i god (riktig) jord, det virker bare veeldig patetisk. Slutt å kveruler og ikkje bruk landsdelen du bor i som unnskylding for å være en *Pip-Pip*, mest sannsynlig har man jo lesere fra hele landet. Dessuten er alle lesere forskjellige…noe man også burde tenke på. Ikkje minst; slutt å skyld på alle andre om du blir forbigått på lista…ingen har enerett på en god listeplassering. En god plassering er ikkje ensbetydene med
å være best uansett hvor på lista man befinner seg.
Ikkje heng ut andre blogger (Å nei, dette er ikkje selvmotsigende!) selv om de er konkurrenter – se på de som dine kollega, fremhev dem uten å forvente premie.
Det kalles som sagt å være litt ydmyk…
Vel..skulle du likevel føle deg truffet av dette så er det kanskje på tide å gå i seg selv?Muligens legge om strategien eller gå tilbake til kjernen som gjorde nettopp din blogg verdt å lese?Kjenner flere bloggere som burde tatt til seg noen av mine tanker…og ikkje bare du…
Alle som noen gang har spurt om hjelp vet hvor vanskelig det er! Det sitter langt inn! Det som gjør det noe lettere er at eg spør på vegne av andre. Dere som kjenner meg vet eg er gift med Ali som er libaneser. Me har en realitivt stor familie hjemme i Beirut. De har alltid klart seg selv, men me har alltid, i alle år, bidratt litt bare fordi me har vært fraværende så lenge me har vært gift (30 år).
Situasjonen hjemme i Beirut nå, er som følger: Eg har 2 ugifte svigerinner som bor hjemme i barndomshjemmet (En liten leilighet i ei blokk) 2 andre svigerinner er gifte og klarer seg greit, de 2 brødrene er også gift. Har en til svigerinne til, og hun har alltid hatt det veldig vanskelig bla med alvorlige sykdommer. Brødrene og de gifte svigerinnene har alltid bidratt i fellesskap slik at alle har det godt. Pga Corona er nå begge brødrene og mennene til søstrene uten jobb og inntekt, dette går utover hele familien. Nå begynner det å bli krise…
Det er liksom bare trist og veldig vondt…
Siden eksplosjonen i havneområdet i august i fjor har alt bare gått nedover. Da havna eksploderte ble alle vinduene til de 2 søstrene som bor alene blåst inn, dette kostet dem dyrt. Priser på alt har blitt helt hinsides
og valutakursene i forhold til dollar/lire er umenneskelige.
Mat har f.eks alltid vært billig, men nå er det blodpriser på alt!
Da det i havna skjedde i fjor var det mange som spurte om eg visste hvordan man kunne hjelpe, ganske mange tilbudte seg å hjelpe og sende oss penger som me kunne formidle, men da takket eg nei fordi det så ut til at dette skulle gå fint. Det går slettes ikkje bra lengre…
Eg har for aller første gang startet en SPLEIS og det er kjempeskummelt! Men eg håper at eg kan klare å samle inn noe slik at de i allefall kan klare seg noen måneder, kanskje ut året? Ali er i grunnen klar for å reise, men Corona situajonen i Libanon er grusom så han får rett og slett ikkje lov til å reise!! Håper at pandemien kan komme under kontroll, spesielt i Libanon slik at me fysisk kan prøve å få hjulpet litt, men som sagt; Det er så vanskelig…
Har du muligheten til å hjelpe litt så vil me være evig takknemlig ♥ Spleisen som eg har opprettet finner du HER INNE (<—Håper denne linken ble riktig, gi i såfall beskjed om noe er feil) –
Setter også pris på om du vil dele den hvor enn du måtte ferdes på nett.
Sier bare Tusen Tusen Takk for at du leste hva eg hadde på hjerte ♥
Noe du lurer på, spør meg!
Mye har skjedd den siste tiden og eg gleder meg til fremtiden! Du som leser meg jevnlig vet at eg skriver lite om familiemedlemmer – bortsett fra enkle hverdagslige ting, ingen blir på noen måte utlevert verken på godt eller vondt, men NOEN nyheter må eg dele! I dag er en sånn dag, og eg er så lykkelig ♥
Amira har funnet seg den personen hun ønsker å tilbringe resten av livet sammen med; Eirik ♥ I dag satte de på seg ringene her hjemme, og i morgen flytter de sammen ♥ Eg gleder meg så masse til alt som måtte komme, dette blir spennende! Tenk, me har fått oss en svigersønn! Ikkje bare det, men det følger jo også med en familie!♥ Selve bryllupet skjer senere i år så eg håper at corona`n letter og at det blir mulig å kunne feire skikkelig 🙂 Det blir også bryllup og feiring i Libanon så fort det lar seg gjøre ♥ Dette er stort, større enn det mange vil tro ♥
Nå skal eg bare lene meg godt tilbake, legge beina høyt og nyyyte! 🙂
Hva tanker gjør du deg om mennesker som mer eller mindre bor på gata? Mennesker som tigger? Mennesker som er avhengig av at andre rekke ut ei hånd? Eg VET at mange, skremmende mange faktisk ser på disse menneskene som avskum og noe som bare burde vært stablet en helt annen plass enn der de oppholder seg.
Har du noen ganger tenkt at det er et menneske som sitter, eller ligger der? Det er et menneske med de samme følelsene, ønsker og drømmer som deg og meg, kanskje i en mindre skala enn det me andre drømmer om, men det er like fult drømmer og ønsker. Drømmen om et bedre liv.
Hvorfor et mennesket har endt opp på gata kan være så mangt, det er heller ikkje et tema her.
Mange av oss er faktisk KUN et par lønninger fra å havne der selv, tenkt på det?
Noe me mennesker tviholder på er verdigheten og en viss grad av stolthet, ikkje det? Det samme gjelder de fleste, om ikkje alle av disse menneskene også. Du tenker gjerne at de må ta til takke med hva som helst bare fordi de lever slik de gjør? Det er selvforskyldt derfor fortjener de ikkje bedre? Snu på flisa, hva hadde du funnet deg i?
Du som følger meg vet at eg den siste mnd ca har samlet inn varme klær til mange av disse menneskene, da i første rekke ull. Givergleden har vært stor og det har vært en glede å levere klærene videre. Har fått tilbakemeldningen fra bla Kirkens Bymisjon om at alle klærene henger nå på nye eiere og alle var veldig fornøyde – Det varmer nå i allefall mitt hjerte!
Etter dette har eg vært ute på innsamling flere ganger og i dag tømte eg sekkene eg har fått ut på stuegulvet her for å sortere Mann/Dame/Barn, men i dag ble det kun 2 katergorier: “Søppla” og “Kanskje som gulvfille”!! DET gjorde meg trist og forbanna!! For det første så lukte innholdet i sekkene vondt, klærene var skitne, masse stygge flekker, hull i bukser, ødelagte glidelåser og mange single, skitne sokker, ja i det hele tatt ingenting eg ville brukt, og langt mindre gitt videre til andre. Det som undrer meg er;
Hva tenker personer som vil gi meg noe eg kan gi videre til mennesker i en sårbar situasjon?
At det er OK å tømme skittentøykurven i en sekk og be meg hente den??
Det er det samme når me mater fuglene: “Ville du ikkje spist det selv – IKKJE gi det til småfuglene!”
DETTE ER FLAUT!
I morgen skal eg inn til et Krisesenter i Stavanger å levere ca halvparten av Disse Flotte og den andre halvparten skal eg levere til Frelsesarmeén og eg gleder meg! Eg gleder meg fordi eg VET at dette virkelig
er noe som noen kan få gleden av å bruke!
